Hei alle sammen! Jeg håper dere har en fin og rolig søndag, og at dere koser dere med siste fridag før vi enda en gang skal tilbake til hverdagen igjen <3 

Jeg skrev det innlegget her for flere måneder siden, men glemte det helt bort, og endte opp med å aldri publisere det. Likevel syntes jeg det tar opp en viktig problemstilling, og ønsker gjerne å dele det her. 

24.august.2020

Jeg hadde en skikkelig ekkel opplevelse på bussen her om dagen, og må bare få sagt noen få ord;

Hele greia begynte egentlig da jeg satt på tbanestasjonen og ventet på bussen, og en hvit, eldre mann setter seg på samme benk som meg. Jeg tenker jo ikke noe mer over det, helt til han begynner å mumle kommentarer til seg selv, som selv jeg, som sitter ved siden av han, har vanskelig for å høre helt.

Allikevel syntes jeg at jeg hørte noen upassende kommentarer, og jeg begynte å stusse.

Så kommer bussen, og jeg setter meg strategisk ved siden av han, sånn i tilfelle han skulle komme med flere kommentarer - og fordi jeg ville høre fullt ut hva han egentlig sa, slik at jeg kunne slå ned på det, dersom han faktisk uttalte det jeg hadde mistanke om.

Det tar ikke lange tiden før han begynner å kommentere om «disse svartingene» som «ødelegger hele stedet og ikke har respekt for noen».

I tillegg snakker han om demonstrasjonen (SIAN) som foregikk her for noen uker siden, og hvordan «disse muslimene og svartingene» ikke gjør noe annet enn å være «voldelige og fæle». 

Dette kommer i tillegg til en rekke !! andre rasistiske og urimelige anklager og uttalelser. 

På setene ved siden av, sitter en mor, farget, med to fine barn, hvor eldste sikkert ikke var eldre enn 9, og hører på. I tillegg er bussen full av mennesker som denne mannen retter anklagene og sine hatefulle ytringer mot, kun basert på hudfargen deres og religiøse kjennetegn.

Jeg sier i mot mannen ganske tidlig på bussturen; at dette er ytringer som uten tvil er rasistiske, og ser at han helst slutter med å dele de så høylytt på bussen som det han gjør.

Da får jeg motkommentaren; «du er ikke norsk du?», som om det er umulig at jeg, som etnisk hvit nordmann, ikke er enig i ytringene hans. 

«Jo, jeg er norsk», sier jeg, men får bare til motsvar om at «nei, ikke helt norsk, det kan ikke stemme».

Videre på bussturen diskuterer vi litt, og jeg sier tydelig ifra hver gang han kommer med nye kommentarer. 

Den fargede gutten som sitter på setene ved siden av oss, har en Supermanntskjorte på, som jeg kommenterer på, i håp om at den lille gutten i hvert fall skal få med seg én positiv ting fra en ellers så kjip, urettferdig, fæl, og ikke minst, rasistisk, busstur.

Da sier den eldre, rasistiske mannen som sitter foran meg at S’en i supermannlogoen står for satanisme, og jeg blir forbløffet - ville han kommet med samme kommentar om det hadde vært en etnisk hvit nordmann på samme alder som hadde på tskjorten?

Bussturen er ikke lange strekka, men i det vi nærmer oss endepunktet, og han fortsetter med små stikkommentarer hele veien, ser jeg meg nødt til å si enda tydeligere ifra; jeg sier at jeg mer enn gjerne vil diskutere dette videre med han om det er det han vil, men at da kan vi gå av bussen, for det er ikke greit at han angriper i hytt og pine uten noe mål og mening, og ikke minst: barna skal få slippe å høre på.

Da virker han til å si seg enig - ikke i at kommentarene var rasistiske og urimelige, dessverre, men i hvert fall i at barna skulle slippe å høre på, og at det ikke egnet seg på bussen.

Diskusjonen slutter, og alle som var igjen på bussen, går av på siste stopp. Da kommer moren (med barna) som satt ved siden av oss, bort til meg og sier at «takk som respekterer oss», og jeg får vondt i magen - hun skal da ikke trenge å takke for det? Er ikke det bare rett og rimelig å forvente?

