Foto: Privat

Nå er finalen rett rundt hjørnet, og for en utrolig reise det har vært! Mitt navn er Benedikte, og jeg er 24 år gammel og kommer fra Karmøy i Rogaland, men er for tiden bosatt i Oslo. Jeg meldte meg på konkurransen i underkant av ett år siden, og har siden det utført en rekke aktiviteter og gjort store fremskritt i min personlige  selvutvikling. Fra catwalkkurs i april med semifinalistene, til Beauty Camp i juni med finalistene; det har vært noen fantastiske måneder og jeg har fått nye minner og vennskap for livet. Tiden har gått utrolig fort, og jeg har enda et hav med ideer til hva mer jeg ønsker å oppnå både gjennom min blogg, og veldedighetsarbeidet jeg driver med. Likevel føler jeg meg imidlertid mer klar nå enn noen gang for finalen, og kan nesten ikke vente lengre til å stå på scenen med de andre deltagerne på lørdag!

Jeg ønsker å bli Miss Norway for å være en transformerende leder og utgjøre en forskjell i samfunnet. Jeg ønsker å bruke denne plattformen til å motbevise mange av de negative antagelsene og stereotypene som finnes rundt skjønnhetskonkurranser. Det er også altfor lenge siden Norge har hatt en Miss Universe, så som Miss Universe Norway er jeg fast bestemt på å endelig bringe kronen hjem igjen, og vil gjøre alt som står i min makt for å sørge for dette. Lederskap er noe jeg har lært gjennom snart ti år i politisk organisasjonsliv, hvor jeg ved flere anledninger har ledet ulike styrer og jobbet med mange ulike mennesker. Dessuten er jeg også folkevalgt som varamedlem til Karmøy kommunestyre. Jeg brenner virkelig for frivilligheten, og har et stort hjerte for diplomati og internasjonalt samarbeid. Dessuten har jeg så lenge jeg kan huske vært drevet av et indre ønske om å gjøre verden til et bedre sted, noe som farger alt jeg gjør. Etter å ha vært internasjonalt ansvarlig i Europeisk Ungdom har jeg gått videre til å nå være president i vår nordisk-baltiske paraplyorganisasjon og direktevalgt i vår europeiske paraplyorganisasjon, som har over 10 000 medlemmer i Europa. Ettersom jeg er så vandt med å omgås mennesker fra mange ulike land og kulturer, så føler jeg meg godt forberedt på å representere Norge i utlandet, og tror virkelig jeg har det som trengs for å gjøre dette på en god måte.

Foto: Mahnoor Raja

Utenom politisk aktivisme så er jeg også interessert i språk, og snakker engelsk på like høyt nivå som norsk, og har også gode kunnskaper i fransk og spansk. Jeg liker dessuten å være kreativ og nytenkende, og ønsker i fremtiden å starte en bedrift hvor jeg kan få utløp for dette og realisere alle de kreative ideene mine. Jeg er også veldig glad i kultur, og sier sjelden nei takk til kunstmuseumbesøk, en god indie-rock konsert, utprøving av en ny eksotisk matrett, eller en tur på teaterforestilling. Utenom trener jeg også regelmessig reformer pilates, og liker å gå på tur i marka. Mine venner vil nok beskrive meg som positiv, spontan og veldig ofte bortreist. Faktisk så reiser jeg så mye at jeg opplever at flere venner spør meg i ny og ne om jeg egentlig fortsatt bor i Norge.

Jeg har de siste to årene studert kunsten å være skjønnhetsutøver, og har bygget meg opp mange nyttige erfaringer som jeg vet vil komme godt med i både min deltagelse, men også fremdriften i Miss Norway-organisasjonen som helhet. Jeg ønsker å være aktivt involvert videre, og holder gjerne kurs om mindset, planlegging, blogging, og andre erfaringer jeg har bygget meg opp gjennom de siste par årene. Jeg ønsker også å fortsette å bruke min blogg aktivt gjennom min tid som vinner, og belyse enda mer om temaer jeg bryr meg om, som kvinners rettigheter, bærekraft, psykisk helse og viktigheten av utdanning for å nevne noen.

Foto: Knut Yrvin

Det som rører meg mest med å delta i Miss Norway er det store fokuset på veldedig arbeid, ettersom dette er noe som allerede står mitt hjerte nært og som jeg nå det siste året har satt av enda mer tid til å fokusere på. I oktober besøkte jeg min menighet sitt veldedighetsprosjekt i Kenya, hvor vi har et barnehjem og en helseklinikk midt ute i den afrikanske bushen. Helseklinikken er nyoppstartet, og jeg fikk være med på åpningen og hjelpe til som legeassistent som var en veldig rørende opplevelse. Etter jeg kom hjem har jeg vært med i styret som har jobbet for å samle inn penger, og tidligere i år hadde vi en innsamlingsdag hvor vi samlet inn nok penger til å ansette en tannlege til klinikken. Dette har gjort at hundrevis av mennesker har fått tilgang på tannhelse for første gang.

I forbindelse med bærekraft og bekjempelse av klimakrisen så har jeg deltatt på mange søppelryddeaksjoner, og virkelig sett viktigheten og påvirkningskraften søppelplukking kan ha, noe jeg har skrevet litt om et eget blogginnlegg som kan leses her. Nylig startet jeg også en "Meatless Monday"-serie på bloggen min hvor jeg deler noen av mine favoritt vegetaroppskrifter for å inspirere andre til å ta flere kjøttfrie valg. Jeg håper generelt sett jeg kan bidra til å være en inspirasjon for andre til å leve mer bærekraftig, og er veldig opptatt av å motvirke stigmatiseringen rundt det hvor folk føler de må gjøre alt perfekt, og ender derfor opp med å ikke gjøre så mye de skulle ønsket. Vi bør kvitte oss med denne tankegangen, og huske at små handlinger kan skape stor effekt, og at selv om ikke alle kan gjøre alt så kan alle gjøre noe.

