Savn er en naturlig del av det å leve og noe alle mennesker opplever stadig gjennom livet. Vi knytter ossog uviktige ting. I løpet av mitt og ditt liv, vil det være mye hjernen vår ikke vil huske fordi det har markert det som uviktig informasjon. Den viktige informasjonen blir lagret som noe minnerikt og disse minnene vil tas frem når det er noe som trigger dem. Derfor mener jeg at det er så viktig og ta imot sårbare følelser med godhet og ikke skamme seg over at man iblant blir en veldig følsom person som kanskje lengter etter en person eller en opplevelse som har satt preg på deg. «Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noe å savne». Nå er jeg 19 år gammel og selv nå lengter jeg ofte etter da jeg var en liten jente. En liten jente uten bekymringer og forpliktelser. Jeg kan ofte begynne å gråte når jeg ser gamle bilder fra da jeg og mine søsken bare var bittesmå rosiner. Jeg kan ofte begynne å gråte når jeg ser at plasser jeg har vært i som liten, endret seg gjennom årene. Den gamle kafeen i gågaten i Wildeness i Sør-Afrika har blitt lagt ned og atmosfæren i markede i Knysna har endret seg. Alle disse små plassene har betydd mye for meg selv om det kun er små endringer. Det er lov og savne, fordi vi knytter oss hele tiden og det vil vi alltid fortsette å gjøre. Men venlig hilsen Luciana.