Det slår meg hvor mange ganger sikkert samme situasjon oppstår, uten at noen griper inn. Det er nemlig ikke første gang jeg har hørt historier eller opplevd lignende, og hvor ofte disse rasistiske menneskene har «fått lov» til å fortsette, uten at noen slår ned på det. 

Det gjør meg vondt. Det gjør meg vondt hvordan dette dessverre er en del av hverdagen til så mange, og hvordan jeg som hvit skal slippe unna - rett og slett på grunn av hudfargen min? Ikke er jeg ulik moren på bussen; Vi har sikkert en del av de samme interessene til og med. Allikevel blir hun behandlet annerledes enn meg, for en så urelevant detalj som hvilke pigmenter hun har i huden. 

Absolutt ingen er mindre verdt enn andre - vi er like bra alle sammen, og det gjør meg ufattelig vondt at noen sitter med den oppfatningen at de faktisk er overmenn, kun basert på trekk som er helt tilfeldig, og som vi selv ikke har noen kontroll over.

Det gjør at jeg har én oppfordring til dere; respekter alle! Og om du skulle være vitne til at noen er rasistiske og/eller urimelige, og situasjonen tillater det; si gjerne i mot. Det virker kanskje ikke som en bigdeal i øyeblikket, men tro meg, det kan bety så ufattelig mye! Vær gode mot hverandre <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hola señoritas <3

Tenkte jeg kunne fortelle litt om hverdagen min og hva jeg liker å holder på med. 

Today

Idag har jeg og venninna mi vært på spa, og belønnet oss selv med det. Det er viktig med litt kvalitetstid under eksamensperioden, hahah. Etter spa timen dro jeg innom butikken og handlet litt for å bake kake til en venn. Mmm, jeg bakte gulrotkake med litt hint av melkesjokolade. Selvom jeg glemte å halvere mengden av sukker, så digget vennene mine kaken <3 Senere på kvelden koste vi oss med Netflix, ansiktsmaske og deilig kake. Før vi la oss stilte vi hverandre spørsmål om det vi hadde leste på i går. Ofc skal jeg blogge før jeg sovner.

Step into my life...

Det er ikke noe spennende som foregår i livet til en student, hahahah. Hverdagen min består av online undervisninger, studytime og litt shopping eller andre ting. Jeg er en person som klarer å lese enten tidlig på dagen eller seint på kvelden etter kl 22. Som oftes etter online undervisningen pleier jeg å enten lage meg noe middag eller bestille noe hjem. Deretter går ut for litt små shopping, hvis ikke treffer jeg vennene mine. Så drar jeg hjem og leser og før jeg skal legge meg ser jeg på serier og etter det  har jeg en viktig skincare rutine. Dette er noe jeg gjør HVER KVELD før jeg skal legge meg.

Skincare: jeg pleier å vakse ansiktet mitt med såpe, og deretter bruker jeg Kylieskin vanilla milk toner, så bruker jeg Farsali volcanic elixir olje, the next step is face cream, og jeg bruker både Wishful honey balm jelly moisturizer og Clinique moisture surge intense og til slutt Wishful get even rose oil. Disse 4 trinnene er noe jeg aldri unngår. Jeg er så fornøyd og dønn forelska i produktene. spesielt Farsali volcanic elixir oil, den har antiinflammatorisk egenskaper som hjelper til med å berolige hudsykdommer som eksem, kviser og irritasjon.  

Jeg liker faktisk å strikke imens jeg ser på serien min, hahaha. Jeg kan også finne på å male. Dessuten så er jeg sminke GAAAAAAALLLLL. Jeg elsker å sminke meg på søndager kun for å ta noen fine bilder, LOL. I tillegg Jeg elsker å danse og har gått på indisk klassisk, jeg har fullført alle trinnene innenfor indisk klassisk. jeg startet faktisk med dette da jeg var 8år gammel og fullførte dette da jeg var 16år gammel. I fritiden pleier jeg å danse også, utenom å strikke og se på matlaging eller teste ut oppskrift. Mamma er en danser selv og det var hun som inspirerte meg og motiverte meg til dette. Så ble mamma gravid med lillesøster så mamma sendte jeg til en dyktig og talentfull danselærer. Studentene hennes har til og med kommet til semifinalen i norske talenter. 

