Vi trenger en samtykke lov og vi trenger den nu. Det holder ikke med en muntlig avtale om at ingenting skal skje. Ord overgår ikke handling..

Se for deg en kveld ute på byen med noen enheter innabords. Etter byen blir du med venn din hjem. Du stoler på den venn her, venn e av det motsatte kjønn og han skal i utgangspunktet ta vare på deg.

Imens rommet snurrer og du sjøl snøvle imellom ordan dine.. skjer det brått en handling langt over egne grenser.

I våres samfunn e det dessverre ikke nok å være bare en jente. Vi har også en kropp som «må» tåle å få kommentarer i form av krenkelse og trakassering.

Ofte må vi bare le av det og la verden gå videre. Andre ganger må vi sitte timesvis i et avhør og gjenfortelle alle detaljer.

Det handler om kordan du velger å være en jente. Skal man stå opp for seg sjøl koster det venner, sannheten, konsekvenser, tid og ikke minst sin egen mentale helse..

Velger man å le og la verden gå videre beholder du venner, du e «kul», du e ikke krenka, du beholder humoren og hindre dårlig stemning.. men begge to har en felles nevner. Begge valg vil påvirke din egen mentale helse i den forstand at du står opp for deg sjøl eller i den forstand at du ikke tar ansvar når en handling blir som et overtramp på egne grenser.

Å være en jente på nett innebærer at menn i førtiåran har «all rett» å sende deg melding om kor «deilig due». Kanskje de faktisk trur sjøl at det e positivt ment og at vi jenter blir glad og de gjør oss en tjeneste når vi ser oss neste gang i speilet?. At de minner oss på våres skjønnhet? Kan de virkelig tenke sånn??

Det her e bare sånn vi jenter må håndtere fordi det også innebærer å være bare en jente. Det e ikke alltid lett å vite når skal man le og når skal man ta kampen..

Men en ting e nu helt sikkert og det e når kroppen sjøl vet at grensa e nådd.

Så ja, vi trenger en samtykkelov.

Ikke fordi vi jenter må lære oss å si «nei» tydeligere men fordi samfunnet må lære at kun «ja betyr ja».

Hvis du trenger nån å snakke med, kan det være lurt å prate litt. 

Tlf: 116 123, mental helse (døgnåpne hjelpetelefon) 

Tlf: 22 40 00 40, kirkens SOS (døgnåpen krisetelefon)

Håper det kommer en god samtykkelov som kan bidra til å minimere risikoen ved å være jente i et samfunn der altfor mange menn fortsatt ser på oss som objekter og glemmer at vi også e mennesker med egne følelser og grenser. 

Ingen skal måtte føle at kroppen deres e noe andre bare kan ta allemannseie i og skylde på stemninga, promille eller situasjonen “ledet dit”. Samtykke burde være like naturlig å sikre som respekt generelt.

Å være jente skal ikke innebære å konstant vurdere egen sikkerhet, tone ned seg sjøl for å unngå dårlig stemning eller sitte igjen å tvile på egne grenser etterpå.

Vi trenger en samtykkelov og vi trenger den nu. 

Helga starta med at æ tok buss inn til Oslo med mange undrende tanker for helga.

Da æ ankom Oslo va det bare komme seg på hotellet og begynne forberede mårra dagen. Da va det nemlig bootcamp 1 og vi møtte de andre deltakerne igjen.

Super spent dro æ til Quality Hotellet kor bootcamp 1 venta. Æ bodde på et ant hotell og ruter fiksa en rute æ sku følge til Quality men så, hahahah æ gikk av på feil stopp og endte med å måtte ta elsparkesykkel tilbake.. 

Men da æ kom ble æ møtt med den største velkomst og masse klemmer og koselig stemning.

Vi trente catwalk, noe æ fremdeles syns e utfordrende men det som e utfordrende betyr ikke at det e umulig, det må bare jobbes med og i mitt tilfelle har æ veldig tunge steg.