Noe som også står mitt hjerte nært er kvinners rettigheter, noe jeg har vært svært opptatt av fra en veldig ung alder. Da jeg var sytten år gammel var jeg ungdomsambassadør for Plan International Norge, og drev en kampanje for å endre ekteskapsloven, som resulterte i at Norge innførte 18-års aldersgrense på ekteskap. Dette var et utrolig viktig fremskritt, ettersom vi ikke kan ta til orde for en 18-årsgrense i de landene hvor barneekteskap virkelig er et problem dersom vi ikke har en absolutt aldersgrense selv, noe vi heldigvis har nå. Videre har jeg også i en årrekke lidd av kvinnesykdommen ME, og har virkelig kjent på kroppen selv hvordan mangel på forskning og kunnskap om slike kvinnesykdommer påvirker millioner av liv, og ikke minst hvor lett det er å ikke bli tatt på alvor som kvinne i møte med helsesystemet. Kvinnehelse er altså er tema som jeg er veldig opptatt av, og ønsker å spre mer kunnskap om.

Til slutt må jeg så klart nevne noe av det jeg har brukt mest tid og energi på gjennom min deltagelse, nemlig krigen i Ukraina og konsekvensene dette har hatt for menneskene der. Sammen med organisasjonene NUUG og Norse Aid har jeg vært med på å samle inn bærbare PC'er som kan sendes til Ukraina slik at barn kan få tilgang på skolemateriell de har mistet i krigen. Så mye som over 3 millioner barn har enten mistet skoletilgangen helt eller delvis, og det er stor mangel på bøker og annet læremateriell. Gjennom å omprogrammere gamle PC'er kan vi gi dem alt de trenger for å kunne fortsette denne skolegangen. Jeg har bidratt både gjennom å kontakte mennesker og bedrifter for å samle inn, og gjennom dugnadene hvor vi omprogrammerer PC'ene som er kommet inn.

En hendelse som gikk virkelig inn på meg var forrige sommer da jeg deltok på en Erasmus+ ungdomsutveksling i Østerrike. Her møtte jeg en attenåring fra Ukraina som nå var bosatt i Østerrike på grunn av krigen. Da jeg spurte han om utdanningsplanene hans var etter han var ferdig med videregående, så fortalte han at universitetet han egentlig ønsket å studere på i Ukraina var blitt bombet i stykker, så han var nå på jakt etter andre universiteter i Europa som kunne være aktuelle alternativ. Heldigvis hadde han fremdeles muligheter i Europa, men det er også utrolig trist å tenke på alle de studieplassene som har gått tapt fordi skoler i Ukraina simpelthen ikke eksisterer mer. Dette er også hvorfor jeg er dedikert til å fortsette dette arbeidet, for det er helt essensielt at vi gjør alt vi kan for å gi unge ukrainere de ressursene og mulighetene de trenger, ikke bare for seg selv og sin fremtid, men for å bygge opp landet sitt igjen den dagen krigen er over.

Klem,
Benedikte

Stem på meg som folkets favoritt ved å sende "MISSU 2" til 2401 (20 kroner per stemme)
Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Denne uken skal jeg fortelle hvordan lage den perfekte sopprisotto! Og hvis du tenker du ikke liker sopp så kan jeg nærmest love deg at denne oppskriften kommer til å få deg til å ombestemme deg! Dette er en rett som kan eksperimenteres med, og de fleste soppvarianter passer godt sammen med den. En blanding av ulike typer sopp kan også anbefales! Nøkkelen når en lager risotto er å gradvis tilsette væske litt av gangen. På denne måten kan du kontrollere konsistensen på den.

This week, I'm going to tell you how to make the perfect mushroom risotto! And if you think you don't like mushrooms, I can almost promise you that this recipe will change your mind! This is a dish you can experiment with, and most types of mushrooms go well together in it. A mix of different types of mushrooms is also recommended! The key when making risotto is to gradually add liquid a little at a time. This way, you can control its consistency.

Fremgangsmåte

1. Først finhakker du tre løk og steker i en blanding av smør og olivenolje som er nok til å dekke løken i en gryte, gjerne suarte-pande. Rør rundt i et par minutter til de blir gyldne.
   
   
2. Tøm så risottorisen oppi, og bemerk at risottoris aldri skal renses før bruk. Rør rundt i noen minutter i smør- og olivenoljeblandingen.
   
   
3. Så etter en stund kan du tømme oppi litt hvitvin, og da nok til å dekke risen. Det er viktig å starte med vinen i stedet for kraften slik at den kan infuse risen. I utgangspunktet trenger du bare totalt to til tre kopper hvitvin, men du kan godt bruke hele flasken også dersom du ikke har andre bruksområder for den. Den kan imidlertid tilsettes gradvis.
   
   
4. Det er viktig å røre under hele prosessen, minst hvert andre til tredje minutt. På samme måte som andre lignende retter som risgrøt, kan den brennes fort i bunnen dersom det ikke røres nok.
   
   
5. Imens risottoen absorberer vinen så kan du begynne å rense og kutte opp soppen i ønsket størrelse, før du begynner å steke den i en separat stekepanne med en generøs mengde smør. Hvordan soppen skal stekes vil avhenge og variere litt fra sopptype til sopptype. For champignon lønner det seg å steke på lavere varme en god stund, før du ser at risottoen begynner å bli ferdig, og da steke på høy varme i et par minutter for å få en crispy utside.
   
   
6. Når det begynner å minke med hvitvin i gryten kan du tilsette litt grønnsaksbuljong, og dekke hele risen med det igjen slik at den så kan absorbere denne.
   
   
7. Tilsett gradvis mer vin og kraft. Nøkkelen er å alltid holde risen dekket med væske.
   
   
8. Smak underveis for å kjenne etter når den er ferdig. Kok til den generelle konsistensen er kremaktig, men de enkelte riskornene beholder den bitelige delen. Når den er al dente er den klar. Pass på å ikke overkoke risen.
   
   
9. Til sist tilsettes soppen sammen med parmesan og persille som røres godt sammen før servering. Du kan også sette noe av dette til side og bruke som garnityr.
   
   
10. Buon appetito!

Directions

1. First, finely chop three onions and sauté them in a mixture of butter and olive oil, enough to coat the onions in a pot, preferably a sauté pan. Stir for a couple of minutes until they turn golden.

2. Then, add the risotto rice, noting that risotto rice should never be rinsed before use. Stir for a few minutes in the butter and olive oil mixture.