 Jeg er ikke en som planlegger dagen min. Jeg er en ganske spontan person. Jeg og venninna mi har kjørt til Berlin fra Krakow fordi vi ikke hadde noe å gjøre her. Nå er jeg glad for at dere og får være med på de spontane dagene mine. 

Ikke nøl med å kontakte meg, dere kan nå meg på Instagram Sharu98._ eller mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lots of love <3

Hei alle dere fine.

Jeg ville bare skrive litt om det å gå ut av komfortsonen, som jeg absolutt gjorde når jeg meldte meg på Miss Norway! Dersom du spør vennene mine om å beskrive meg med et ord, er det stor sannsynlighet for at ordet "spontan" kommer til å dukke opp. Å melde meg på Miss Norway var et ganske spontant valg det også! Jeg sitter nå og tenker på hvilken person jeg var for bare noen år siden i forhold til hvem jeg er nå. 

Hva er det som gjør at jeg mener det å være spontan er den beste løsningen for meg?

Gjennom oppveksten var jeg en person som har vært veldig beskjeden og måtte tenkt nøye gjennom ting før jeg handlet. Dette har kanskje ført til at jeg ble mer stille og forsiktig da jeg var yngre, og derfor har jeg jobbet mye med å presse meg selv til å bli mer utadvendt. Jeg har flere ganger måtte velge mellom å stå igjen og se på alle andre, eller bare hoppe i det. Jeg har definitivt lært at det å bare slå av alle tanker og hoppe har vært den aller gøyeste løsningen. Jeg har rett og slett ikke gitt meg selv tid til å tenke på hva som kan bli vanskelig, skummelt og og grunner til å ikke gjennomføre, og jeg har heller ikke angret på noe jeg har gjort. Når jeg snakker om å være spontan kan det være for eksempel da jeg dro til Voss og overnattet i bilen for å stå på ski dagen etter, noe som tok oss under en time fra forslaget kom opp til vi var på veien. Eller som da jeg bestilte tre kyllinger uten å si det til noen. Vi har nå tre nydelige dverg høner som gir oss ferske egg hver dag. Jeg har også klippet min egen pannelugg med omtrent tre minutters planlegging. 

Poenget mitt er at jeg ikke hadde sittet her i dag hvis ikke det hadde vært for at jeg fant min egen måte å pushe grensene mine på. Jeg sitter med så utrolig mange kjekke opplevelser, og jeg kjenner smilet komme bare ved tanken på alt jeg har gjort. Men det aller største valget jeg har tatt må ha vært å melde meg på denne konkurransen, MISS NORWAY 2021 FOLKENS!!!! Jeg kan virkelig ikke tro det og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!! Grip dagen og grip livet, uten å gruble for mye på det!

Håper dere har en fin dag og følg meg gjerne på mine sosiale medier! 

Instagram her 

Facebook her 

Hei fininger!<3

I kveld så tenkte jeg å skrive et lite innlegg om meg på en litt annen måte - nemlig gjennom 10 forskjellige fakta om meg, som du kanskje ikke visste om meg! 

1. Jeg er vegetarianer, og har vært det siden 2011/12, så i omtrent 10 år! Jeg ble vegetarianer veldig tidlig, og ble det faktisk så tidlig at jeg ikke var ferdig på barneskolen engang før jeg bestemte meg for å bytte ut kjøttet, og jeg har ikke angret på det en eneste gang siden! Selv om hovedårsaken da var dyrehjertet mitt, har jeg siden lært mer om både helse- og klimaaspektet ved det, noe som kun har gjort meg sikrere i min sak - jeg ønsker ikke å spise kjøtt.

2. Jeg hører stemmer, og har gjort det så og si hele livet. Eller, det vil si, jeg tror ikke jeg kan huske å aldri ha hørt noe. Stemmene er der så og si konstant hele tiden, og jeg syntes det er merkelig å tenke på at andre kan ha det «stille». 

