Innlegget inneholder reklame

Hvordan få kamera klar hud

De siste månedene har vært utrolig spennende, men også intense. Det har vært photoshoots, catwalktrening, mye sminke og ganske hektisk. Og selv om jeg elsker alt med denne reisen, begynte huden min å si litt ifra.

Kanskje fordi huden ikke bryr seg om hvor bra sminken er, om man egentlig er sliten under.

Min sponsor Cutshim hjalp meg med å preppe til bilder og sashingen på bootcampen.

Jeg fikk teste deres melkesyre peel! Denne behandlingen er en kjemisk peel med melkesyre, og passer perfekt for deg som ønsker en litt mer konsentrert peeling. Det jeg liker så godt med den er at huden ikke bare eksfolieres, den får også masse fuktighet. Melkesyre binder nemlig fuktigheten i huden, noe som gjør at huden føles både mykere og mer glowy etterpå.

Jeg har den siste tiden brukt flere produkter fra Environ sin Skin EssentiA-serie, og det jeg liker så godt med serien er at produktene jobber sammen for å bygge opp huden gradvis.

Cleanseren føles veldig mild og behagelig på huden, uten at huden føles stram etterpå.

Toneren gir masse fuktighet og glow, og huden føles bare mye freshere med en gang.

Jeg har også brukt AVST Moisturiser 4, som er en fuktighetskrem i Environ sitt step up system med vitamin A. Den føles rik uten å bli tung, og huden min har føltes mye jevnere og mer balansert etter jeg begynte med den.

Øyekremen har vært perfekt for å gi mer fuktighet og liv rundt øynene, spesielt i perioder med lite søvn og mye stress.

Jeg har også brukt Environ Focus Moisture+ Vita-Antioxidant Hydrating Oil Capsules gir huden intensiv fukt og glød, samtidig som antioksidanter og vitamin A bidrar til en jevnere, sterkere og mer ungdommelig hudbarriere.

Og selvfølgelig passer jeg alltid på å bruke solkrem!

Alle kan kjøpes hos min sponsor Cutshim i Svelvik!

Anbefaler virkelig å ta turen innom, hvis du er usikker på hva du trenger, hvordan du bruker de, hjelper de deg med sin ekspertise. Elin er så dyktig og hjalp meg masse.

Jeg fikk også kjempe fine klassiske vippeextension før bootcampen. Slik at jeg var totalt klar for kameraene.

En salong som virkelig har alt.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Roger Myrland

Jeg er faktisk en finalist.

Sist jeg oppdaterte dere gjorde jeg meg klar til første bootcamp. Siden har jeg vært litt stille, mest fordi jeg trengte å ta inn over meg alt.

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror ikke jeg helt har forstått hva jeg faktisk er en del av før nå. Å være omgitt av så mange dyktige, vakre og inspirerende jenter, få kjenne på energien, nervene, motivasjonen og hele atmosfæren rundt konkurransen… det var faktisk ganske utrolig. Jeg gikk derfra med så mye mer motivasjon enn jeg kom inn med.

Bilde 1: Fotograf: Bjørn Dethloff Sminke: @kati_make_up @joa_idz 

Bilde 2: Fotograf: @alphamiked.visuals 

Bilde 3: Waizili (Spons)

Bilde 4: Stush Active-wear (Spons)

Og kanskje aller mest fikk jeg øynene opp for internasjonale konkurranser. For første gang klarte jeg faktisk å se for meg at dette kunne være noe større. Ikke bare prøve, men at dette faktisk er en arena hvor jeg kan vokse, utvikle meg og bli ordentlig god på å ha et plattform. 

Jeg skal være ærlig på at catwalk fortsatt er det jeg må jobbe mest med. Men samtidig er det veldig motiverende å se at jeg allerede har forbedret meg siden catwalk kurset. Jeg kjenner at noe begynner å løsne. Jeg forstår mer av teknikken, hvordan jeg skal bevege meg og hvordan jeg skal bruke energien min riktig. Har allerede trent masse, men kommer til å øve enda mer spesifikt fremover, for nå vet jeg hva jeg trenger å jobbe med.

Og akkurat nå? Så føler jeg meg bare veldig takknemlig. Takknemlig for at jeg turte å melde meg på. Takknemlig for alle menneskene jeg har møtt allerede. Og takknemlig for at denne reisen begynner å føles ekte på en helt ny måte.

Men Miss Norway, har virkelig tatt meg på en reise for å utvikle meg selv mer enn alt. Jeg blir mer og mer kjent med meg selv. Både styrker og svakheter.

Selvtilliten min har allerede vokst. Jeg bryr meg svært lite om hva andre tenker om meg. Og er mindre redd for å gå for ting.

Men jeg har fortsatt en del å jobbe med. Jeg ønsker å bli bedre på å tørre å ta opp plass. Bære meg selv med stolthet. Og bare ha en utrolig sterk tro på meg selv. Målet mitt er å gå på scenen 22. august med all mulig selvtillit og utstrålig. Som jeg vet er inni meg.

For dette er virkelig en utrolig opplevelse jeg vil nyte hvert et sekund av, ikke bare overtenke alt jeg kan gjøre feil.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

 For litt siden hadde vi en kjempefin og koselig kulturkveld på Bjørndal frivilligsentral. Jeg var så heldig og takknemlig for å kunne være en del av det.

Min kjære tante har i lang tid jobbet ved Bjørndal frivilligsentral, og fikk forespørsel om å arrangere en kulturkveld. Denne gangen med Indonesia som tema! Hun driver også NorInd Kitchen, hvor hun lager og selger indonesisk mat, og jeg kunne ikke tenkt meg noen bedre til å skape denne kvelden! Da hun fikk forespørselen, spurte hun meg om jeg ville være med på det hele, og det ville jeg selvfølgelig!, spesielt siden dette handlet om en kultur som også er en stor del av meg.

Vi snakket litt om hva vi ønsket å vise frem, hva som kunne være fint å ha med, og hvordan vi kunne lage en kveld som både føltes varm, lærerik og inkluderende.

På selve kvelden åpnet jeg arrangementet med å presentere om Indonesia og kulturen vår. Det var veldig fint å få bidra til en kveld som handlet om mer enn bare mat og underholdning. Samtidig ble det også en fin øvelse for meg i å stå foran mennesker, presentere noe jeg bryr meg om og øve på å snakke tydelig og rolig. For meg handlet det også mye om brobygging. Som halvt indonesisk og halvt norsk betyr det mye å kunne dele litt av den ene kulturen med den andre, eller den ene med andre :))

Miss Norway handler jo mye om det å være ambassadører, både for Norge og for gode verdier. Denne kvelden føltes på mange måter som en liten del av nettopp det. Å kunne være med på å skape fellesskap, forståelse og en fin møteplass mellom mennesker og kulturer.

Det ble en veldig koselig kveld med masse god mat, dans og fine mennesker. Noe av det fineste med kvelden var også alle menneskene jeg fikk møte. Jeg ble kjent med flere av de som driver kafeen på stedet, de som er med og driver frivilligsentralen, andre frivillige og alle de som kom på selve aften. Det gjorde hele opplevelsen enda mer koselig og meningsfull. 

Jeg elsker jo alt med kultur og synes det er så fint når mennesker samles for å lære mer om hverandre og oppleve noe nytt sammen. Jeg tror vi ofte glemmer hvor fint det faktisk er å få lære om hverandres kulturer, og hvor mye man kan forstå bare av å møtes, spise sammen og lytte litt til hverandre.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med både på prosessen og opplevelsen, og for at jeg fikk dele en liten del av Indonesia med lokalmiljøet.

Klem <3

Vil du, eller din bedrift, være en del av reisen min? Ta gjerne kontakt for samarbeid:)

Instagram: Ayuzak03

Tiktok: Ayukynbrten

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Hei dere!

Denne uken vil jeg vise litt takknemlig for de travle periodene. Selv om jeg skal være ærlig å si at jeg har vært ganske sliten de siste dagene.

Det skjer veldig mye på en gang akkurat nå. Eksamen nærmer seg fort, og dagene går veldig mye til lesing og øving. Samtidig skjer det mye annet rundt meg også, så noen dager føler jeg nesten at hodet går i hundre hele tiden.

Men midt oppi alt dette prøver jeg å ikke glemme hvor heldig jeg faktisk er, som har så mye på pågang♥

For selv om det er hektisk, så betyr det jo også at jeg har ting jeg bryr meg om. Ting jeg jobber for. Ting jeg gleder meg til og ønsker å få til.

Jeg har brukt mye tid med studiegruppen min denne uken, og helt ærlig vet jeg ikke hvordan eksamensperioden hadde vært uten dem. Vi sitter lenge sammen, prøver å forstå pensum, diskuterer og hjelper hverandre når noen står fast. Det gjør alt litt (mye) lettere!

