KJÆRE dommere, jeg vil inledningsvis, og først og fremst takke organisasjonen MISS NORWAY for anledningen til å delta i denne konkurransen.

Det er en ære å ha vært med på denne reisen. Jeg er Andrea Garcia, 27 år og er fra Haugesund. Jeg er alene mamma, og har ei datter på åtte måneder, å er pr i dag i full mamma permisjon. Jeg er veldig glad i å reise, og bruker mye av tiden min på det, og er vandt til å reise på egenhånd. Jeg er elles veldig glad i personlig utvikling, og er veldig glad i å satse stort, samt prøve nye ting og ideer. Det å skape og være kreativ er noe jeg alltid har likt siden jeg var liten. Målene mine og ambisjonene mine har vært samme drøm hele veien, og jeg håper at MISS NORWAY kan være et springbrett.

LÆRERIKT.
Det har vært utrolig lærerikt og gøy å møte på så erfarne mennesker, samt den fine gjengen av jenter som er deltagere.
Jeg har hatt foten innen «bransjen" i flere år, og har holdt på med modeling freelance, jobbet med markedsføring via sosiale medier, og har selv prøvd meg innen det å drive eget. Da jeg på nyåret oppdaget MISS NORWAY, og fikk en forståelse over konseptet, ble jeg med engang dradd med. Da jeg skjønte at dette ikke bare dreide seg om skjønnhet, men også det å bli å være en independent kvinne med selvsikkerhet og som kan opptre som et forbilde for å inspirere andre, samt forstå og fungere i business livet. Skjønte jeg at dette er en å riktig mulighet for å både utvikle seg selv og et springbrett for videre ambisjoner. Miss Norway har gjort slik at jeg har vokst som person, og fått mer selvsikkerhet.

MISSE SKOLEN.
Det har vært fantastisk å være med på konkkuransen og sålangt har jeg deltatt på catwalk kurs og beauty-camp som tok plass i Oslo. Misse Skolen har vært det kjekkeste og lærerikeste under hele deltagelsen. Det å bli lært opp av profisjonelle har vært kjempe gøy, vi har også vært så heldig å fått hilst på tidligere «MISSER» som har vært så fantastisk. Første gangen hele gjengen møttes var i vinter på catwalk kurset i Oslo, det var lærerikt. Andre gangen vi møttes var på Beauty camp, det var veldig gøy da vi fikk øvd masse på gåing. Det å lære forskjellen på di ulike walkene har også vært veldig intressant.

HJERTESAK.
Adopsjon, da vi skulle ha en sak som vi brenner for og som man selv ønsker putte i lyset og få frem sitt budskap. Var valget veldig lett, ikke bare er det en sak men også mulighet til å få frem litt av min personlig historie og erfaring rundt det å selv være adoptert. Jeg har bodd på barne institusjon som et lite barn, og har opplevd alt fra sult til for lite omsorg. Jeg vokste opp i Norge og hadde en veldig fin oppvekst her. Likevel har adopsjonen vært pregende, jeg har alltid hatt et behov for å få større kjennskap til min identitet, hvem jeg er, hvor jeg kommer ifra. Da jeg var 18-19 år fikk jeg kontakt med tre andre adopterte jenter som jeg har vokst opp med, vi gikk inn for at vi sammen skulle leite etter biologisk opphav, og startet reisen sammen. Vi fant biologisk familie, og jeg valgte reise ned å besøke dem, samt noen år senere tok jeg gen test for å finne ut mer kring mine røtter. Jeg har siden jeg var ung hatt god psykolog støtte av en av landets ledende på adopsjon, jeg ønsker å være åpen om baggasje som kan være pregende, og i mitt tilfelle har jeg hatt behov for støtte for å få en større forståelse på meg og min fortid på barnehjem. Jeg håper at jeg kan hjelpe og inspirere andre adopterte som gjerne sitter med spørsmål eller ikke helt vet hvordan di skal gå frem når det kommer til sin egen adopsjon. Når det kommer til samfunnet og hvordan vi kan endre holdninger så har vi en jobb å gjøre, det å være adoptert, møtes man ganger med negativitet, og det må vi snu. Det er mange barn som står for adopsjon, som bor på barnehjem, mitt ønske er selv å bidra og få andre til å bidra slik at leve situasjonen på barnehjemmet blir best mulig.

