Natteravnene er en gruppe mennesker som går sammen på kvelds- og natterstid i lokalmiljøer rundt omkring i hele landet. Når man går natteravn ønsker man å vise spesielt barn og unge, men også voksne at man er tilstede. En natteravn er en man kan henvende seg til dersom man trenger det. Målet til natteravnene er at de som er ute skal kjenne seg tryggere, og at deres tilstedeværelse forhåpentligvis fører til mindre rus og vold.

Her er jeg nettopp ferdig med kveldens runde rundt i sentrum.

Et bilde fra underveis på runden vår.

I går var pappa og jeg ute og gikk natteravn sammen med en til på Bjørkelangen. Det blåste og regnet veldig. Derfor var det lite folk ute. Likevel var det fint å ta seg en runde rundt i lokalmiljøet med vestene på, og å vite at vi var der for de som måtte ønske å ta kontakt. Jeg synes det var en fin måte å bidra som frivillig i lokalmiljøet på og jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme. Selv har jeg bare gode erfaringer med natteravnene fra tidligere, så det var fint å kunne bidra positivt for andre. Det føles også bra å vite at man er der for de som enten er ensomme og ønsker å slå av en prat, eller for de som er i en situasjon der de ønsker hjelp fra en voksen person.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

Hei alle fine dere!

Jeg har bestemt meg for å gi Miss Norway deltaker plassen min til noen andre! Dette gjorde jeg fordi det er viktigere for meg å priotere skolen min atm. Jeg går realfag og det krever mye tid. 

Jeg lover at dere vil se meg igjen på Miss Norway neste år eller om to år<3

Jeg ønsker alle andre detlakere masse lykke til, dere er vakre alle sammen!

Klem fra meg

Gjerne følg meg på instagram!

Instagram

Contact me here:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

De gode frivillige i Varmestuens Venner Stavanger

Hei flotte lesere <3 

Håper alle sammen har en fantastisk fredag!

Mitt første frivillighets arbeid

På tirsdag 19. januar.2021 var jeg så heldig som fikk lov til å være frivillig i Varmestuens Venner Stavanger, for en opplevelse! Jeg har fulgt dem en stund på Facebook, så jeg har lenge vært klar over det fantastiske arbeidet de gjør i Stavangers rusmiljø. Men jeg har aldri vært på huset og sett hvordan de jobber, noe jeg fikk oppleve på tirsdag. Jeg må bare si at jeg er UTROLIG imponert! Hvordan de jobber dag ut og dag inn for å gi støtte og mat til dem som har falt litt utenfor samfunnet. Det er ingen dømming eller fordommer alle er velkomne uansett hvordan de havnet i den vanskelige situasjonen. 

Litt om Varmestuens Venner

Varmestuens venner Stavanger er en frivillig organisasjon med en ansatt daglig leder. Da deres mål er å gi omsorg, mat og klær til de som sliter med rusmidler. Varmestuens venner har vært drevet helt siden 1973 og ble stiftet av ekteparet Gerd og Evald Høiland, nå er det tatt over av sønnen Geir Høiland.  Som er daglig leder på huset, sammen med Geir og Åse (konen)  har han fått med hele familien som frivillige. Sammen opprettholder de mottoet til Varmestuens venner: La oss leve for hverandre! 

Min opplevelse

Jeg ankom stedet kl 11.00 på tirsdags morgen, der ble jeg tatt i mot i døren av Geir som åpnet opp til meg. Når jeg kom inn i stuen satt alle de frivillige og snakket. vi hilse alle på avstand (korona regler) med likevel var det en varm velkomst. 

Jeg ble tilbudt kaffe og vi snakket litt rundt huset og temaer om rus. Det triste og mest rørende for meg var at langere for narkotika ofte henvender seg til barn i 13-14 årsalderen, fordi barn mottar ikke noen politi straff om de blir oppdaget. Dette synes jeg er meningsløst og utrolig trist.. Tenk at voksne jobber for å rekruttere barn for å selge narkotika for dem! De som rekrutterer barn velger ofte noen som er sårbare fra før av, eks: Barn som er utsatt for mobbing.  Dette mener jeg er et STORT samfunnsproblem som må bli satt mer lys på. 

Men over til det mer hyggelige! Jeg var med å lage dagens middag med Åse, som var kjøttkaker, grønnsaker, stekt løk og remulade. Som dessert var det gulrot muffins med krem.  Noe som falt godt i smak hos de som kom, de fikk også servert varme drikker. 

Grunnet korona er ikke huset åpent for brukere, så all serveringen gikk gjennom vinduet på kjøkkenet. 