3. Jeg er livredd edderkopper. Jeg takler absolutt ikke edderkopper, og jeg er tidvis (har blitt flinkere i det siste ved å eksponere meg for det) vært så redd at jeg har nektet å sove på rommet mitt dersom jeg finner en edderkopp der. Jeg er faktisk livredd, og selv om jeg bare ser en liten en, kan jeg finne på å både gråte og hyperventilere. Slanger derimot, går helt fint - skjønn det den som kan!

4. Favorittkunstneren min er Picasso. Jeg absolutt ELSKER Picasso, og har både kopper, bilder, plakater og postkort med verkene hans. Jeg tror det har noe å gjøre med det absurde han lagde - en måte å se ting på som ikke er vanlig. Med psykosen min opplever jeg ofte at ting forandrer seg, og jeg tror rett og slett at det absurde i bildene hans gir mening for meg, så vel som at det er gjenkjennbart! (Funfact; jeg har faktisk klart å utløse alarmen på et Picasso-museum i Berlin, men det var såklart et veldig flaut uhell)

5. Jeg har høydeskrekk, men klarte å hoppe i fallskjerm? Jeg er tydeligvis redd for mye, og høyder er intet unntak. Det jeg derimot er utrolig stolt av, er at jeg, livredd som jeg er, klarte å hoppe i fallskjerm! Og for å være helt ærlig, så er det noe av det beste og verste jeg noensinne har gjort. Det var det beste fordi jeg klarte å bevise for meg selv at redsel er mulig å overmanne, selv om det er utrolig vanskelig, og jeg er utrolig stolt over at jeg har klart å pushe meg så sinnsykt mye psykisk! Det var også det verste, rett og slett fordi jeg var absolutt vettskremt, trodde jeg skulle dø, ble kvalm og koste meg ikke et eneste sekund. Men en opplevelse var det hahah!

6. Jeg har tidligere hatt en blogg om psykisk helse, og snakker åpent om både psykose og psykisk helse generelt både privat og i sosiale medier. Jeg har faktisk også vært på trykk i Aftenposten. Det var på videregående, der jeg skrev et innlegg om min erfaring med psykose, og hvordan det faktisk oppleves. Bloggen er dessverre parkert nå, men der snakket jeg blant annet om hvordan livet var på psykiatrisk avdeling, så vel som hvordan jeg opplevde/er å være psykisk syk.

7. Jeg fikk mitt første leserinnlegg publisert da jeg var 10/11 år! Det ble publisert i VG og handlet om kroppspress og urealistiske idealer. For å si det sånn da, så har jeg alltid vært en aktiv og engasjert sjel, og jeg syntes det er utrolig viktig å snakke om og jobbe for det man syntes er viktig! Selve leserinnlegget var jeg derimot så flau over, at jeg ikke turte å si noe til mamma og pappa før de faktisk leste avisa:)

8. Jeg ELSKET å lese, men har dessverre «mistet litt evnen». For eksempel leste jeg Bibelen gjennom første gang før jeg var ferdig på barneskolen. Faktisk hadde lærerne av og til med seg egne bokkasser til meg, med bøker om Tutankhamon, biografiene til Barack Obama, Amelia Earhart, og Nelson Mandela. Men, i det de psykotiske symptomene mine ble verre, ble det vanskeligere og vanskeligere å holde fokus og konsentrere seg, helt til det til slutt ble så vanskelig at jeg ikke orket å lese tekst på film engang! Heldigvis har det bedret seg litt nå, men jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå!

9. Jeg barberte av alt håret mitt for noen år siden. Jeg hadde egentlig ganske langt hår, men plutselig en dag så våknet jeg og tenkte «jeg vil egentlig ikke ha hår lenger», og barberte alt håret bort. Selv om jeg ikke angrer på at jeg gjorde det, fordi hallo, jeg hadde lyst, så angrer jeg i den forstand at «grotilbakehåretperioden» er pain å gå gjennom! Jeg anbefaler derimot alle som kanskje vurderer det samme, å kjøre på - liker du det ikke, så gror det tilbake, uansett <3

10. Jeg brenner for menneskerettigheter, og drømmer om en gang å utdanne meg til menneskerettighetsadvokat. Helt siden jeg var liten, har menneskerettighetene interessert meg - hvordan alle skal være like mye verdt, uansett. Jeg syntes menneskerettigheter er så utrolig viktig, rett og slett fordi de skal sikre at alle mennesker har minstekravene, at vi er trygge, at vi får være frie til å både tenke og tro slik vi selv ønsker, og selvfølgelig det å kunne elske den vi elsker. 

