Her for dere bikini bildene mine del 2 som vi tok inne. Her gikk jeg for forskjellige type bikini. Noen high waist bikini, badedrakt og en vanlig svart bikini. Til den rød tok jeg også på meg bikini sjal under. Og jeg hadde på meg andre type heler.

Som sakt samarbeidet jeg med fotografen Daniel H. Og jeg ble veldig fornøyd med hvordan alle bildene ble tilslutt.

Fotograf: Daniel H

PS!! Jeg har også fått min presentasjons video og jeg ble kjempefornøyd med hvordan den ble tilslutt. Så den kommer i neste innlegg!

Jeg har fått bikini bildene mine og jeg ble veldig fornøyd med hvordan de ble tilslutt. Som sakt samarbeidet jeg med fotografen Daniel H. Og bildene tok vi ute og noen inne. Jeg hadde på meg forskjellige bikinier og noen assessors som solbriller på hode og bikini jakke for å bringe litt mer sommer følelse. Vi tok bildene i ca 4 timer og jeg liker og posere og være foran kamera så jeg har hatt det veldig gøy mens vi tok bildene.  Jeg hadde på meg 2 forskjellige type heler en som er 13 cm og andre som var 14 cm.

Jeg vil takke Daniel H for de flotte bildene han tok og min mor for å ha sydd meg en fin bikini jakke, etter at jeg ikke fikk min i posten på grunn av coronaviruset.

Her for dere bildene vi tok ute. Så kommer det part 2 av bildene som jeg tok inne med andre type bikini.

Fotograf: Daniel H

Ha en fin påske alle sammen! 

Forrige uke hadde jeg det veldig travelt. Jeg filmet to dager på rad i ca 5 timer per dag til min presentasjonsvideo for finaleutakket. Jeg har fått sett deler av video og kan ikke vente til å få se sluttresultatet. Jeg samarbeidet med en i familien som er veldig dyktig på filming og redigering. Jeg hadde på meg 5 forskjellige antrekk med mine favoritt heler. Og vi fikk filmet ute hvor vi fikk fantastisk fint vær. Jeg fikk tatt noen bilder underveis så deler med dere dissen nå.

Etter jeg ble ferdig med min filming hadde jeg avtalt med fotografen min Daniel H om å ta bikini bildene mine. Vi tok noen ute og noe inne. Jeg hadde på meg forskjellige type bikinier. Og gleder med til å få dele disse med dere.

I tillegg til dette har jeg også øvd en del hjemme i gangen og gå catwalk i forskjellige type heler. Heler som er 12 cm helt frem til 18cm. Jeg elsker å gå i heler så har kost meg veldig imens jeg øvde hjemme med musikk på.

Jeg har også vært på foredrag med vinneren ifjor i Miss Norway Helene Abildsnes. Hvor jeg lærte utrolig mye om konkurransen og fikk masse tips både om Miss Norway og hvordan det var i Miss Univers. Så med denne muligheten vil jeg også takke Helene for å ha tatt seg tid til å ha foredrag for oss.

Det er kun 10 dager igjen så skal vi alle levere bikini bildene og presentasjons videoen for finaleuttak. Og jeg gleder meg veldig til å se andre sine også. Jeg syns at alle jentene har jobbet hardt og vært veldig flinke gjennom hele konkurransen.

Jeg er norsk, men jeg er også bosnisk. Som nevnt tidligere kom foreldrene mine til Norge som flyktninger. Jeg har bodd i Norge hele livet mitt, men røttene mine er fra Bosnia og Hercegovina.

Foreldre mine kom til Norge i 1992 og i 1993 som flyktninger. Her fikk de bo på asylmottak, med andre bosniere som også var på flykt. Og her møtes foreldrene mine og giftet seg og fikk meg og tvillingsøstera min.

Krigen i Bosnia og Hercegovina startet i april 1992 og varte til november 1995. Krigen dreide seg om kontroll over republikken Bosnia og Hercegovina, da den jugoslaviske staten gikk i oppløsning.