Nå som jeg har fått møtt denne fantastiske gjengen ble jeg litt overrasket over at de måtte kjøpe alt selv! Varmestuens Venner mottar ikke statlig støtte som mange andre organisasjoner får. Noen ganger er det privatpersoner eller bedrifter som hjelper til med å “sponse” matvarer eller gir penger. Før korona kunne de motta rester fra julebord og hoteller, men nå er det ingen ting som blir gjennomført. Så hvis har masse mat til overs eller ønsker å gi noe, vil jeg anbefale deg sterkt og gi det til Varmestuens venner Stavanger. 

Men alt i alt hadde jeg noen fantastiske timer på huset der jeg lærte så mye! Tusen takk Varmestuens Venner for at dere ønsket å ta i mot meg. <3 Du kan følge Varmestuens Venner på facebook HER.

Håper dette falt i smak hos dere ♥ I mellomtiden til neste blogg innlegg følg meg gjerne på mine sosiale medier: Instagram & Facebook

 Ønsker du eller din bedrift og samarbeide med meg? Kontakt meg gjerne på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Heey, håper alle har det bra <3 

Tenkte å fortelle litt om shootene jeg har hatt under lockdown perioden. For å være helt ærlig så kan hvem som helst være/bli modell. Man må ikke ha den perfekte kroppen eller hudfargen. Jeg er ikke noe lys i huden selv. Det er mange som har noe imot hudfargen min, jeg har selv hørt mine "venner" slenger ord om hudfargen min til og med. Det var en periode jeg tok alt nært, alt der folk sa. Hudfarge har ikke en dritt å gjøre med personlighet eller for den man er. De som kommenterer på andre er ikke noe bedre selv. Jeg har hørt mye gjennom livet mitt, og det er mye jeg fortsatt hører. Det er ikke alltid ting blir slikt, verden snur om 1 dag. Det skjedde i livet mitt. 

Så alt dette startet jo i slutten av februar 2020. Jeg ble kontakten av en fotograf som lurte på om jeg kunne være modell for tradisjonelle klær. Jeg sa ja med engang. I og med at jeg flyr frem og tilbake fra Polen så ble shooten utsatt til mars. Endelig kom dagen, jeg husker at jeg ble hentet kl 9 på en lørdag og jeg var så sjenret, hahahaha. Vi ble ferdig med shooten innen par timer. Fotografen har masse erfaring og er kjempe flink! Jeg har takket ja på flere av shootene han har spurt. 

Jeg er jo tamiler og jeg elsker å bruke tradisjonelle klær. jeg syns sånn serr at man ser ut som desi prinsesse, hva sier dere? strukturen på klærne og alle de smykkene fanger blikket. Jeg har vært med på 4 forskjellige shoot, 3 av shootene var med samme person.

Siste shooten jeg hadde i 2020 så ble jeg kontakten av en talentfull MUA fra Ålesund som kom hele veien til Oslo, og den siste shooten fyf var den lengste også. Vi var 3 modeller og vi brukte 5- timer for å fikse oss, og selve shooten tok 6- timer. Jeg hadde ikke på meg sko under hele shooten, men nå husker jeg ikke hvorfor LOL! Jeg husker at jeg var drit sulten under hele shooten, trodde jeg skulle dø lixm -.- men når jeg så bildene og videoen så var det verdt å sulte og gå rundt uten sko, hahahha.  

Jeg har blitt kjent med flinke fotografer, sminke artister og modeller i 2020. Skal legge ut bildene slink at dere kan få se hvor bra alt bra, skal også legge til linkene til videoene <3

Mars 2020

Juni 2020 

Juni 2020

August 2020

September 2020, super kule og flinke modeller <3

September 2020

Show some love <3 

https://www.instagram.com/tv/CF_5pjSBp7R/?igshid=17j51xik5d9j9

https://www.instagram.com/tv/CB3RNYZBBUV/?igshid=ctxgkqufe6fq

https://www.instagram.com/p/CD9QYYvBr7_/?igshid=dwdr5w8ykw69

https://www.instagram.com/p/B9o6_ymBlMm/?igshid=uwao1hor95so

https://www.instagram.com/p/CF7CQsuBXqH/?igshid=16uginba4b4ha

Ikke glem å kontakt meg på mail ved spørsmål - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., følg meg gjerne på instagram Sharu98._

LOVE <3 

Hei, og god morgen alle sammen! Håper alle har hatt en fin morgen så langt <3

For noen dager siden var jeg så heldig at jeg fikk snakke med en av journalistene i VTB, Aslak, i et veldig coronavennlig intervju! Det foregikk over meldinger, og jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet ble :) Må også få skrytet litt av Aslak, som var superflink og fin i intervjuet, og gjorde det til en utrolig hyggelig opplevelse!

