Etter et år med fiolintimer bestemte jeg meg i 2011 for å utforske en annen strenginstrument, nemlig cello. Jeg ønsket å utvide mine musikalske horisonter og se hva cello hadde å tilby. Det viste seg imidlertid at fiolinen virkelig hadde fanget hjertet mitt. Den melodiske lyden og den intense følelsen av å spille fiolinen gjorde at jeg visste at dette instrumentet var mitt kall. Jeg vendte tilbake til fiolinen og gjorde den til mitt hovedinstrument. I årene som fulgte, spilte jeg fiolin aktivt frem til 2018. Jeg deltok i konserter, konkurranser og opptrådte sammen med andre musikere. Musikk ble en viktig del av mitt daglige liv, og jeg kunne ikke forestille meg en dag uten fiolinen i hendene mine. Imidlertid begynte jeg gradvis å endre min tilnærming til musikken.
Fra 2018 begynte jeg å spille fiolinen mer for moro skyld på egenhånd. Jeg lot musikken føre meg uten noen begrensninger eller forpliktelser. Det var en tid for eksperimentering og utforsking, hvor jeg kunne prøve nye sjangre, improvisere og skape min egen musikk. Denne friheten til å uttrykke meg gjennom fiolinen var virkelig berikende og ga meg muligheten til å finne min egen musikalske stemme. Selv om jeg ikke lenger spiller fiolinen på samme måte som før, har musikken fortsatt en viktig plass i mitt liv. Den har lært meg disiplin, tålmodighet og uttrykkskraft. Den har vært en kilde til glede og trøst i de tøffe tidene og har brakt meg sammen med andre lidenskapelige musikere. [embed=video]{"width":"400px","height":"300px","uri":"post:16366/untitled-240p-10.mp4","autoplay":"0","muted":"0","loop":"0"}[/embed] (video fra 2015). Min musikalske reise har vært preget av utforskning, vekst og personlig utvikling. Fra mine tidlige år med Igor Alexandrovich som min lærer til å finne min egen vei på fiolinen, har musikken alltid vært med meg. Jeg er takknemlig for alle de fantastiske opplevelsene og øyeblikkene musikken har brakt inn i mitt liv.