3. After a while, you can pour in some white wine, just enough to cover the rice. It’s important to start with the wine instead of the broth so it can infuse the rice. You basically need a total of two to three cups of white wine, but you can also use the whole bottle if you don't have other uses for it. It can be added gradually.

4. It’s important to stir throughout the process, at least every second to third minute. Just like other similar dishes such as rice pudding, it can burn quickly at the bottom if not stirred enough.

5. While the risotto absorbs the wine, you can start cleaning and chopping the mushrooms to the desired size before frying them in a separate frying pan with a generous amount of butter. How the mushrooms should be fried will depend and vary slightly from type to type. For champignons, it’s best to fry them on low heat for a good while before the risotto is nearly ready, and then fry on high heat for a couple of minutes to get a crispy exterior.

6. When the wine starts to diminish in the pot, you can add some vegetable broth, covering all the rice again so it can absorb this.

7. Gradually add more wine and broth. The key is to always keep the rice covered with liquid.

8. Taste as you go to see when it’s done. Cook until the overall consistency is creamy, but the individual grains of rice retain a bit of bite. When it's al dente, it’s ready. Be careful not to overcook the rice.

9. Finally, add the mushrooms along with parmesan and parsley, stirring well before serving. You can also set some of this aside to use as a garnish.

10. Buon appetito!

Klem,
Benedikte

Stem på meg som folkets favoritt ved å sende "MISSU 2" til 2401 (20 kroner per stemme)
Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

God kjøttfri mandag på etterskudd! Som sagt har jeg begynt en serie hvor jeg hver mandag fremover vil vise dere noen av mine favorittvegetaroppskrifter i håp om at det kan bidra til å inspirere dere til å ta flere kjøttfrie valg. Denne uken har jeg imidlertid ikke vært i så god form, så første oppskriften kommer i denne omgang litt forsinket. For å gjøre opp for det vil jeg imidlertid dele en av de beste oppskriftene jeg vet om, som jeg allerede nevnte kort i forrige innlegg, nemlig vegetarisk pasta bolognese. Som tidligere nevnt er jeg generelt sett skeptisk til vegetarmat som tar klassiske kjøttoppskrifter og gjør dem vegetariske, ettersom vi som regel er så vandt med å ha kjøtt i disse at noe annet ofte bare er skuffende og gjør at man ikke ønsker å gå for det alternativet ved neste anledning men heller tyr til kjøttalternativet. Men denne oppskriften overrasker meg like mye hver gang hvor god den er, og hvor lite jeg savner å ha kjøtt i den. Faktisk er den bevis på at det også kan være mulig å ta tradisjonelle kjøttretter og gjøre dem like gode, om ikke bedre, uten kjøtt!

Happy belated Meatless Monday! As I previously mentioned, I have started a series where I will be sharing some of my favorite vegetarian recipes every Monday in the hope that it will inspire you to make more meat-free choices. This week, however, I haven't been feeling very well, so the first recipe is a bit delayed. To make up for it, I'll share one of the best recipes I know, which I briefly mentioned in my previous post: vegetarian pasta bolognese. As I previously stated, I am generally skeptical of vegetarian dishes that replicate classic meat recipes, as we are often so used to having meat in these dishes that alternatives can be disappointing. However, this recipe surprises me every time with how good it is and how little I miss the meat. In fact, it proves that it is possible to make traditional meat dishes just as good, if not better, without meat!

Som ved klassisk bolognese så blir også en vegetarisk bolognese bedre jo lengre tid den får til å simre. Jo mer tid og kjærlighet en legger inn i den, jo bedre blir den. Dette er med andre ord et perfekt matlagingsprosjekt til helgen, og passer perfekt som mealprepping til uken etter ettersom den passer perfekt til å fryses og tas opp senere. Den kan også godt brukes til lasagne. Noe som er viktig å huske på er at fordi en ikke har mye av fettet man naturlig får ved å tilsette kjøtt, så er det essensielt å tilsette nok fett gjennom å bruke massevis av olivenolje og smør i sausen. Enda et triks som egner seg godt både for vegetarbolognese og klassisk bolognese, er å tilføre litt fløte ettersom dette runder sausen veldig godt av. Dette er også en perfekt måte å få i seg grønnsaker. Som dere ser står det i oppskriften at man kan bruke en hel pakke med både sellerirot og gulrøtter. Teknisk sett kan en også bruke mindre om en ønsker, men selv om en bruker denne mengden så vil det ikke overdøve smaken, og da slipper man også matsvinn dersom man ikke har andre bruksområder for disse grønnsakene til senere. Noen vil også kanskje lure på om rødvinen kan unnværes, men det vil jeg på det sterkeste anbefale imot ettersom den utgjør en stor komponent av oppskriften og den endelige smaken, men det er mulig at rødvinseddikk kan eksperimenteres med og kanskje potensielt være et alternativ.

Like classic bolognese, a vegetarian bolognese gets better the longer it simmers. The more time and love you put into it, the better it will be. This is a perfect cooking project for the weekend and is great for meal prepping for the week ahead, as it freezes well. It can also be used for lasagna. One important thing to remember is that since you don't have the fat that naturally comes from meat, it's essential to add enough fat by using plenty of olive oil and butter in the sauce. Another trick that works well for both vegetarian and classic bolognese is to add a bit of cream, as it rounds off the sauce nicely. This is also a perfect way to get your vegetables in. As you will see in the recipe, you can use a whole pack of both celery and carrots. Technically, you can use less if you prefer, but even with this amount, it won't overpower the taste, and it helps avoid food waste if you don't have other uses for these vegetables later. Some may wonder if the red wine can be omitted, but I strongly advise against it as it is a key component of the recipe and the final taste, though experimenting with red wine vinegar could potentially be an alternative.