Jeg tenker forresten å skrive mye mer om både menneskerettigheter og psykisk helse, da det er to av hjertesakene mine - så stay tuned!!

Ellers så håper jeg dere har en superfin lørdagskveld videre, og så snakkes vi mer i morgen <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Bilde fra demonstasjon i 2019

Heisann, mine vakre!

I dag når jeg sto opp så satt jeg å tenkte på at tiden min som elevrådsleder på skolen snart var over. Dette synes jeg er utrolig kjipt, da jeg elsker å jobbe for elevenes rettigheter, og det at alle skal kunne ha den tilrettelagte undervisningen de har rett på! Da jeg mimret rundt tanken på hva jeg har oppnådd de siste 5 årene jeg har jobbet med ungdom og elever, tenkte jeg også på hva som fikk meg til å starte med dette. Altså min hjertesak som jeg idag har lyst til å dele med dere.

Da jeg var mindre så gjorde jeg meg tanker som de fleste har gjennom oppveksten. "Hvorfor må jeg på skolen, det er så urettferdig?!" , " det er så kjipt å måtte sitte å bruke tiden sin på matte når vi heller kan leke", "skole er jo ikke så viktig". De fleste 13 åringer vil synes synd på seg selv pga. at vi må gå så mange år på skolen, helt til de finner ut hvor viktig det faktisk er. Vi som er privilegerte, tar utdanning og vår frihet alt for forgitt! Spessielt oss jenter. Jeg tenkte å fortelle dere om noen fakter som endret mitt syn. (Kilde til det jeg skal skrive nå er : plan-norge.no)

- Hvert år blir 12 millioner jenter, vi snakker om barn, giftet bort! JA, Tvangsekteskap skjer fortsatt! Små jenter allerede fra 8 år blir lovet bort til andre menn som ser på de som en "eiendom". Det utføres vold mot de hjemme, og ikke minst blir de gravide, noe som en liten barnekropp ikke er klar til. Dette fører til at mange dessverre dør under fødselen! Alt dette her skjer mot deres vilje! Jentene som overlever vold og en mulig graviditet, må ofte slutte på skolen mot sin vilje. Da de må passe barn og rett og slett ikke har tid. De får ikke den friheten til å gjøre noe ut av seg selv, eller å faktisk få leve!

- I verden, så er det ca 130 millioner jenter mellom 6 og 17 år som ikke går på skole! Se for deg at vi sitter å klage for den muligheten vi har til å ta en utdanning, så har du et så stort antal som ikke engang for sjansen til å vit hvor kjedelig matte er. Det er ofte under puberteten jenter ikke får gå på skolen. Dette er fordi de f.eks. ikke kan ha mensen på skolen, det er nesten en skam i enkelte land at jenter har mensen. DET ER EN SKAM Å HA MENSEN?????????? En annen grunn er at skoleveien blir alt for utrygg for jentene, da det kan resultere i f.eks. kidnapping, voldtekt osv. . Familier har ofte dårlig økonomi og må derfor prioritere guttene over jentene. Dette betyr at jentene rett og slett ikke får lov til å gå på skolen, og heller må jobbe hjemme. Dette gjør at jenter ikke får noen mulighet til å bli økonomisk selvstendige, og derfor kan ende med å være avhengig av å bli gift bort.

- Kjønnslemlestelse blir utført på 200 millioner jenter og kvinner idag, og andelen forsetter å øke! Det er også økt risiko for jenter å oppleve økt seksuell overgrep/vold og tvangsekteskap i kriser og konflikter. Da bli jentene ofte beholdt hjemme uten å kunne være sosial eller få den hjelpen de trenger. Jenter blir ofte diskrimintert på grunn av alder, religion, etnisk tilhørighet og sosial klasse, samtidig som jenter har vanskeligheter med å komme seg ut av fattigdomsfella. Både pga. av mangel på kunnskap om sine rettigheter og fordi landene styres med gamle normer som representerer null form for likestilling!