Jeg har satt opp en spleis, og håper at vi sammen kan bidra til bedring av barnehjemsbarns situasjon. Jeg venter på videre møte med verdensbarn ang et mulig samarbeid for adopterte og adopsjonsland. Denne høsten og året fremover håper jeg at jeg kan selv starte en organisasjon og forhåpentligvis få reist ned til et av landene som har adopsjon og barnehjem å hjelpe.

VELDEDIGHET, SPONSOR, MEDIA.
Jeg har jobbet litt med veldedighet, og var på marine rydding, noe som var veldig gøy da det var overaskkende hvor mye søppel som faktisk befant seg langs kysten og i naturen. Jeg har hatt størst fokus på sponsorer, og har skaffet meg sponsorer som skal skrives kontrakt med fortløpende. Når det kommer til presse så har jeg valgt å spare alt dette til siste lit, grunnen for dette er fordi jeg har bemerket meg at etter man har hatt et intervju og media oppslag så er det ikke alltid sikkert en får mulighet eller at dem ønsker skrive igjen. Derfor ønsker jeg å poppe frem så mye over alt rett før finalen, slik at jeg blir lagt merke til. Det er lettere å huske meg når det er så ferskt. Denne uken blir spennende, når det kommer til sponsor og media.

KJOLER OG PLANLEGGING.
Det har vært veldig gøy å jobbe med glitter og glam, og kjoleprøving skal skje 1 august i Oslo, så jeg gleder meg til å prøve to av kjolene jeg skal ha på finalen.
Nå jobbes det med øving på catwalk, siste innspurt med sponsorer og media. Jeg er i Oslo fra 1 august og er så klar for å freshe meg opp til finalehelgen, med alt fra hår, vipper, negler, and you name it.

VEIEN VIDERE.
Jeg håper at jeg får jobbet videre med min hjertesak da dette har vært noe jeg har brent for hele livet, jeg håper også fremtiden vil gi meg muligheter til å støtte og hjelpe ikke bare barn men også dyr!
Modeling er noe jeg kommer til å fortsette med og satse enda mer enn tidligere. Jeg går fortsatt i mamma perm og har utrolig mye tid til reising og satsing videre i karrieren.

Tusen hjertelig takk for at du har fulgt min vei, og jeg håper å se akkuratt deg på finalen den 5 august, på DOGA. kjøpe billett Design og arkitektur Norge, Hausmanns gate 16 i Oslo: Oslo. https://www.deltager.no/event/miss_norway_finale_5_august_2023_05082023#init

STEM:

Lørdag 27 mai var jeg med Marin Recovery for å samle opp plast og søppel fra havet, som har samlet seg langs kysten. Det var nydelig vær i går, så jeg og min datter spaserte bort til en bukt like ved Dvergsnes hvor vi bor, og møtte gjengen fra Marin Recovery. Veldig koselig gjeng, som er aktiv og dyktige plastikk ryddere. 

Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så mye søppel å finne, alt mulig rart som har blitt strandet inn fra havet. Tenk at vi mennesker kaster ifra oss så mye, og tenker "jaja, her kan jeg kaste det, det er på havet, det forsvinner nokk, ingen som legger merke til det" ALT dette skyldes til havn, og kommer tilbake...

I mine øyne skulle det vært obligatorisk for hvert menneske som er myndig å plukke søppel minim 1 tm i hvert kvartal, vi alle lever og er skyldig i forsøplingen rundt oss. Det går ut over både miljøet og naturen rundt oss, dyrelivet både til havs og på land, samt oss mennesker. så mye avfallstoffer som ikke hører hjemme i naturen. 