Ingredienser

Omtrent 12-16 porsjoner (avhengig av hvor sulten du er)
500 g belugalinser
4 bokser med tomater (hele skinnfrie plummetomater er foretrukket)
4 løk
1 pakke sellerirot
1 pakke gulrøtter
1 flaske rødvin
Pasta (pappardelle og rigatoni kan anbefales)
Laurbærblad
Chiliflak, cumin, timian og pepper
250 ml fløte
1 til 2 parmiggianokanter (valgfritt)

Ingredients

Approximately 12-16 servings (depending on how hungry you are)
500 g beluga lentils
4 cans of tomatoes (whole peeled plum tomatoes preferred)
4 onions
1 pack of celery
1 pack of carrots
1 bottle of red wine
Pasta (pappardelle and rigatoni preferred)
Bay leaves
Chili flakes, cumin, thyme, and pepper
250 ml cream
1 to 2 Parmesan rinds (optional)

Fremgangsmåte

1. Ta cirka én løk per boks med tomater og enten hakk opp eller sett i foodprosessoren.
   
   
2. Bland sammen smør og olivenolje i en stor gryte og tilsett salt til løken slik at den ikke brenner like lett.
   
   
3. Sauter løken på middels til høy varme i rundt to minutter til de blir gylne. Det går an å bruke høyere varme, men dette øker risikoen for at løken blir brent.
   
   
4. Mens gryten varmer opp så rens og kutt opp sellerirot og gulrøtter. Hvordan de kuttes opp avhenger av om du foretrekker dem, om du ønsker dem i litt større biter at du kan tygge mer i dem og smake hver enkelt komponent i retten – eller at de finhakkes og da blendes mer inn i sausen. Selv foretrekker jeg å foodprosessere dem til de blir finhakkede og nærmer seg en mos både for å spare tid og for at de går mer i ett med resten av sausen, men kjæresten min foretrekker også for eksempel større stykker.
   
   
5. Når løken er ferdigstekt og gylden, så tilsetter du selleriroten og gulrøttene, før du skrur ned varmen til lav. Denne aromatiske blandingen av løk, sellerirot, gulrøtter og olivenolje/smør kalles soffrito på italiensk og mirepoix på fransk og er en stor del av både italiensk og fransk cuisine som brukes som basis i svært mange langtidsoppskrifter og tilfører enormt mye smak.
   
   
6. Ideelt sett vil du la dem ligge der en stund og absorbere så mye smak som mulig fra olivenolje- og smørblandingen, og dersom du har god tid kan du gjerne tilsette mer av dette og la den stå i noen timer. Den kan gjerne stå i tre timer, men om du har mindre tid så prøv hvertfall å la den stå i én time. Husk også at jo mer grønnsaker du bruker, jo lengre tid vil det ta å kokes opp.
   
   
7. Etter du har latt de stå en stund så tilsetter du rødvinen, da minst halve flasken men dersom du ikke har andre bruksområder for den til senere kan du også bruke opptil hele. Syren til rødvinen vil bidra til å oppheve sødmen til soffritoen.
   
   
8. La soffritoen bløtlegges i vinen i noen minutter (rundt fem minutter) før du går videre til neste ingrediens slik at den får sjanse til å absorbere så mye av vinen som mulig.
   
   
9. Tilsett så de boksede tomatene. Disse kan blendes på forhånd for en jevn tekstur eller las løsne opp i sausen. Jeg vil imidlertid anbefale å kjøpe hele tomater ettersom disse beholder smaken mye bedre en hakkede tomater. Tomater fra San Marzanoregionen vil jeg også spesielt anbefale ettersom disse har en meget god smak, men det er også verdt å bemerke seg at kvaliteten på boksede tomater ikke nødvendigvis er like viktig for langtidsretter som dette.
   
   
10. Legg så til ulike krydder etter smak, som laurbærblad, chiliflak, cumin, timian og pepper. Jeg vil virkelig anbefale å gjøre den så sterk som du tåler med chiliflak ettersom chili gjør alt bedre etter min personlige mening. Her kan du også legge til en parmesankant eller to hvis du har det liggende, noe som vil gi sausen mer smak av umami. Det er også her fløten bør settes i, da rundt 250 mililiter.
    
    
11. La det sitte i noen timer. Vent til det ikke er for stivt eller for mykt, men husk også på at når du tilsetter linsene så vil disse også absorbere noe av væsken.
    
    
12. Etter noen timer når du er fornøyd med sausens tilstand så kan du legge til belugalinsene, gjerne én time før servering. Husk at linsene potensielt kan bli overkokt om du lar dem være i for lenge, men det er snakk om flere timer og skal litt til å få til.
    
    
13. Hvis du ikke er fornøyd med teksturen etter en time er gått så kan du tilsette litt mer vann, gjerne med litt grønnsaksbuljong. Her er det imidlertid lurt å være varsom og heller legge til litt for lite enn for mye og bygge seg opp slik at du unngår at linsene blir for vasne.
    
    
14. Kok opp pasta og bland så sammen med noe av sausen og litt pastavann, før du topper med enda mer saus. Bruk eventuelt parmesan og enten basilikum eller persille som garnityr!
    
    
15. Buon appetito!

Directions

1. Use about one onion per can of tomatoes and either chop them or put them in a food processor.
   
   
2. Combine butter and olive oil in a large pot and add salt to the onions so they don't burn as easily.
   
   
3. Sauté the onions on medium to high heat for about two minutes until they become golden. You can use higher heat, but this increases the risk of burning the onions.
   
   
4. While the pot is heating up, clean and chop the celery and carrots. How you cut them depends on whether you prefer them in larger chunks to chew on and taste each component of the dish or finely chopped to blend into the sauce. I prefer to use a food processor to finely chop them to save time and make them blend more into the sauce, but my partner, for example, prefers larger pieces.
   
   
5. When the onions are golden, add the celery and carrots, then lower the heat. This aromatic blend of onions, celeriac, carrots, and olive oil/butter is called soffrito in Italian and mirepoix in French and is a big part of both Italian and French cuisine, used as a base in many long-cooking recipes to add a lot of flavor.
   
   
6. Ideally, you want to let them sit and absorb as much flavor as possible from the olive oil and butter mixture, and if you have the time, you can add more and let it simmer for a few hours. It can sit for three hours, but if you have less time, try to let it sit for at least one hour. Remember that the more vegetables you use, the longer it will take to cook.
   
   
7. After letting them sit for a while, add the red wine, at least half the bottle, but you can use up to the whole bottle if you don't have other uses for it. The acidity of the red wine will complement the sweetness of the soffrito.
   