Krigen var den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig, og det regnes med rundt 100 000 drepte. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. En av de mest kjente hendelser fra Bosnia-krigen er Srebrenica-massakren i Juli 1995 da rundt 8 000 bosniere ble drept av serbiske militærstyrker.

Faren min på den tiden var bare 26 år gammel. Han ble holdt som en fange av serbiske soldater (fordi han var bosnisk), hvor han ble slått og fikk ikke mat.

Mens moren min var i en flyktningleir med min bestemor, hennes søster, tantebarna, onkelen og bestefaren min.

Det gikk dager hvor begge foreldrene mine hadde ikke mat å spise, hadde ikke et sted å sove, og levde i frykt om å bli drept av serberne. Hjemmene deres var ødelagt, og det hadde mistet alt.

Bosniske kvinner som bærer sine eiendeler flykter fra Jajce, Bosnia-Hercegovina 31. oktober 1992. Fotograf Riada Asimovic Akyol

 En FNs fredsbevarer fra Norge holder hjelmen sin når et  transportfly lander på Sarajevo lufthavn sommeren 1992. Fotograf: Mikhail Evstafiev

Hodeskalle til et offer for massakren i Srebrenica i juli 1995. Utmattet massegrav utenfor landsbyen Potocari, Bosnia-Hercegovina. Juli 2007. Fotograf: Adam Jones

Jeg vet om en sann historie om en kvinne som var bosnisk og var på flukt på den tiden. Hun hadde en nyfødt baby. Babyen gren og slutte ikke å grine fordi den var sulten og moren hadde ikke mat til å gi babyen. Så kom en serbisk soldat og tok baby fra henne og sa at han skulle få henne til å slutte å grine. Han kom tilbake noen minutter og ga baby til moren igjen. Og sa «sånt nå vil den ikke grine mer.» Han hadde drept en uskyldig baby og ga den til moren.

Dette er kun enn av flere sanne historier som har skjedd på den tiden. Og gjennom årene mine har jeg hørt så mange forferdelig historier. Jeg forstår ikke hvordan noen folk i verden kan være så slemme. Og alle disse historiene fikk meg til å tenke «Jeg vil ikke at flere mennesker skal oppleve det foreldre mine gjorde. Jeg vill få slutt på krigen. Jeg vil leve i et samfunn hvor alle er tygge. Hvor det ikke er bombing, skyting osv Jeg vil ha fred i verden!» Derfor valgte jeg å ha fred i verden som et av mine hjertesaker.

Srebrenica minneseremoni. Juni 2007. Fotograf: Adam Jones

Gravene til ofrene for massakren i Srebrenica i 1995. Fotograf: Michael Büker.

I dag er det fred i Bosnia og Hecegovina. I dag lever man ikke med den samme frykten lenger. Bosniere og serbere uttrykker kjærlighet og samhold med hverandre sammen med de andre balkanske landene over internett og i samfunnet.

Jeg har blitt oppvokst i et bosnisk hjem, men jeg hater ikke serberne. Jeg mener at alle serbere er ikke beby-mordere. Og alle bosniere som var aktive i krigen var ikke uskyldige i disse grusomme og umenneskelige handlingene. Og alle kroatene er ikke uskyldige eller skyldige i krigshandlingene som skjedde under den krigen.

Jeg syns at i dagens samfunn er ungdommer annerledes fra hva de var i 1992, altså at de tenker annerledes. De lærer av fortiden og viderefører samhold, medfølelse og forståelse for andres kultur. Jeg mener at om man fører hat fra generasjon til generasjon fører det bare til nye kriger og konflikter i verden.

Derfor syns jeg også at det viktig at vi som medmennesker på jorda tar hånd om og hjelper alle som er i nød og er på flykt får at de også skal få et bedre liv. En ny sjanse og ett trygt samfunn de kan bli en del av. Med deling av kultur og språk og med nestekjærlighet vet jeg vi få det til!

Her er det noen bilder av familien min

Foreldrene mine i 1995 da de begynte å date i Norge

Meg og tvillingsøstra mi når vi var små

Vil du samarbeide med meg kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/Atika-Hegic-my-journey-on-Miss-Norway-2020-104256687789461/

Instagram: https://www.instagram.com/atikahegic/ 

 Å ha foreldre som kom til Norge som flyktninger, og gikk gjennom så mye tenker jeg ikke alltid over hvor heldig jeg er som er blitt født og oppvokst i et flott land som Norge.

