Markeringen av Bipolardagen - Rørt, takknemlig og stolt

Du er ikke alene

I går var jeg så heldig å få være frivillig på Bipolarforeningen sin markering av den internasjonale merkedagen for bipolar lidelse, som er 30. mars (Bursdagen til Vincent Van Gogh).

Og det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt. Fordi jeg innså viktigheten av å ta del av noe større enn deg selv. 

Jeg følte meg ekstremt takknemlig, men også litt privilegert som har kommet en plass i livet der jeg kan være frivillig. For alle fortjener å kunne ta en del av noe, føle tilhørighet og mening. Og det har ikke alltid vært et selvfølge. De tidligere årene har jeg vært for syk til å delta, og et enda mindre selvfølge var det å kunne være frivillig og bidra. 

De som jobber i organisasjonen og de andre frivillige tok meg så godt imot. Jeg følte meg sett og verdsatt. Blir helt emosjonell av å tenke på det. På grunn av at jeg trodde at jeg aldri kom til å føle meg så inkludert og tatt på alvor. Jeg vet nå at jeg har et sted hvor jeg hører til.

Vi gjorde klart til feiringen, hang opp ballonger og lignende. Og når det var på tide å ta imot gjestene var jeg og en annen frivillig, verter som viste veien. Det var utrolig hyggelig å tilbringe kvelden, med en annen likeperson. Spesielt fordi man kunne dele erfaringer. 

Og det var selvfølgelig show! Det var utrolig mange dyktige erfaringsformidlere på scenen, blant annet Maud Angelica Behn, som delte sine erfaringer om sorg. 

Håper på at neste år kan jeg ta med familie og venner, for tenker alle som er berørte, får så godt nytte av feiringen.

For hvem skulle trodd man kunne feire en sykdom? Vi alle burde feire oss selv oftere. Både våre positive og negative egenskaper. Fordi det er forskjellene våre som gjøre oss unike og interessante. Om så du er frisk, syk eller et sted i mellom, du er like verdifull og nyttig for samfunnet. Du er viktigere enn du tror.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?