   
8. Let the soffrito soak in the wine for a few minutes (around five minutes) before moving on to the next ingredient to allow it to absorb as much wine as possible.
   
   
9. Then add the canned tomatoes. These can be blended beforehand for a smooth texture or left to break down in the sauce. I recommend buying whole tomatoes as they retain their flavor better than chopped tomatoes. I especially recommend tomatoes from the San Marzano region for their excellent flavour, but note that the quality of canned tomatoes is not necessarily as important for long-cooking dishes like this.
   
   
10. Add various spices to taste, such as bay leaves, chili flakes, cumin, thyme, and pepper. I strongly recommend making it as spicy as you can handle with chili flakes, as chili makes everything better in my opinion. You can also add a Parmesan rind or two if you have them, which will add more umami flavour to the sauce. This is also the time to add the cream, about 250 milliliters.
    
    
11. Let it sit for a few hours. Wait until it is neither too firm nor too soft, but remember that when you add the lentils, they will absorb some of the liquid.
    
    
12. After a few hours, when you are satisfied with the sauce's consistency, add the beluga lentils, preferably one hour before serving. Remember that the lentils can overcook if left in for too long, but this takes several hours and is hard to do.
    
    
13. If you are not happy with the texture after an hour, you can add a little more water, preferably with some vegetable bouillon. However, be careful and add little by little to avoid making the lentils too watery.
    
    
14. Cook the pasta and mix it with some of the sauce and a little pasta water, then top with more sauce. Optionally, garnish with Parmesan and either basil or parsley!
    
    
15. Buon appetito!

Klem,
Benedikte

Stem på meg som folkets favoritt ved å sende "MISSU 2" til 2401 (20 kroner per stemme)
Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Foto: Privat

I dag ønsker jeg å belyse litt mer om temaet vold mot kvinner, og det enorme samfunnsproblemet det utgjør. I Norge i dag har vi kommet veldig langt når det kommer til kvinners rettigheter, men et område vi fremdeles har mye vi må jobbe med og som faktisk ser ut til å forverres ifølge ulike statistikker er vold mot kvinner.

Today, I want to shed more light on the issue of violence against women and the significant societal problem it represents. In Norway today, we have made great strides in women's rights, but an area where we still have much work to do – and, according to various statistics, seems to even be worsening – is violence against women.

Hva er vold mot kvinner?

Vold er et mangefasettert begrep som omfavner flere typer krenkelser og overgrep. FN definerer vold mot kvinner som «enhver form for kjønnsbasert vold som fører til, eller sannsynligvis fører til, fysisk, seksuell eller mental skade og lidelse for kvinner, herunder trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frarøvelse av frihet, i offentlig eller privat liv». Med andre ord kan vold være både fysisk, psykisk og seksuell, og trusler om utøvelse av vold går også under begrepet. Det som er felles for alle disse ulike formene for vold mot kvinner er at de innebærer et inngrep i individets personlige integritet. Vold kan utøves på flere ulike arenaer og av ulike aktører, og det kan skje i alt fra innen familien til på ens arbeidsplass eller skole. Det er noe som rammer alle etnisiteter og sosiale bakgrunner, og det finnes ingen typisk voldsutsatt på samme måte som det ikke finnes en typisk voldsutøver.

What is violence against women?

Violence is a multifaceted concept that encompasses various types of offenses and abuses. The United Nations defines violence against women as "any act of gender-based violence that results in, or is likely to result in, physical, sexual, or mental harm or suffering to women, including threats of such acts, coercion, or arbitrary deprivation of liberty, whether occurring in public or in private life." In other words, violence can be physical, psychological, and sexual, and threats of violence also fall under this term. What is common to all these different forms of violence against women is that they involve an infringement on the individual's
personal integrity. Violence can occur in various settings and by various actors, from within the family to the workplace or school. It affects all ethnicities and social backgrounds, and there is no typical victim or perpetrator.

Konsekvenser av vold mot kvinner

Vold mot kvinner og jenter er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og et hinder for likestilling og utvikling. På verdensbasis opplever én av tre kvinner vold i løpet av livet. I noen land og regioner er tallet enda høyere. Vold kan føre til alvorlige fysiske, psykiske og sosiale problemer for de som utsettes. Faktisk så er problemet så omfattende at Verdens helseorganisasjon omtaler problemet som en “epidemi”, og det utgjør dessuten en like stor global helsetrussel som sykdommer som HIV og kreft. Konsekvensene er enorme, aller størst for kvinnene og jentene som blir utsatt for vold, men også for familier, samfunn og hele nasjoner. Vold mot kvinner og jenter har store økonomiske kostnader for samfunnet. Bare i Norge koster vold mot kvinner samfunnet vårt hele seks milliarder kroner hvert år. Både utgifter til helsevesen, sosiale og juridiske tjenester, og tap i produktivitet, påvirker nasjonale budsjetter og samfunnsutvikling.

Consequences of violence against women

Violence against women and girls is a serious violation of human rights and an obstacle to equality and development. Globally, one in three women experiences violence during their lifetime. In some countries and regions, the figure is even higher. Violence can lead to severe physical, psychological, and social problems for those who are subjected to it. In fact, the problem is so extensive that the World Health Organisation refers to it as an "epidemic," and it poses as significant a global health threat as diseases like HIV and cancer. The consequences are enormous, especially for the women and girls who experience violence, but also for families, communities, and entire nations. Violence against women and girls has significant economic costs for society. In Norway alone, violence against women costs our society 6 billion Norwegian kroner each year. Expenses for healthcare, social and legal services, and losses in productivity impact national budgets and societal development.

Hvordan kan vi få slutt på vold mot kvinner?

Vold mot kvinner er med andre ord noe som påvirker oss alle enten direkte eller indirekte. For å få slutt på volden må vi utfordre og endre de underliggende maktstrukturene som diskriminerer kvinner og jenter. Gjerningsmenn må bli stilt til ansvar. Politikere må se vold mot kvinner som det det er, et samfunnsproblem. Voldsutsatte må få beskyttelse og hjelp. Likestilling må læres både hjemme og på skolen slik at alle, også gutter og menn, kan engasjere seg i arbeidet mot vold. Det handler om å utfordre maktstrukturene som diskriminerer kvinner. Vi må alle bry oss mer, for alle kvinner har rett til å leve sine liv uten vold.