Norge er et land hvor vi føler oss trygge. At man trenger ikke å tenke på om man får spise i kveld eller hvor man skal sove i kveld, på grunn av at man har mistet hjemmet sitt og forlatt hjembyen sin, fordi det er krig i landet man er i.

Jeg ser på nyhetene at antall konflikter og kriger i verden øker, og at flere og flere millioner av mennesker dør hver dag. Flere hundre tusen mennesker har mistet hjemmet sitt og familie medlemmer. Flere millioner av barn lever i flyktningleir og uten håp om å komme tilbake i hjemlandet sitt.

Derfor vil jeg gi håp til alle disse menneskene og prøve å gjøre en forskjell i verden.

Jeg synes at Norge har gjort mye for å hjelpe andre mennesker som er i nød. Og nå vil jeg det også.

Mitt ønske er at krigene i verden skal ta slutt. Vi lever i 2020 og det er fortsatt krig, når vil det ta slutt? Jeg vil gjøre noe med dette og hjelpe andre som er i nød og har mistet alt. Jeg har begynt å jobbe mot å gjøre en forskjell, hvor jeg har blitt medlem i en fredsorganisasjon som heter PBI Norge.

PBI står får Peace Brigades International og organisasjonen jobber for en verden hvor mennesker løser konflikter på en ikke-voldelig måte, der menneskerettighetene overholdes, og hvor sosial rettferdighet og interkulturell respekt har blitt en realitet.

Om dere vil sjekke ut er linker til organisasjon: https://www.pbi.no/

 PS!!! Det kommer et lengre innlegg hvor jeg går mer i dybden hvorfor jeg valgte akkurat denne hjertesaken.

Vil du samarbeide med meg kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/Atika-Hegic-my-journey-on-Miss-Norway-2020-104256687789461/

Instagram: https://www.instagram.com/atikahegic/ 

Jeg har kommet meg hjem til familien i Haugesund. Denne uken har jeg vært veldig opptatt med skolearbeid. Jeg hadde en presentasjon i dag som jeg jobbet mye med denne uken.

Å studere motedesign og jobbe hjemme har vært veldig annerledes for meg. Heldigvis har jeg mer plass å jobbe her i Haugesund enn det jeg hadde i Oslo i leiligheten. Jeg jobber med min avgangskolleksjon som heter Everyday Goddesst. Denne uken har jeg sydd ferdig mine 2 av 3 antrekk i (ikke ekte stoff.) Jeg må ha 15 antrekk i lineup digitalt og 3 av disse skal jeg sy i ekte stoff.

Før man syr noe i ekte stoff må man lage mønster og sy det på et stoff som ligner litt på de ekte stoffet man skal ha plagga i. For å finne ut om alt passer og fungere slik det skal.

Dette skjørte skal jeg da sy i denim og har en skjorte/bruse med den. 

Dette er min korte kjole hvor jeg skal sy opp i nude jersey stoff og forandre litt på den.

 Til slutt har jeg begynt på min paljett kjole som skal ha en low back med train. Framme skal den gå litt inn mot midten og ha en cow neck oppe med stopper på.

Det er mye jeg må levere både digitalt og sy opp plaggene til min visning. Alt dette jeg viser er kun en lite del av alt arbeid gjennom snart 2 år på Sofi. Derfor håper jeg at jeg kan komme meg snart tilbake på skolen og begynne å jobbe normal slik som før.

Pass på dere alle sammen, ta hensyn til hverandre og vær friske.

PS! Jeg har også jobbet litt denne uken med konkurransen hvor jeg har fokusert på min hjertesak og hva jeg vi at det skal være. Mer om dette kommer i min neste blogginnlegg.

Vil du samarbeide med meg kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/Atika-Hegic-my-journey-on-Miss-Norway-2020-104256687789461/

Instagram: https://www.instagram.com/atikahegic/