Vi fikk samlet hele 51 kg plastikk/søppel, noe som er ganske mye til å være så lite området, da kan man tenke seg hvor mye søppel som faktisk ligger rundt kysten når hele 51 kg lå bare på denne lille bukta. 

Det var veldig givende og meningsfullt å være med i går, det å bidra til at det blir bedre er noe jeg håper jeg kan lære min datter at er viktig! Det var verken krevende, eller tok mye tid, og jeg anbefaler virkelig alle til å melde seg frivillig til å være med på denne felles dugnaden. Å husk, å gjøre noe godt vil alltid gi et positivt utfall, så å bidra der en kan bidra, er på alle mulig måter et big win :D 

 Pressen/avisa var faktisk med oss også, så jeg skal linke til oppslaget neste gang jeg har vært på rydding. 

Ta en titt på disse videoene, håper det kan inspirere deg til å ville være med å ta et tak for miljøet rundt oss. Nå som det er sommer og vi bruker mye tid ute, er det ikke mye hyggeligere å sitte v kysten hvor det er ryddig, og ikke forsøplet med masse søppel. BLI MED DU OGSÅ! Håper vi ses på neste rydding :D 

https://www.youtube.com/watch?v=g7ESAvHNjGM
https://www.youtube.com/watch?v=RPjs_BIXQqE
https://www.youtube.com/watch?v=c1E4mFQYTZ0
https://www.youtube.com/watch?v=4WNooLljEJ4

Instagram: https://instagram.com/marinrecovery?igshid=MzRlODBiNWFlZA==
Facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100064615034629 

Ser frem mot neste gang! 

Hei, jeg bare må titte innom hit med en photodump av 17 mai som var i år, det var virkelig så nydelig vær og vi hadde en super fin dag og feiring med venner. God frokost på terrassen, hvor vi etterpå dro en tur til Kristiansand sentrum, også fyret vi bål-panne på kvelden.

Dette var A sin første 17 mai, og selvsagt hadde hun bunad/fest drakt på seg, min bunad manglet rens, så jeg fikk ikke brukt den i år. Jeg har en nydelig Rogalands bunad, som jeg er veldig stolt over, det er min mor som har sydd den. Vi har faktisk alltid hatt bunader fra vi var små. Så neste år får A sin første ordentlig bunad som er hardangerbunad :D 

I 1996 ble jeg født, og bodde på barne instutisjon i byen Arad i Romania.
En av di siste puljene som fikk kommet til Norge. Året var 1998. Adopsjon samarbeidet mellom landene Romania og Norge ble lagt ned like etter jeg hadde min ankomst til Norge.

Som jeg sa i min intro, jeg ble adoptert og fikk livet som den største gave, jeg er veldig takknemlig for å ha vokst opp her i Norge. Som jeg mange ganger har tenkt så er jeg glad for å være adoptert enn abort.

DETTE bildet er det første bildet som ble tatt av meg noengang, det er det bildet som foreldrene mine fikk av meg da papirene mine ble sendt til Norge, igangsettelsen. (Jeg har faktisk aldri sett meg selv mindre enn på dette bildet, og dette er det eneste som finnes av meg som ikke er tatt av mine foreldre) 