How can we end violence against women?

In other words, violence against women is something that affects us all, either directly or indirectly. To end the violence, we must challenge and change the underlying power structures that discriminate against women and girls. Perpetrators must be held accountable. Politicians must recognize violence against women for what it is – a societal problem. Those who experience violence must receive protection and assistance. Equality must be taught both at home and in schools so that everyone, including boys and men, can engage in the fight against violence. It's about challenging the power structures that discriminate against women. We all must care more because every woman has the right to live her life without violence.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Foto: Privat

Hei kjære lesere! Jeg håper dere alle har hatt en fin start på uken så langt. I dag vil jeg ta opp et tema som ligger mitt hjerte nært, og som jeg tror er og kan være utrolig viktig for oss alle, nemlig kjøttfri mandag. Ideen om å spise mindre kjøtt har lenge vært et omstridt tema, og det er også noe jeg personlig har hatt et komplisert forhold til i flere år selv. Mange forbinder det med klimaskam, men jeg ønsker i dag å belyse det fra en litt annen vinkel.

Hello dear readers! I hope you all have had a good start to the week so far. Today, I want to discuss a topic that is close to my heart and that I believe is, and can be, incredibly important for all of us: Meatless Monday. The idea of eating less meat has long been a contentious issue, and it’s something I have personally had a complicated relationship with for years. Many associate it with climate shame, but today I want to shed light on it from a slightly different angle.

Små skritt mot en bedre fremtid

Mange av oss har kanskje en alt-eller-ingenting-tankegang når det gjelder kostholdsendringer. Vi tenker at hvis vi ikke klarer å gi opp alle dyreprodukter, så er det ikke verdt å gjøre noen endringer. Dette kan føles overveldende, spesielt med tanke på klimaendringene som peker på at vi må spise mindre kjøtt på sikt. Men hva om vi tar et lite skritt om gangen?

Her kommer kjøttfri mandag inn i bildet. Dette er en global bevegelse som strekker seg flere tiår tilbake, men som det de siste par årene ikke har vært like mye snakk om som tidligere. Kjøttfri mandag handler ikke om å gjøre en total omveltning av kostholdet sitt over natten. Det handler om å simpelthen forplikte seg til å kutte kjøttforbruket en dag i uken, noe de fleste av oss kan klare. Små endringer kan ha stor innvirkning – både på helsen vår og på miljøet vårt. Mindre kjøttkonsum betyr mindre belastning på miljøet og bidrar til å redusere karbonavtrykket vårt.

Small steps towards a better future

Many of us may have an all-or-nothing mindset when it comes to dietary changes. We think that if we can’t give up all animal products, then it’s not worth making any changes at all. This can feel overwhelming, especially considering the climate changes indicating that we need to eat less meat in the long run. But what if we take one small step at a time?

This is where Meatless Monday comes in. This is a global movement that dates back several decades, but it hasn’t been talked about as much in recent years. Meatless Monday is not about making a complete dietary overhaul overnight. It’s simply about committing to reducing your meat consumption one day a week, something most of us can manage. Small changes can have a big impact – both on our health and on our environment. Eating less meat means less strain on the environment and helps reduce our carbon footprint.

Utforsk en ny verden av smaker

Jeg vet at noen kanskje tenker at vegetarisk mat er kjedelig og smakløs. Kanskje dere ser for dere å bytte ut en saftig kjøttburger med en tørr soyaburger. Men tro meg, vegetarmat kan være minst like smakfullt, om ikke mer. Det handler om å lage riktig type mat og å se på det som en mulighet til å berike livet ditt gjennom å oppdage nye retter og smaker. Hvis en tenker at å spise mer vegetarisk kun innebærer å spise nøyaktig de samme rettene som en gjør i dag, bare med kjøttfrie alternativer, så skjønner jeg at det høres skuffende og begrensende ut. Men nøkkelen ligger heller i å lage nye typer retter som er tradisjonelt vegetariske ettersom disse er laget for å være smakefulle uten å inneholde kjøttlignende produkt.

For å illustrere dette vil jeg dele en personlig erfaring. Etter at jeg selv fikk en kjæreste som lever en vegetarisk livsstil, har jeg virkelig fått øynene opp for hvor mange gode vegetariske oppskrifter som faktisk finnes der ute. Han har blant annet introdusert meg for en bologneseoppskrift uten kjøtt som jeg nå faktisk foretrekker over vanlig bolognese, noe jeg aldri trodde jeg kom til å si. Denne oppdagelsen har vist meg at vegetarisk mat er langt fra kjedelig, og kan være like tilfredsstillende, om ikke mer, enn mat med kjøtt så lenge man vet hvilke oppskrifter man skal se etter.

Explore a new world of flavours

I know some of you might think that vegetarian food is boring and tasteless. Maybe you picture swapping a juicy meat burger for a dry soy burger. But trust me, vegetarian food can be just as flavourful, if not more. It’s about cooking the right kind of food and seeing it as an opportunity to enrich your life by discovering new dishes and flavors. If you think that eating more vegetarian food only involves eating the exact same dishes you do today, just with meat-free alternatives, I understand why it might seem disappointing and limiting. But the key is to create new types of dishes that are traditionally vegetarian, as these are designed to be flavourful without containing meat-like products.

To illustrate this, I would like to share a personal experience. After I started dating someone who lives a vegetarian lifestyle, I truly discovered how many delicious vegetarian recipes are out there. He introduced me to a meatless bolognese recipe that I now actually prefer over the regular bolognese, something I never thought I’d say. This discovery has shown me that vegetarian food is far from boring and can be just as satisfying, if not more, than food with meat, as long as you know which recipes to look for.

Bli med meg på en kjøttfri reise

For å bevise at å spise mindre kjøtt ikke er kjedelig eller begrensende, vil jeg de neste ukene hver mandag dele noen av mine favoritt vegetariske oppskrifter. Jeg håper dere vil bli med meg på denne reisen og utforske de fantastiske mulighetene som finnes innenfor vegetarmat.

