Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, så har jeg dysleksi. Mange tror at dysleksi kun går på lesing og skriving, men dette er ikke tilfellet. Her er derfor flere måter dysleksi påvirker en dyslektiker.

1. Høyre og venstre: for mange kan det å skille høyre fra venstre være en enkel ting som man lærte i 1.klasse. Men for andre (inkludert meg selv), så er ikke dette tilfellet. Dette var spesielt vanskelig når jeg skulle ta lappen, og fikk beskjed om å kjøre til høyre. Heldigvis fikk jeg en kjørelærer som pekte i stede for å si høyre eller venstre.
2. Sliter med konsentrasjon: mange med dysleksi kan slite med å holde fokus, om det er forstyrrelser eller andre ting som skjer rundt dem.
3. Bruker mer energi på å lese: ikke nok med at dyslektikere sliter med å lese, men vi bruker også mer energi når vi leser. Dette er grunnen til at man gjerne blir veldig sliten og trett etter å ha lest.
4. Gloselæring: folk med dysleksi sliter ofte med å lære nye ord. Dette kan gjøre det vanskelig (men ikke umulig) å lære et nytt språk.
5. Dårlig til å planlegge: planlegging er en annen ting dyslektikere kan slite med. Vi sliter også ofte med å holde orden på tingene, noe som gjøre det vanskeligere å planlegge.
6. Blander b og d: dette er en ting jeg sliter veldig med. Det er ikke få ganger jeg har skrevet damse i stede for bamse.
7. Kunne svare bare muntlig: dyslektikere har krav til å gjøre prøver muntlig. Det er fordi man gjerne kan svaret, og har ikke noe problem med å svare muntlig. Men med en gang man skal få det ned på papir klarer man ikke å finne ordene.
8. Huske navn: det å huske en person sitt navn kan være vanskelig. Dette er noe jeg syntes er veldig irriterende, fordi det blir veldig flaut å spør hva noen heter når du har gått i klasse med de i 1 måne.
9. Finne riktig ord: som jeg nevnte i punkt 7 så sliter dyslektikere med å finne riktig ord når man skal skive. Dette er også tilfelle når en snakker. Man kan glømte så enkel ord som penal, vann og agurk, eller slite med å uttrykke seg riktig.
10. Sein til å snakke: som barn kan dyslektikere være sine til å begynne å snakke. Dette var tilfellet med meg. Jeg begynte ført å snakke da lillesøsteren min begynte å snakke.

Det er mange andre ting dyslektikere kan slite med, som jeg ikke har nevnt. Det er også slik at dyslektiker ikke trenger å slite med alle disse punktene. Og om du sliter med noe av dette, så betyr det ikke at du har dysleksi.

Jeg håper dette ga deg litt mer forståelser for hva dysleksi er, og at det påvirker et menneske på mange flere måter en kunn lesing og skriving.