Jeg tror også denne uken har minnet meg på at det er lov å være sliten. Man trenger ikke alltid ha masse energi eller føle at man har full kontroll. Det viktigste er egentlig bare å fortsette og ikke gi opp selv om dagene er litt tunge.

Så denne uken er jeg takknemlig for motivasjonen til å fortsette, selv på de dagene hvor jeg helst bare vil legge meg under dynen igjen♥

Lykke til, til alle dere som har eksamensperiode nå! Vi får dette til♥

Stor klem, Emilie

Vil du følge meg på min reise mot Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer

Endelig kan jeg puste litt igjen etter en intens og krevende eksamensuke. Det har vært mange lange dager med fokus, forberedelser og nerver men følelsen av å være ferdig er utrolig god. Å legge eksamen bak seg gir en mestringsfølelse som gjør alt strevet verdt det. Uka ble avsluttet på best mulig måte med jazzband konsert på lørdag. Det var fantastisk å kunne stå på scenen, dele musikkglede og avslutte en hektisk periode med noe jeg virkelig brenner for.

I dag har jeg brukt tiden på å slappe av og samle ny energi. Det har vært viktig å gi både hodet og kroppen litt ro etter en tøff periode. Nå kjenner jeg meg motivert, uthvilt og klar for en ny uke med nye utfordringer og muligheter. Jeg gleder meg til det som kommer framover med fornyet fokus og positiv innstilling.

Vi trenger en samtykke lov og vi trenger den nu. Det holder ikke med en muntlig avtale om at ingenting skal skje. Ord overgår ikke handling..

Se for deg en kveld ute på byen med noen enheter innabords. Etter byen blir du med venn din hjem. Du stoler på den venn her, venn e av det motsatte kjønn og han skal i utgangspunktet ta vare på deg.

Imens rommet snurrer og du sjøl snøvle imellom ordan dine.. skjer det brått en handling langt over egne grenser.

I våres samfunn e det dessverre ikke nok å være bare en jente. Vi har også en kropp som «må» tåle å få kommentarer i form av krenkelse og trakassering.

Ofte må vi bare le av det og la verden gå videre. Andre ganger må vi sitte timesvis i et avhør og gjenfortelle alle detaljer.

Det handler om kordan du velger å være en jente. Skal man stå opp for seg sjøl koster det venner, sannheten, konsekvenser, tid og ikke minst sin egen mentale helse..

Velger man å le og la verden gå videre beholder du venner, du e «kul», du e ikke krenka, du beholder humoren og hindre dårlig stemning.. men begge to har en felles nevner. Begge valg vil påvirke din egen mentale helse i den forstand at du står opp for deg sjøl eller i den forstand at du ikke tar ansvar når en handling blir som et overtramp på egne grenser.

Å være en jente på nett innebærer at menn i førtiåran har «all rett» å sende deg melding om kor «deilig due». Kanskje de faktisk trur sjøl at det e positivt ment og at vi jenter blir glad og de gjør oss en tjeneste når vi ser oss neste gang i speilet?. At de minner oss på våres skjønnhet? Kan de virkelig tenke sånn??

Det her e bare sånn vi jenter må håndtere fordi det også innebærer å være bare en jente. Det e ikke alltid lett å vite når skal man le og når skal man ta kampen..

Men en ting e nu helt sikkert og det e når kroppen sjøl vet at grensa e nådd.

Så ja, vi trenger en samtykkelov.

Ikke fordi vi jenter må lære oss å si «nei» tydeligere men fordi samfunnet må lære at kun «ja betyr ja».

Hvis du trenger nån å snakke med, kan det være lurt å prate litt. 

Tlf: 116 123, mental helse (døgnåpne hjelpetelefon) 

Tlf: 22 40 00 40, kirkens SOS (døgnåpen krisetelefon)

Håper det kommer en god samtykkelov som kan bidra til å minimere risikoen ved å være jente i et samfunn der altfor mange menn fortsatt ser på oss som objekter og glemmer at vi også e mennesker med egne følelser og grenser. 

Ingen skal måtte føle at kroppen deres e noe andre bare kan ta allemannseie i og skylde på stemninga, promille eller situasjonen “ledet dit”. Samtykke burde være like naturlig å sikre som respekt generelt.

Å være jente skal ikke innebære å konstant vurdere egen sikkerhet, tone ned seg sjøl for å unngå dårlig stemning eller sitte igjen å tvile på egne grenser etterpå.

Vi trenger en samtykkelov og vi trenger den nu.