Det er på tide å endre perspektivet vårt. I stedet for å se på det å kutte kjøtt som å ofre noe, la oss se på det som en mulighet til å oppdage noe nytt og overkomme matleihet. Det handler om å utforske nye smaker, nye ingredienser og helt nye måter å lage mat på. Og tro meg, verden av vegetarisk mat er langt fra kjedelig.

La oss sammen gjøre en liten innsats for helsen vår og for miljøet. Bli med på kjøttfri mandag og opplev hvor spennende og deilig vegetarmat kan være. Jeg gleder meg til å dele mine oppskrifter og høre om deres erfaringer!

Join me on a meatless journey

To prove that eating less meat is neither boring nor limiting, I will be sharing some of my favourite vegetarian recipes every Monday for the next few weeks. I hope you’ll join me on this journey and explore the amazing possibilities within vegetarian cuisine.

It’s time to change our perspective. Instead of seeing cutting out meat as sacrificing something, let’s see it as an opportunity to discover something new and overcome food fatigue. It’s about exploring new flavours, new ingredients, and entirely new ways of cooking. And believe me, the world of vegetarian food is far from boring.

Let’s make a small effort together for our health and for the environment. Join Meatless Monday and experience how exciting and delicious vegetarian food can be. I look forward to sharing my recipes and hearing about your experiences!

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Det har de siste årene blitt stadig mer vanlig å snakke om bærekraftig mote og viktigheten av å handle såkalte “etiske” klær. Bare det å starte denne samtalen i seg selv og det å oppnå bevissthet rundt temaet er utrolig viktig hvis vi skal kunne begynne den prosessen hvor vi gradvis beveger oss mot et mer etiskforbrukende samfunn. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at vi dessverre har en utrolig lang vei å gå før vi kommer til å i det hele tatt være i nærheten av å nå dette målet. Per i dag har det seg faktisk slik at det ikke finnes noe som kan kalles et etisk klesplagg eller produkt.

In recent years, it has become increasingly more common to talk about sustainable fashion and the importance of buying more “ethical.” The beginning of this conversation per se and gaining more awareness about the subject is incredibly important if we are to initiate the process of gradually moving towards a more ethically conscious society. However, it is crucial to bear in mind that unfortunately, we still have an incredibly long way to go before we can come even remotely close to achieving this goal. As of today, it just so happens that there is really no such thing as an ethical garment or product.

En gjentagende setning som har gått rundt det siste tiåret er “Det finnes ikke noe etisk forbruk under kapitalismen”. Dette innebærer at så lenge vi lever i et kapitalistisk system, som størstedelen av verden gjør i dag, så vil det alltid være noen som blir utnyttet i en eller annen form uansett hvilket kjøp du foretar deg. Kapitalisme et et veldig stort og bredt begrep som kan være vanskelig å forstå, så for de som kanskje ikke er så kjent med det så skal jeg prøve å forklare det litt kort. Kapitalisme er en måte å organisere næringslivet på hvor den økonomiske virksomheten drives av enkeltpersoner, ikke staten, og dermed gjerne er drevet av hvordan de som sitter på toppen kan få mest mulig økonomisk gevinst uten å nødvendigvis ta hensyn til at alle arbeiderne lengre nede i kjeden har gode arbeidsforhold eller at hele produksjonsprosessen tjener til fellesskapets beste.

A recurring statement that has been circulating the past decade is "There is no ethical consumption under capitalism." What this implies is that as long as we live in a capitalist system, which the majority of the world does today, there will always be someone exploited in some form, regardless of the purchase you make. Capitalism is a broad term that can be challenging to understand, so for those who may not be familiar with it, I'll try to explain it briefly. Capitalism is an economic system where the industry is owned privately and not by the state, and can often be driven by how those at the top can gain the most economic benefit without necessarily considering the well-being of all workers lower down in the chain or whether the entire production process serves the common good.

Det som derfor menes med at det ikke finnes noe etisk forbruk i dag er altså at uansett hvilket kjøp du befatter deg så vil det nok alltid være noen som blir utnyttet et eller annet sted i produksjonskjeden. Som regel er det helt nederst i kjeden at denne utnyttelsen er på sitt verste. Når det kommer til mote, og mange andre typer bransjer, så er det mange bedrifter og selskap som hevder at produktet deres er etisk produsert, men dette stemmer så og si aldri. Så klart finnes det produkter som er mer etiske enn andre, men i nærmest alle tilfeller vil du fremdeles finne et steg i produksjonen av produktet som ikke er etisk. Hvis for eksempel et merke markedsfører seg som etiske fordi de produserer klærne i Europa så stemmer dette så klart til en viss grad, men når du sporer tilbake hvor for eksempel råvarene som blir brukt ble produsert så vil du finne en eller annen form for uetiskhet. Ikke at dette betyr at du ikke bør kjøpe klær fra disse mer etiske merkene, for de er så klart fremdeles betraktelig mer etiske enn det meste som finnes der ute ellers.

In other words, what is meant by the absence of ethical consumption today is that no matter what purchase you make, there will likely always be someone exploited somewhere in the production chain. Typically, the worst exploitation occurs at the very bottom of the chain. In the context of fashion, as well as many other types of industries, many companies claim that their products are ethically produced, but this is rarely true. While there are products that are more ethical than others, in almost all cases, you will still find at least one unethical step in the production of the product. For example, if a brand markets itself as ethical because it manufactures clothes in Europe, this may be true to some extent. However, when you trace back where the raw materials used were produced, you may suddenly find some form of unethical practice. Still, this doesn't mean you shouldn't buy clothes from these more ethical brands; they are still considerably more ethical than much of what is out there.

For noen år siden ble det produsert en norsk dokumentarserie kalt Sweatshop som handler om tekstilarbeideres levevilkår. Jeg så den i fjor på nytt for første gang på flere år, og den var like sjokkerende og ikke minst hjerteskjærende å se denne gangen også. For de som kanskje ikke har sett den enda, eller for dere som i likhet med meg heller ikke har sett den på en stund, så vil jeg virkelig anbefale på det sterkeste å gjøre det. Link til alle episodene kan finnes her. I denne serien møter du de arbeiderne helt nederst i moteproduksjonskjeden som må betale prisen for overforbruket vårt her i den vestlige verden. Jeg tror vi ofte gjerne ikke helt forstår alvoret i hvor uetisk verdens klesproduksjon faktisk er, og det er nok veldig lett for oss som bor her i Norge å glemme eller simpelthen bare velge å se bort ifra.