VTB er jo "sjølvaste lokalavisa" i bygda mi, Seljord, og jeg er oppvokst med å lese den hver gang den kom ut. Sist jeg var med i den var for mange år siden, da jeg spilte teater, så det å kunne få være med igjen og denne gangen få sette fokus på hjertesakene mine, er utrolig stas!

Intervjuet finner du i dagens utgave av papiravisa Vest-Telemark Blad, men også i e-avisen deres på nettsiden deres; https://eavis.vtb.no.

Igjen, tusen takk for et fint intervju, og så håper jeg du har lyst til å lese <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33 

Hei folkens,

Hvordan har uken deres vært? Jeg har i aller fall hatt en ganske grei uke, har fått gjort en del. Men jeg kjenner at nå blir det godt med helg! Jeg gleder meg til å kunne sove litt lenger og slappe litt mere av, selv om jeg har en del skole å gjøre til neste uke.

I dag så tenkte jeg å skrive litt om hvordan det har vært å vokse opp på en så liten plass, når jeg har så store drømmer. Det er litt morsomt å tenke på egentlig, at jeg egentlig kunne vært en helt annen person i dag om jeg hadde blitt påvirket av miljøet rundt meg. Jeg har jo selvfølgelig tatt vare på egenskapene som bygda har gikk meg opp gjennom årene. Men om du for første gang møter meg på gata, så er ikke "bøgda jente" det første du tenker om meg.

Å ha vokst opp på bygda har egentlig begrenset litt både mulighetene mine, utstrålingen min og det å føle at man passer inn. Ikke ta meg feil - jeg elsket det. Men når jeg gikk på en så liten skole, og bodde på en plass med så lite folk, så var det veldig enkelt å komme inn i den fellen der du ikke tørr å skille deg ut. Alle kjente hverandre og visste alt om alle. Det var jo oftes bare noe positivt, alle var en stor familie. Men det kunne også bli litt mye.

På ungdomsskolen var jeg ofte den som gikk med heler på skolen og pyntete klær. Alle gikk i joggebukser og kunne ikke brydd seg mindre, men jeg elsket å ordne meg. Jeg snakket alltid om fremtiden og ting jeg likte, men følte ikke helt at noen hørte på meg - på den virkelige meg. Jeg følte jeg bare var et ansikt, men ikke en sjel. Jeg var jo alltid med på alt, og hadde mye å snakke med alle om, og jeg var som oftes med på mye forskjellig. Jeg hadde bestevenner og vi hadde felles interesser. Jeg hadde det jo ikke alltid like lett gjennom oppveksten, det var jo ofte mye drama, utestenging osv. men det er ikke noe jeg har latt gå inn på meg, jeg føler det er en del av å vokste opp, kjenne på både vondt og godt. Det har ikke så mye makt over hvem jeg er nå og mitt selvbilde, men det har lært meg å vokse som person og forstå at ikke alle har det like lett og mange har mye vondt i seg. Men selv om jeg for det meste hadde det fint, så følte jeg meg ofte alene, da ingen var som meg, det var rart å være meg?

Når jeg skulle begynne på VGS så gledet jeg meg veldig. Jeg så for meg at i byen så ville det være flere jeg passet inn med. Og det var det jo også. Selvfølgelig så var det ikke mange mennesker å velge mellom her heller, men det var mange ulike mennesker som  ga meg mye. Ikke minst de jeg gikk medier og kommunikasjon med, de forstod meg jo mye bedre. På skolen var jeg ikke den eneste som var glad i mote, jeg var ikke alene. Jeg føler jo ikke at jeg passer helt inn her heller, her er de veldig opptatt av ting som jeg ikke føler jeg får noe ut av. Så jeg gleder meg jo til jeg skal studere, og finne mennesker som er litt likere meg igjen. Men jeg er jo fortsatt utrolig glad i de jeg har rundt meg nå, og jeg kunne ikke ønsket meg bedre venner. Selv om sjelene våres er helt annerledes, så gir vi hverandre minner, dype samtaler og lykke<3 

Noe jeg synes er morsomt da jeg snakker med vennene mine fra bygda, er at de alltid sier "du he nå blitt byjente no", men jeg har jo egentlig alltid vært det? 

Vil du samarbeide med meg? Ikke nøl med å ta kontakt! email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., Tlf: 97435364

Instagram: https://www.instagram.com/stephanylarosa/