(Foto: privat)
Du skal ikke gå mange år tilbake før håret mitt var en stor del av min identitet. Flere folk kjente meg som “hun med flettene”, og det hendte at fremmede spurte meg om det var extensions eller mitt ekte hår.
Håret mitt var til rumpa, og ekstremt tykt. Jeg elsket håret mitt, og det var en stor del av min identitet.
Da jeg så begynte å bli dårlig og vekten datt av (pga uoppdaget og ubehandlet gastroparese), begynte også håret å dette av. I begynnelsen var det ikke så galt, så jeg startet på B vitaminer og tenkte ikke så mye mer på det. Men etter hvert økte håravfallet drastisk. Det var slik at jeg kunne ta i håret mitt, og dra ut klaser med hår.
Jeg husker enda at jeg var hos en frisør for å klippe meg. Jeg hadde gitt beskjed om at jeg mistet mye hår i forkant, men hun hadde ikke sett for seg at det var så mye. Hun begynte enda å gjemme håret hun dro ut, i en skuff, for at jeg ikke skulle se så mye jeg mistet.
Etter å ha tatt masse blodprøver, og alt kommer bra tilbake, begynner vi å mistenke at jeg hadde fått alopecia. Jeg gikk derfor til en hårspesialist. Hun blir sjokkert over håravfallet mitt, men forklarer at håret faller av jevnt og ikke flekkvis. Det var derfor ikke alopecia. Alt hun så sa videre var at jeg kunne skaffe meg en parykk.
Etter en lang stund med leting etter svar, fikk jeg beskjed om at det skyldes den lave vekten min. Legene mente at det ikke var noe jeg kunne gjøre, annet enn å slappe av og gå opp i vekt. Dette var lettere sagt enn gjort.
Siden den gang har håret begynt å gro ut, for så å dette av igjen tre ganger. Jeg har derfor ikke hatt mulighet til å gro det langt, uten at det ser tynt og slitt ut. Men nå har jeg endelig fått mer kontroll på magen og sykdommen min. Dette gjør at jeg klarer å holde en stabil vekt, og dermed holde på håret. Jeg håper derfor at jeg nå vil kunne gro det ut, og få det lange, tykke og sunne håret mitt tilbake.
Det jeg har lært etter å ha mistet håret mitt, er at hår ikke bestemmer skjønnhet. For noen høres kanskje dette veldig rart ut. Men før jeg mistet håret mitt, var håret selvtilliten min. Da jeg mistet håret, mistet jeg også mye selvtillit og følte meg ikke like vakker som før.
Men om det er en ting jeg kan si nå, så er det at skjønnhet ikke er bundet til håret. Jeg har sett mange utrolig nydelige mennesker, som ikke har et eneste hårstrå på hodet.
Jeg tror derfor at den største faktoren som spiller inn på “skjønnhet”, er hvordan du er som mennesker. Andre ting som også spiller en stor rolle er smilet ditt, øyne dine, og utstrålingen din.
Så selv uten hår kan man være verdens vakreste. Aldri glem det.
Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram andrea_n_farias.