Some years ago, a Norwegian documentary series called "Sweatshop" was produced, focusing on the living conditions of textile workers. Last year I watched it again for the first time in years, and it was just as shocking and heartbreaking to see this time around. For those who haven't seen it yet or for those, who like me, haven't seen it in a while, I highly recommend to do so. The link to all episodes can be found here. In this series, you meet the workers at the very bottom of the fashion production chain who pay the price for our overconsumption here in the Western world. I think we often don't fully grasp the severity of just how unethical the world's clothing production actually is, and it can be very easy for those of us living here to either forget or simply choose to ignore it.

Dialogen rundt dette med å handle mer etisk har ført med seg mye skam og fingerpek. Hvis du kjøper en parkas fra Canada Goose så støtter du dyremishandling, men hvis du kjøper en parkas fra H&M i stedet så støtter du barnearbeid og sweatshopindustrien. En kan heller ikke kreve at alle skal handle fra de mer etiskproduserte merkene, da disse ofte er mye dyrere og ikke alle kan forventes å ha råd til dem. De siste par årene har det i til og med også blitt mer vanlig å kritisere folk for å handle brukt, som egentlig er en av de mer etiske måtene å handle klær på, fordi de tar bort ressurser fra de med dårligere råd som er avhengige av brukthandel på grunn av sin personlige økonomi. Det har på et vis skjedd en slags gentrifisering av bruktmarkedet som innebærer at det nå er blitt så trendy å handle brukt at prisene stiger, som igjen gjør det nærmest umulig for de fra dårligere kår å få kjøpt det de trenger. På en måte kan du egentlig si at den mest etiske måten å skaffe seg nye klær på er å lage dem selv, men å forvente at alle skal ha tid til å sy alle sine egne klær selv er igjen veldig urealistisk.

The discussion around shopping more ethically has brought about a lot of shame and finger-pointing. If you buy a parka from Canada Goose, you support animal cruelty, but if you buy a parka from H&M instead, you support child labour and the sweatshop industry. One also cannot demand that everyone should buy from more ethically produced brands since these are often much more expensive, and not everyone can be expected to afford them. In recent years, it has even become more common to criticise people for buying second-hand, which is actually one of the more ethical ways to shop for clothes, because it takes resources away from those with less means who rely on second-hand shopping due to their personal finances to get by. There has been a kind of gentrification of the secondhand market, making it so trendy to shop second-hand that prices rise, making it almost impossible for those in less fortunate circumstances to buy what they need. In a way, you could say that the most ethical way to get new clothes is to make them yourself, but expecting everyone to have the time to sew all their own clothes is again very unrealistic.

På bakgrunn av argumentet om at det uansett aldri vil finnes etisk forbruk under kapitalisme så vil også mange hevde at en liksågreit bare kan fortsette å handle som før i og med at ingenting vil være fullt ut etisk uansett, men dette er egentlig en utrolig dårlig tankegang å ha. Andre vil også kanskje tenke at hva har det valget jeg som enkeltperson å si når dette er et så stort systematisk problem, som igjen ikke er en så veldig heldig måte å tenke på. Det du bør gjøre med denne kunnskapen om at ingenting er etisk er å gjøre ditt beste for å redusere skade så godt du kan. Du kommer kanskje ikke til å være perfekt, men kunnskapen om at den skaden finnes der ute betyr at du i det minste burde prøve så godt du kan å redusere den. Du kan faktisk fremdeles gjøre en liten forskjell som enkeltindivid, og hvem vet, kanskje kan det at du tar mer etiske valg også påvirke de rundt deg i en positiv retning?

Based on the argument that there will never be ethical consumption under capitalism, some may argue that one might as well continue to shop as before since nothing will be fully ethical anyway. However, this is actually a very flawed mindset. Others might also think, "What choice do I, as an individual, have when this is such a large systematic problem?" which is also not a very helpful way to think. What you should do with this knowledge that nothing is ethical is to do your best to reduce harm as much as you can. You may not be perfect, but knowing that harm exists means that you should at least try your best to minimise it. You can actually still make a small difference as an individual, and who knows, maybe making more ethical choices can also influence those around you in a positive direction?

Men hva kan du egentlig gjøre for å bli en mer etisk forbruker? Vi kan kanskje ikke være perfekte, men vi kan aktivt prøve å unngå disse skadelige selskapene og systemene så mye vi kan. Det beste tipset er å kjøpe mindre, og få det du faktisk kjøper til å vare så lenge som mulig. Dette kan du gjøre ved å maksimere det du allerede har ved å lære å ta godt vare på det, byttehandle med venner og kjøpe brukt. Det største problemet er denne store ukulturen vi har fått i den vestlige verden som er overforbruk. Første steget på veien mot et mer etiskprodusert samfunn blir altså å kjøpe mindre. Når vi kjøper mindre, vil det også etterhvert produseres mindre, og når det produseres mindre vil det være enklere å tilrettelegge for bedre forhold både når det kommer til arbeid, miljøhensyn og annet. Dette er noe jeg selv har vært veldig opptatt av i flere år nå, og jeg vil i fremtidige blogginnlegg komme med flere av mine personlige tips til hvordan du kan forbruke mindre og kjøpe klær du vet kommer til å vare.

But what can you actually do to become a more ethical consumer? We may not be able to be perfect, but we can actively try to avoid these harmful companies and systems as much as possible. The best advice is to buy less and make what you do buy last as long as possible. You can do this by maximising what you already have, learning to take good care of it, swapping with friends, and engaging in second-hand shopping. The biggest problem is the culture of overconsumption we have developed in the Western world. So, the first step towards a more ethically produced society is to buy less. When we buy less, eventually less will be produced, and when less is produced, it will be easier to facilitate better conditions for both work, environmental considerations, and more. This is something I have been passionate about myself for several years now, and in future blog posts, I will share more of my personal tips on how to consume less and buy clothes that you know will last.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen