Min første fotoshoot var med Morten Gundersen i 2018. Jeg gledet meg selvfølgelig, men samtidig så var jeg livredd. Jeg har alltid følt meg tjukk/lubben og ukofertabel med kroppen min og hadde på det tidspunktet et ganske dårlig selvbilde. Dette kom etter mange år med mobbing på barneskolen. Jeg husker spesielt en gutt som sa "at det så ut som jeg spiste en hel bløtekake hver dag".
Uansett hvilken vekt jeg var på så hang den kommentaren med meg, selv om den ikke var sann. Jeg ser ikke sånn ut. Det var bare valpefett og den dagen jeg skulle ta bilder så var det forlengst borte. Jeg var absolutt ikke tjukk og hadde bare naturlige former. Det har jeg enda og de er jeg den dag i dag stolt av, men det tok meg lang tid å komme til det punktet at jeg kunne akseptere dem. Fotografen på fotoshooten var utrolig hyggelig og ville få frem det naturlige, gøye og vakre i meg. Og når jeg ser tilbake på det, så var det en helt fantastisk opplevelse som ga enormt meg glede, og gjorde at jeg følte meg vakker. Naturlig vakker og jeg elsker bildene.
"Hope is being able to see that there is light despite all of the darkness" - Desmond Tutu. Fotograf Morten Gundersen.
"One good thing about music, when it hits you feel no pain". - Bob Marley. Fotograf Morten Gundersen.
Be wild, be free! Fotograf Morten Gundersen.
Litt huldra vibes her på det siste bildet. Fotograf Morten Gundersen. Jeg syns det er mektig og vakkert. PS: Det er ikke magen min som stikker ut på venstre side, men hofta mi og kjolen som blåser. Er måten jeg står på rett og slett og det ble ganske kult.