Institusjon:
Mørket…. Understimulert av omsorg, ingen kjærlighet, alt for lite mat, som igjen ble til sult og underernæring, kalde dusjer, mange barn i et å samme sprinkelseng er bare noe av det. Vi var mange barn på barnehjemmet og det var flere avdelinger. Da mine foreldre og andre foreldre kom for å hente barna sine, var alt under veldig regime og kontrollert. En fikk ikke lov å gå å kikke fritt rundt på barnehjemmet, samt dem fikk veldig begrenset tid sammen med oss. Hver foreldre fikk informasjon om barnet dem skulle hente, alt i fra helse opplysninger, bilde, størrelse etc, det har vært flere tilfeller hvor informasjon i papirene ikke har stemt, og i mitt tilfelle stemte ikke hvor stor jeg var, jeg var veldig mye mindre enn hva som var nevnt. Dem hadde ikke helt stell på sysakene sine om man kan si det slikt, mye underbemanning som gjorde at det ble kluss, ettersom vi var veldig mange barn på institusjonen. Det var et par foreldre som fikk utlevert feil barn til og med. Jeg har også hørt at meste parten av ting som ble sendt ned fra foreldre som skulle til barna, ble tatt til dem som jobbet på barne hjemmet istedenfor til oss barna.
Når kommer til helse og utvikling, så lå samtlige vell å merket langt bak skjema. Vi var underernærte, pga lite mat og sult.  Det førte til at motorikken på meg var veldig dårlig, jeg kunne ikke gå og beina mine spriket til siden, da jeg hadde gått med tøybleier som var alt for stramme. Her var det mye å jobbe seg inn for å komme seg oven på både vekt gang og det motoriske.

Hjem til Norge:
Mars, våren 1998, en ukes tid etter å ha vært i Romania fikk foreldrene mine endelig reise hjem med meg. Jeg ble fortalt at noen i nær familie ble veldig sjokkert da dem så hvor liten og underernært jeg var, det ble tvil på om jeg faktisk kom til å klare meg bra. Men det tok ikke mange ukene før jeg hadde lagt på meg, og begynte fungere bedre. Grunnet underernæring og lite omsorg trengte jeg veldig ekstra av dette når jeg kom hjem. Vi fikk god oppfølging og veiledning fra sykehuset for å få et sunnere og bedre utgangspunkt. Det å være adoptert og ha bodd på institusjon i starten av sine første leve år, setter gode spor hos noen og andre ikke, jeg var nesten 2 år, hjernen vår utvikler seg masse frem til en er to år, og fra en er to år kan en begynne å huske, den delen av hjernen som bevist husker er utviklet nok til å huske fra man er to år, så alt fra barnehjem tiden er ting jeg ikke kan huske bevist men under bevist. Det er veldig invidduellt forskjellig hvordan ting påvirker i det senere liv. I neste innlegg skal jeg fortelle om hvordan det har vært å vokse opp i Norge som adoptert, hvordan det på utsiden(environment)har påvirket, og hvordan det kan påvirke, vi har alle ulike historier og ulik grad av hva og hvordan.

Dette er hvordan adopsjon i østeuropa var i 1990-tallet, håper det gav en innblikk og intryk.
lots of love, A. 

Hei alle fine lesere! 
Jeg tenkte å dele hjertesaken min, jeg deler dette opp i flere deler, personlig adopsjons historie, hva jeg har gått igjennom, deretter tenke jeg snakke litt generelt, samt om hva en kan gjøre og forbedre. 

Håper også å få opp en veldedighets innsamling som skal til barn og dyr som er hjemløse/bor på institusjon. 

Ser også frem til å møte pressen når jeg reiser vest over i juni, for å snakke om saken min og deltagelsen og veien mot finalen. 

Jeg håper dere har en superfin fredag og at solen skinner like mye hos dere som her i Kristiansand. 

Hei alle dere fine lesere! 

Da er alt av innhold til finale uttaket levert! Det har vært litt av en reise så langt! Jeg vil bare takke alle som har støttet meg, hjulpet meg på denne veien, det har vært veldig gøy å være med så langt, jeg håper veien går videre til finalen! Jeg har veldig konkurranse instinkt, så målet er jo å komme hele veien. 

Det har vært utrolig kjekt å ha med seg min 5 mnd gamle datter, hun er så tålmodig, snill og bare super å ha med seg i et slik liv jeg har, dette gir meg så mye motivasjon og gut til å gjennomføre så godt jeg kan, min karriere er vår fremtid. 

Fremover vil fokuset være på gåing(catwalk) og jobbe med sponsorer samt lyse opp i media!
Jeg kommer også til å jobbe masse med hjertesaken, og jobbe med partnere rundt prosjektet jeg har på det. Håper vi ses i finalen!! Lets go :D