Hei dere!
I dag er det 4.april.
Denne dagen vil alltid være litt annerledes for meg. Litt tyngre, men også full av kjærlighet. For i dag er det bursdagen til farmoren min.
Jeg skulle ønske hun enda var her med oss. Hun skulle blitt reiret med kake, latter og gode klemmer. Men i stedet feirer vi henne i minnene og i hjertene våre♥
I 2021 mistet vi henne til demens. Hun ble bare 67 år gammel. I dag skulle hun blitt 72.
Det føles uretferdig at et menneske med så mye kjærlighet, varme og livsglede skulle forsvinne så alt for tidlig. Men selv om sykdommen tok mye, tok den aldri det viktigste, nemlig hvem hun var for oss♥
Jeg husker så godt de gode klemmene hun ga meg når vi kom på besøk.
Og at hun pleide å viske meg i øret "jeg elsker dig, skattepige", når hun ga meg hadeklemmer.
Det er så mange minner som aldri vil forsvinne, minner jeg drømmer meg bort i og minner jeg gleder meg til å dele videre♥
Hun var omsorgsfull, trygg og full av kjærlighet. Hun var en farmor som var tilstede så mye hun kunne, hun så meg, og hun betydde mer enn ord kan beskrive.
Det å miste farmor var min første kjærlighetssorg. Det gjorde mer vondt enn ord kan beskrive. Men slik er verden, man vet aldri når man kommer til å miste noen som man er glad i...
Men i dag velger jeg å ikke bare kjenne på savnet, men også på takknemligheten.
Jeg er takknemlig for alle minnene.
For alt hun har vist meg.
For all kjærligheten hun ga.
Selv om hun ikke er her fysisk, lever hun videre i oss. I måten vi er på, i minnene vi bærer med oss, og i kjærligheten vi fortsatt føler.
Så i dag feirer vi deg, farmor♥
Akkurat slik du fortjener♥
Du er grunnen til at jeg vil nå ut til mennesker med kunnskap om demens. Du er grunnen til at jeg vil at folk skal vite og lære mer, om hva det faktisk vil si å leve med sykdommen, både for den rammede og deres pårørende♥
Takk for alt du ga, nå er det min tur til å gi tilbake♥
Gratulerer med dagen, min vaker engel♥
- Emilie♥