En bra tilbakemelding æ fikk va at æ ska tenke at æ går på glass som kan knuse.
Nu glemmer æ aldri det så nu prøver æ alt æ kan å gå lettere når æ trør normalt også hahah.

En ting e at det du lære i Miss Norway, tar du automatisk med inni hverdagen også. Hele Miss Norway blir tilslutt en del av din personlighet og vi har det så gøy på trening sammen med de fantastiske instruktøran våres Lilly og Leonora.

De fortjener alle ære for innsatsen de legg i oss. Tusentakk !!

Det va virkelig gøy med makeup artister, to dyktige artister som tok godt hånd om oss.

Kati og Joanna fikk virkelig frem det fineste i oss og alle fikk skinne på hver sine bilder !! 

Etter alle bildan va tatt hos alle fotografan, va det sash seremoni og det va skikkelig stas å få båndet som offisielt får frem at vi e finalister til årets Miss Norway!! 

Vil også legge til at Stush activewear pulla opp med kjempe stilig treningstøy for hele gjengen. Shorts, topp, tights og seinere kommer jakke også!! Den ser æ veldig frem til!!

Ikke nok med at vi fikk trenings tøy, fikk vi også fri tilgang på noe æ virkelig noe setter pris på. Nemlig koffeinfri drikke og det hadde Waizli sørga for. Med sine 3 smaksrike energidrikker berika på masse næring og kun naturlige ingredienser, falt det i smak for hele gjengen.

Hele helga va virkelig en bra opplevelse med mange minnerike øyeblikk.

Vi begynner bli en sammensveiset gjeng med mange flotte ansikter og mye personlighet.

Før vi reiste hjem fikk vi en siste overraskelse enda!! Nemlig Pink by utsende kom med goodiebag til alle som deltok på bootcampen.

Gleder meg allerede til bootcamp 2!!

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
send meg bare en meg mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei, æ sitter her å føler æ har en liten bombe i handa mi. Den tikker for tiden renner ut og det eneste som kan stoppe bomba å gå av e noe æ fremdeles mangler.

Æ mangler sponsor og æ e helt avhengig av sponsor for min reise videre i Miss Norway.

Har du eller kjenner du til en bedrift som ønsker promotering, da har æ mer enn lyst å høre fra deg.

En sponsor kan være ka som helst faktisk og det e mye opp til bedriften kordan samarbeidet skal gå for seg så her strekker æ meg langt etter deres ønsker.

Æ stiller for Kristiansand men æ e en Finnmarking og æ e samisk så her e egentlig en hel hau av muligheter for sponsor samarbeid.

Samiske aktører? Små virksomheter i Finnmark? Og større bedrifter i Kristiansand?

For 4 år siden mista æ jobben min som gravid og siden den gang ble alt av økonomisk trygghet tatt vekk ifra meg. Først ble æ ufrivillig sykemeldt resten av svangerskapet, seinere havna æ på nav og æ syns ikke at det skal være en tabu ting å prate om så ja æ e naver.

Æ e naver fordi æ ble alene mamma, va gravid alene, fødte alene og hadde ene og alene all ansvar for sønn min.

Æ får økonomisk støtte for å være alene med han men det e ikke nok til at æ kan få følge mine egne drømmer alene.

Å drømme stort koster også peng.

Nu som æ har på en måte havna langt inni en boble kor æ e mer komfortabel alene enn med folk tenkte æ Miss Norway skulle bli min utvei av komfortsonen æ sjøl har bygd.

Så langt har æ klart meg greit og æ har virkelig det mindsette at æ meldte meg da ikke på for å tape..

men det ligger et men her..

På grunn av at æ nu har ny stønad som e AP så har æ ikke lengre økonomi sjøl til å betale deltaker avgiften på 10.000 og uten penger henger desverre min deltakelse i en tynn tråd.

Æ har virkelig fått kjenne på at æ vokser som Miss Norway deltaker, æ har på ekte fått skrive gleden min tilbake også!!

Før elska æ sitte å skrive lange tekster med mye poesi og egne tanker men med tiden forsvant alt æ engang likte.. og plutselig sto æ å lurte på kem æ i det hele tatt va.

