Heisann hoppsann:)

Min vei til fagbrev som Elektriker har vært lang og krevende. Jeg har vært nær ved å gi opp mange ganger, hvorfor? 

Jeg begynte som lærling da jeg var 18 år gammel, jeg var svært usikker som lærling. Jeg følte liksom at alt jeg gjorde ikke var bra nok. Og når jeg følte at jeg gjorde det bra fikk jeg høre at han sa til han at jeg ikke var flink? Men hvorfor var jeg ikke det? Var det fordi jeg gjorde en feil? Men det er vell vanlig? Eller var det fordi jeg avviste dem på en lørdag kl 22?

Det var mange dager jeg ikke klarte å møte på jobb, ikke fordi jeg var syk eller dårlig men fordi i helgen ble jeg oppringt av kollegaer som plaget og trakkaserte meg. Jeg gruet meg til å dra på jobb mange dager. Jeg turde ikke å si ifra. De latet jo som ingenting, men hvorfor klarte ikke jeg? Det var mange ganger jeg bare hadde lyst til å slutte, dra fra alt og finne noe annet. Men det var noe som stoppet meg, og det var min stahet. Jeg nektet å la disse mannfolkene ødelegge min glede for det jeg holdt på med. Jeg holdt ut, fikk fagbrev og beviste de som tvilet på meg at de tok feil

Som kvinne i ett mannsdominert yrke har jeg opplevd uttalige ganger at jeg har blitt tvilet på eller seksuellt trakkasert både på arbeid og utenom arbeidstid. Og som ung lærling tørr man ikke å si ifra at dette ikke er greit, jeg tok imot så mye dritt som ung kvinne. Trakkasering, stalking og rett og slett uthenging. For jeg kunne umulig være like flink som mine medarbeidere som var mannfolk.

Dette gjorde meg svært bitter, og jeg begynte å tvile på meg selv. Jeg var ikke flink, jeg fikk ikke til noen ting. Fagprøven nærmet seg og jeg hadde mistet alt håp. Kollegaene mine gjorde at jeg mistet gnisten, ikke alle selvfølgelig! mange tvilte på meg og jeg følte ikke på den mestringsfølelsen da jeg fikk bestått. For det var vell lett eller? Det var hvertfall det jeg fikk høre, det var jo en selvfølge det? Slik skulle ikke feires, det skulle bare skje. Det var ting som ikke skal skje som skjedde. Dette er første gang jeg skriver om mine opplevelser.

Jeg turte aldri å si ifra, men mitt mål ved å dele dette er at det ikke skal skje med fler. Det er ikke ok, og uansett alder skal ikke dette skje på arbeidsplassen