Hundehold

Som forespurt har jeg nå laget ett innlegg om hundehold. Håper det faller i smak <3 

Khan som ruller seg i søla :D 

Hvilken rase vil jeg ha?

Det finnes mange forskjellige, herlige raser sortert i 10 grupper. Man har;

1 – Bruks, hyrde og gjeterhunder

2 – Sennenhunder

3 - Terrier

4 – Dachs

5 – Spisshunder

6 – Drivende – og sporhunder

7 – Stående fuglehunder

8 – Apporterende hunder

9 – Selskapshunder

10 – Mynder

Alle disse gruppene har hunder med mange forskjellige egenskaper. Når man ser etter en hund så er det derfor veldig viktig å se etter hvilken rase som kan passe for deg. De har alle veldig forskjellige atferder og måter de trenger å bli ivaretatt. Noen raser kan være mer krevende og passe best for en erfaren eier. Som NKK så fint sier «For at hunden skal kunne oppfylle de forventningen du har til den, må du sette deg inn i hva som er naturlig væremåte for den hunderasen du liker, og om du har mulighet til å innfri dens behov».

Dersom du liker å være ute i naturen og løpe 5 km kilometer før frokost, samt trene agility og lydighet, bør du se etter en aktiv hund som liker det samme, kanskje en dansk-svensk gårdshund eller Finsk Lapphund? For de med høyt aktivitetsnivå og som ikke sitter stille; Border Collie. Dersom du liker å spasere tur, ha god tid og kaste ball for eks, så er det mange hunderaser som liker det. Hvis du ønsker å game natt og dag eller ha filmmaraton hele helga så har de mange fine lekehunder på lekebutikken :D

NKK har en side som heter «Kjøpe hund?» Der finner du masse fin informasjon om hvilke raser som kan passe akkurat deg og din familie.

Når du har skaffet deg en hund, så er det ekstremt viktig att den føler seg trygg. Dette kan man gjøre med enkle tiltak. La den bli vant til huset og vær ofte med den til den har blitt trygg i huset. Sov gjerne med den de første dagene. Lær den å bli stueren og introduser den til tannpuss, kloklipp og pelsstell så fort som mulig på en forsiktig måte. Gi belønning etter hver seier. Sosialisering er ekstremt viktig. Ta med hunden på biltur, gå turer i parken og la den bli vant til andre folk og omgivelser.

Et godt hundefór er også ekstremt viktig. Dette både for vekst og en riktig næring. Sjekk gjerne hva foret inneholder før du kjøper det. Sett gjerne tider for når de skal ha mat, dette husker de kjapt. De fleste hunder trives med rutiner, og får fort både fast mat- og leggetid.

Det å være alene hjemme kan være skummelt for en valp eller omplasseringshund i starten. Akkurat som det var for oss når vi var små. Venn den derfor til det, men korte perioder i starten.

En valp skal ikke gå lange turer før den har blitt rundt 9 mnd. Dette fordi de ikke har ledd, men sener som fester knoklene. Disse trenger tid til å sette seg. Mosjon er viktig, men i moderate mengder. Lek og naturlig bevegelse som den kan styre selv er bedre enn lange turer på asfalt. For valper er hviletiden også viktig, både voksne og barn må la valpen sove i fred.

For en eldre hund er mosjon utrolig viktig. Oppoverbakker, nedoverbakker, skogen, fjellet. De elsker det. Om du har en aktiv hund, gå/løp gjerne rundt 5km om dagen.

Pelsstell

Pellstell er det jeg driver med på hverdagen og kan ut og inn. For å ivareta en medium til langhåret pels anbefales det å børste gjennom hver til annenhver dag. Men før man gjør dette så er det viktig å ha en børstespray for å hindre slitasje. Finn en tom sprayflaske og bland hundebalsam med lunket vann. Til børstningen bruk gjerne en stor børste, med butte kanter.

Spray på pelsen ca. 20 cm unna og børst forsiktig, nedenfra og opp. Hold på toppen og børst først tuppene, så kan man jobbe seg oppover. Deretter børst på skrå, fra hodet til halen. Er det tover/kladder i pelsen så spray med toveløsende spray og bruk først fingrene for å løse opp i floken. Gre så forsiktig gjennom med kam, innenfra og ut. Pass på å ikke bruke makt, vær lett og ledig på hånden. For hunder med mye ull kan en mask som løser opp død pels være fint.

For å holde på næringen nå om vinteren, bruk en bra proteinmaske etter gjennombørsting. Ta den i hendene og masser den nedover i pelsen. Ovenfra og ned. Så kan man børste over en siste gang.Potene blir også ganske tørre om vinteren. Det er derfor viktig å bruke en salve som tilfører fukt og legger seg som et beskyttende lag. Salven beskytter mot infeksjoner og sprekkdannelse i tillegg.

Husk å ikke bruke menneskeshampoo og balsam på en hund. Dette er fordi hunden har en annen PH enn det vi har.

Ønsker du å samarbeid med meg?

Ta gjerne kontakt på mail; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

instagram: @synneliasen

Den 18. Oktober braker det løs for en film jeg er så heldig å få ta del i. Den blir vist på Vega Scene og heter "Vår datter Emilie". Dokumentaren ble spilt inn året jeg gikk på Toneheim Folkehøyskole. Jeg og Emilie ble gode venner, og satt ved siden av hverandre frem til jul. På kor hadde vi det utrolig gøy og lo like mye som vi var seriøse. Vi hadde også glutenallergi begge to, så det spøkte vi mye med. Vi fikk nemlig vår egen mat, noe som gjorde at vi sto litt ut fra mengden.

Det som er så fantastisk med denne dokumentaren er at det er faren til Emilie, Kristoffer Carlin som er regissør. Dette gjør den enda mer betydningsfull og spennende. Filmen bærer et tydelig, viktig budskap om hva vi mister ved å sortere ut det som anses som «annerledes».