Jeg synes det er helt sykt å tenke på, hvor langt vi har kommet i Norge, men så er det fortsatt flere land i både Asia, Afrika og Sør/mellom Amerika som ligger langt bak. Kunnskap er vår viktigste ressurs, som ikke bare tar oss med videre, men også kan forhindre store økonomiske forskjeller, barnedødelighet og flere av disse type problemene. Jenter og kvinner er ofte preget av dårlig psykisk helse pga. Vi i Norge, som har så mange fordeler, har fortsatt ikke et perfekt system på det med psykisk helse, da kan du se for deg hvordan det er i de landene der det nester er tabu å snakke om sånt... Kvinner for ingen hjelp med psykisk helse, de for ingen opplæring om hvordan takle enkle ting som det å ha mensen, og det å begynne å få pupper og former. Kvinner får aldri noe hjelp etter de har blitt mishandlet, opplevd seksuell overgrep og vold, de blir bare innestengt i hjemme sitt. Kvinner får aldri muligheten til å få en utdanning som gjør de selvstendige og fri!

Jeg brenner for å jobbe mot akkurat dette. Dette er en utrolig viktig sak vi ikke kan ta øynene bort fra! For meg så betyr det utrolig mye det å kunne være fri. Det å kunne leve, lære, mestre. Å kunne ha noe å se fram til, å jobbe mot. Være suksessfull, ta en utdanning, jobbe, oppfylle drømmer. Og ikke mist det å kunne være selvstendig og ikke la noe som helst stoppe meg. Så for meg er det også utrolig vondt å vite at så mange mennesker i verden, fler millioner, blir tatt fra denne rettigheten om å få leve. De får null sjanse til å være noe annet enn en "eiendom". Jeg som sitter med kunnskap, frihet og makt vi gjøre noe med dette! Og jeg håper du også velger å tenke mere over det, og prøver å gjøre det du kan for å endre dette. Utdanning og likestilling er  den viktigste nøkkelen!

Dette ble et veldig langt innlegg, men det er vanskelig å begrense seg når det er snakk om noe så viktig! Men jeg velger å avslutte innlegget her, så kan jeg heller skrive mere om det senere<3

Følg meg gjerne på sosiale medier, Instagram: https://www.instagram.com/stephanylarosa/

Hvis du vil være min sponsor så ikke nøl med å ta kontakt ! Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bonjour, Hei, hej, !

Jeg vil gjerne dele litt om hvem jeg er, for det er mer ved meg enn å være deltager i årets Miss Norway.

Som jeg allerede har uttrykt, så er jeg en kunstnerisk person. Jeg driver daglig med teater, jeg maler og tegner som hobby, jeg er selvlært i piano og  jeg har sunget opera og jazz siden jeg var 8 år. Jeg skulle gjerne sagt at dette er en gudegave, men jeg takke mine gener for dette. Min mamma er operasanger, og fra henne har jeg fått et godt sett med stemmebånd, som det ikke var nok, var også min tipp-oldemor (på morssiden) sanger på operaen i Paris. Teatergleden kommer også fra min fantastiske mamma, mens rytmen kommer fra min pappa. Han er nemlig født og oppvokst i en landsby i Kamerun.

Meg i Frankrike, der jeg ar mye slekt<3

Tegne- og malegleden kommer fra begge sider av familien, med både en svensk kunstmaler, som oldemor, og en far som hobbytegner både hus og kulltegninger. Alle disse kunnskapene jeg har fått takker jeg generasjoner med norske, svenske og franske aner!

For meg er familie super viktig, og jeg driver med hobby-slektsforsking ved å lese familiebøker og brev på fransk, engelsk, svensk og norsk. Etter min mening, er det viktig å huske på, hvor man kommer fra, jeg har min slekt å takke for så mye! 

Ha en god helg!

- Rebecca<3