Må man ned i kjelleren for å finne styrken? - Catwalk og en liten reboot

Hei alle sammen!♥

Jeg har en visjon om å vise hele verden, at selv med en sykdom kan man få til det man vil. Men for første gang siden jeg satte i gang prosjektet mitt, ble jeg usikker på om det var mulig lenger... 

Idéen om å gi opp streifet meg. Jeg er sliten. Har prøvd å balansere mange elementer. Flytting, intervjuer, fremtiden og hjertesaksarbeidet mitt. Og i helgen fikk jeg faktisk knekken. Jeg kunne vært stille om det, men ønsker å være ekte og vise de sidene som ikke er glamorøse og.

Fordi jeg er viljesterk og sta, men noen ganger glemmer jeg mine egne begrensninger og kjører på i full fart. Min sårbarhet, er nemlig min også min styrke. Jeg har en motor, som når den først er på, er jeg nærmest ustoppelig. Eller det er i hvert fall sånn det kjennes ut.

For ingen er ustoppelige. Vi har nervesystemer som trenger regulering og avslappning. Men hvordan slapper man av når man ikke har lyst til å stoppe?

Kroppen min sa stopp for meg. Fordi jeg har negletert mitt viktigste behov, som er å ikke stresse. Jeg er en perfeksjonist. Så jeg sitter hele tiden å prøver å perfektere alt, selv ned til de små detaljene. Men nå har jeg hengt meg for mye opp i de små tingene, og glemt det store bildet.

Jeg kan ikke formidle styrke, om ikke jeg kjenner meg sterk selv. Den sanne styrken ligger i å være sunn, glad og regulert. En ekte dronning styrer ikke hagen sin med et sverd. Hun planter, vanner og stoler på at det hun gir energi vil vokse. Hun styrer med tilstedeværelse, ikke makt.

Å være i kjelleren beskrives som en situasjon hvor man føler seg overveldet av motgang, stress eller vanskelige følelser. Og jeg havnet i kjelleren. Min konstante frykt i livet, er å bli dårlig. Jeg lever en livsstil som handler om rutiner og stabilitet. Når man har en stemningslidelse handler det faktisk om å ikke havne i kjelleren. 

Det er vanskelig, fordi jeg har et så dypt referansepunkt om hva langt nede føles ut som. Men det var ikke farlig. Det gikk bra. Jeg var bare sliten, og det kan man gjøre noe med. 

Så må man ned i kjelleren for å finne styrken? Både ja og nei. Det er en styrke å kunne ta så godt vare på seg selv at man konstant er regulert. Samtidig hadde jeg aldri hatt motet til å gjøre det jeg gjør nå, om jeg ikke hadde vært i kjelleren.

Tilbake i høye heler - Catwalk kurs

I helgen hadde vi et catwalk kurs med flotte Miss Norway 2024 Lilly Sødal og Miss Norway 2025 Leonora Lysglimt. De var utrolig dyktige, og gjorde samlingen så hyggelig. Det var spennende, krevende og inspirerende.  

Men jeg har en stor utfordring foran meg. Jeg har litt erfaring innenfor sportsdans, hvor jeg mest spesialiserte meg innenfor latin. Og til mine store overraskelse har ikke muskelminnet glemt. Jeg konkurrete sist i 2018, som er kjempe lenge siden, men det sitter i meg som om det var skulle vært i går. Det skal sies jeg har holdt det vedlike og trent, bare ikke konkurrert eller satset de siste årene.

Hva som er nytt er at i Misse catwalk er at holdningen skal være helt rett, imens jeg er vant med å flytte vekten over til tåballene for å kunne flytte meg raskt fremover i heler. Så det ble veldig kraftfult. Hoftene mine går også opp og rundt, fremfor til sidene. Men jeg har spesielt lyst å lage shapes med overkroppen. Skuldrene i Misse catwalk skal rulle, men armene skal ikke dekke over noe. Så disse tingene kommer til å bli vanskelig og avvenne seg. Jeg kan danse jive i helene, men ikke gå med eleganse, som er litt merkelig. 

Det er derrimot en fordel at jeg er vant med å ha hundre gnagsår, vondt i føttene og likevel skulle fortsette. Å skulle tilbringe mange timer i heler og trene masse på teknikk, er jo noe jeg har savnet. 

Min drøm er til slutt at jeg kan kombinere min unike latin stil, med perfekt Misse catwalk teknikk.

Frem mot bipolar dagen 30. mars, har jeg tenkt å ta en liten reboot. Jeg skal prioritere de viktigste tingene og ta en liten pause fra sosiale medier for å koble meg mer på meg selv igjen. En person kan ikke gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre telefonen min til en "dumb phone". Fordi jeg trenger å loke ut hva distraksjonene er, og finne de tingene som faktisk er essensielt for meg. 

Som er spennende! Kommer til å komme med en liten oppdatering om en uke, om hvordan uken uten sosiale medier har vært. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?