Det jeg lærte gjennom året var at hun utrykket følelser vi andre ofte skjuler. Hun er så ekte og tør å være seg selv 100%. Hun var og er en samlende kraft og en som sprer godt humør. Hun fikk meg til å senke skuldrene og tenke på at jeg faktisk ikke trenger å ta livet så seriøst hele tiden. Så lenge man gjør så godt man kan så er det mer en bra nok. Og ikke minst har det gøy, det er viktig. Det er ikke noe vits å late som man er perfekt. Hun turde å vise en ekte sårbarhet. Det er det ikke mange som gjør. Dette ble jeg inspirert av. Jeg ville også tørre dette. Tørre å vise hvem jeg var. Min konklusjon er altså at Emilie med Downs Syndrom er helt lik meg selv. 

Dokumentaren viser at mennesker som Emilie har mye å bidra med. Det er viktig å involvere og inkludere de med Downs syndrom, ikke bare for at de skal få delta, men for vår del. Vi såkalt «normale» er i ferd med å bli kvalt av vår egen snevre normalitet, og få et gørrkjedelig og trangt individfokusert prestasjonssamfunn. Gjør som Toneheim; skap rom og arbeidsplasser blant folk, i skoler, omsorgstjenester, i kunst- og kulturliv og næringsliv. Emilie med sitt sakte tempo og sterke tilstedeværelse kunne vært en ressurs på et eldrehjem, eller skapt trivsel på en kafé. Det vil gjøre vår verden rausere og hyggeligere, og enklere å være menneske i. På Toneheim hadde vi ikke en egen linje for de med andre behov. De deltok i de samme timene som oss, i både teori og musikk og bodde på samme internat. Dette håper jeg at vil spre seg til andre deler av Norge. Integrasjon. 

Som dere sikkert skjønner så har denne reisen, å den gleden av å få være med i dokumentaren vært stor. Jeg syns rett og slett dette er et fantastisk integrerings - og holdningsarbeid. Alle fortjener å bli sett like mye <3 Vi har alle en plass på lik linje. Vi er bare forskjellige og har ulike behov. Men vi er like mye verdt. Alltid. 

Ønsker du å samarbeide? 

E - post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: @synneliasen 

Hei!

Jeg syns det er kjempegøy å ta bilder, men er veldig amatør. Men uansett så må det eksperimenteres. Jeg har aldri gått på kurs i fotografi, men er veldig fascinert av vinkler og fargespill. Bilder er for meg sine egne historier og har sine ulike motiv og personligheter. Er de gode så blir man trollbundet. 

Disse er alle tatt fra foskjellige turer jeg har vært på rundt om i verden. Natur og kultur er viktig for meg og jeg ville få frem det i bildene. 

Disse tok jeg på en tur på Besseggen med folkehøyskolen. Naturen er så utrolig mektig og vakker. 

En fortsettelse på innlegg en :) Fotografen, Morten Gundersen var veldig opptatt av at jeg skulle ha det gøy, og noen bilder viser dette tydelig. Disse vil jeg gjerne dele med dere. De små valkene jeg har er ikke redigert bort, smilet er ekte og bildene er tatt i bevegelse. Kos dere og le gjerne med meg <3 

Happiness is not something you postpone for the future. It is something you presume in the moment. 

When words leave off, music begins. Fotograf Morten Gundersen. Her ble jeg fortalt at jeg skulle synge opera og gjøre masse rare bevegelser. Resultatet ble utrolig fint og gjenspeiler gleden min med sang og skuespill. 

Dette bildet kaller vi bare "En feila versjon av Pippi Langstrømpe". Jeg kan likne litt på en heks også egentlig. 

Jeg er livredd for edderkopper og det viste fotografen godt. Så selfølgelig sendte han meg inn i denne "grotta". Dette bildet er et resultat av at en ganske stor edderkopp landet i håret mitt. 

Min første fotoshoot var med Morten Gundersen i 2018. Jeg gledet meg selvfølgelig, men samtidig så var jeg livredd. Jeg har alltid følt meg tjukk/lubben og ukofertabel med kroppen min og hadde på det tidspunktet et ganske dårlig selvbilde. Dette kom etter mange år med mobbing på barneskolen. Jeg husker spesielt en gutt som sa "at det så ut som jeg spiste en hel bløtekake hver dag". 

Uansett hvilken vekt jeg var på så hang den kommentaren med meg, selv om den ikke var sann. Jeg ser ikke sånn ut. Det var bare valpefett og den dagen jeg skulle ta bilder så var det forlengst borte. Jeg var absolutt ikke tjukk og hadde bare naturlige former. Det har jeg enda og de er jeg den dag i dag stolt av, men det tok meg lang tid å komme til det punktet at jeg kunne akseptere dem. Fotografen på fotoshooten var utrolig hyggelig og ville få frem det naturlige, gøye og vakre i meg. Og når jeg ser tilbake på det, så var det en helt fantastisk opplevelse som ga enormt meg glede, og gjorde at jeg følte meg vakker. Naturlig vakker og jeg elsker bildene. 

"Hope is being able to see that there is light despite all of the darkness" - Desmond Tutu. Fotograf Morten Gundersen. 

"One good thing about music, when it hits you feel no pain". - Bob Marley. Fotograf Morten Gundersen. 

Be wild, be free! Fotograf Morten Gundersen. 

Litt huldra vibes her på det siste bildet. Fotograf Morten Gundersen. Jeg syns det er mektig og vakkert. PS: Det er ikke magen min som stikker ut på venstre side, men hofta mi og kjolen som blåser. Er måten jeg står på rett og slett og det ble ganske kult.