I dette innlegget tenkte jeg å presentere hjertesaken min. Kvinner i Norge har de siste århundrene fått gradvis flere rettigheter. Blant annet stemmerett i 1913. Vi har også fått tilgang til skolegang og muligheter til å forsørge oss selv. Men selv om Norge har utviklet seg til et mer likestilt og rettferdig land hvor, alle har nesten like muligheter, finnes det fortsatt mange land rundt om i verden uten samme utfall. Ifølge statistikk fra FN sambandet, viser det til at hele 162 millioner barn rundt om i verden, ikke har mulighet til å gå på skole. Hele 75% av disse barna er jenter. Dette tilsvarer omtrent 130 millioner jenter mellom alderen 6 til 17 år. I tillegg fremlegges det at 2 av 3 analfabeter er jenter. Det er spesielt dagens U- land som blir rammet av mangel på skolegang. Det finnes flere ulike grunner til at jenter og kvinner ikke har mulighet til å utdanne seg. Blant annet finnes det begrenset med skoler og undervisningsmateriale. Det er også begrenset tilgang til ferdigutdannede lærere, som kan videreformidle undervisningen til elevene. Andre relevante grunner til at flere jenter ikke har like muligheter til utdannelse kan komme fra kulturelle forskjeller og tvangsekteskap. Videre er det mange jenter som ikke har mulighet til skolegang, ettersom de må hjelpe familien med å arbeide for å opprettholde familieøkonomien.
Om vi lykkes med å få flere barn inn i skolen, vil dette føre til flere positive faktorer. Dette vil føre til at arbeidsmarkedet utvider seg, og økonomien for både enkeltpersoner og stat stabiliseres. Vi ser også at den fremtidsrettede demografiske modellen om befolkningsvekst stabiliseres. Dette vil automatisk bidra til at befolkningen går ut av fattigdom og heller inn i en solid arbeiderklasse. Ved å opprettholde den fremtidsrettede demografiske modellen om befolkningsvekst vil også fødselsratene og dødsratene stabiliseres. Dette vil oppstå fordi fattige familier produserer flere barn. Dette skjer blant annet fordi de fattigste familiene behøver barn som kan bidra til familieøkonomien. En annen viktig anledning til at kvinner skal delta i skolegangen, er for at de på lik linje som menn skal bli behandlet som frie borgere, der kvinner som menn skal få muligheten til å forsørge seg selv og familien. Under hele min oppvekst har jeg reist til flere deler av verden hvor det har vært relativt varierende muligheter for skolegang. Jeg har truffet flere begavede unge kvinner som har fått undertrykt sin drøm om utdannelse. Blant annet reiste jeg til Brasil i februar 2020. Her kom jeg i kontakt med flere familier som bodde på gater og i favelaer. Det var stor forskjell på økonomisk privilegerte og fattige familier. Fattigdom er omfattende i Brasil, og skoleplassene er få blant de aller fattigste. I forbindelse med valg av min hjertesak er det viktig å nevne at, foreldrene mine har hele livet mitt vist hvor stor forskjell fremtiden kan by på om man får mulighet til å utdanne seg. I vestverden er utdannelse et selvsagt privilegium som er forbeholdt de aller fleste som strever etter dette. I u-land er dette selvfølget ikke gitt hvem som helst, og aller minst kvinner. Som min mor pleier å si ”du kan miste alt du eier og har, men ikke utdannelsen din.” Disse ordene forteller alt, hvor viktig et godt fundament av utdannelse for kvinner er, som skal utvikles for å vise vei til neste generasjon uansett hvor i verden de bor. (fotograf Peter Nilsson, Pixpep.no).