Føler igjennom Miss Norway har æ igjen blitt tryggere i meg sjøl, æ tør å åpne hjerte mitt litt og litt igjen og ikke minst slepper æ fremmede inn på meg, noe æ ikke kunne tenke meg bare halvt år siden.

Nu e vi kommet så langt i konkurransen at det e mye som skal være på plass.

Desverre har æ nu hatt en måned med sykdom men endelig føler æ meg friskere, noe æ virkelig syns va på tide..

Passer bra med tanke på at det e mye spennende i vente.. Allerede nu til helga skal vi ha bootcamp 1 som finner plass i Oslo 2-3.mai.

Der skal vi trene igjen på catwalk så vil resten av dagen gå til fotografering, filming, sashing seremoni, sponsor aktiviteter og sosiale medier aktiviteter.

Vi skal ta portrettbilder som skal være til bruk som SMS stemmebilde. Vi skal motta vår egen sash og utdelingen vil foregå som en seremoni, det vil bli fotografert og filma underveis.

Alt det her vil æ jo på ingen måte gå glipp av !!! Så æ håper så inderlig at det vil dukke opp en sponsor snart, har jo ikke lyst at reisen ender her.

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

For litt siden telte æ blader på en prestekrage. Skal, skal ikke? Va det store spørsmålet..

Før blomsten ble ferdig telt, ble den litt ødelagt men akkurat nok til at med litt selv-kjærlighet vil det få prestekragen til å blomstre igjen.

Kanskje etter sommern engang står den oppreist og klar til at æ kan finne ut om det siste bladet e skal eller skal ikke.

Inntil den tid e alt uviss, en uviss fremtid e skummelt men «vær bare ved godt mot» pleide bestemor si til meg. Har tatovert «courage» til minne om akkurat det.

Æ må ha mot til å stå alene litt til.

En ting e nu sikkert og det e at 1+1 e ikke 3 men 11!! To tall som ser ingenting ant enn helt like ut.

En an ting e at 2-1 e faktisk 0 ..

Æ føler meg som en seigmann som bare strirre ut i lufta med et tomt blikk som om ingenting lengre betyr noe.

Hvis du spør meg om noe så e æ bare disponibel til å svare noe så enkelt som ja eller nei.

Æ har på timer for å bare huske spise og når æ førsr spiser smaker det ikke godt engang.

Æ sovner uten å huske at æ i det hele tatt la meg. E som om verden bare går videre og æ bare eksisterer som et lite ubetydelig støvkorn.

Heldigvis har æ en som vekker meg, drar meg i handa og viser meg kordan vei vi skal gå. En som aldri forventer mer enn at æ skal for alltid være mammaen hannes. En som elsker meg med hele seg, helt og ekte.

Dessverre kan livet være veldig vanskelig til tider og man føler kanskje heller aldri at det blir bra nok men da e det viktig å huske på alt det gode som venter.

Livet e herlig når sola skinner og varmen treffer men så blir det vått og kaldt når regnet treffer.. Det vil alltid være en motsetning å se for hadde alt vært likt, ville nok ingen skjønt verdien av de små og viktige tingan som gjør ting litt bedre. E vel kanskje derfor vi har nord og sør, øst og vest. 2 poler som møtes i en parallell strek. Kanskje derfor vi har sol og vi har måne.. det e mørkt og det e lyst. Alt e to motsetninger men som møtes på samme strek uansett ka.

Man kan ikke rømme fra det man står nærmest og ikke kan man bare gå videre heller.. selvom alle som vet, ville prøvd å overbevise meg om at det her e våres slutt og ikke starten på en ny begynnelse.

Avogtil e det vanskelig å bare se de aller viktigste tingan når alt e som mørkest..

Men det e da det e aller viktigst å huske på kem en sjøl e, man må for all del ikke miste seg sjøl når livet går på tverke..

Eneste æ har å forholde meg til e et håp, et håp om en ny begynnelse og en ny start.
Men inntil da e den aller beste medisin å ta kun en dag om gangen.

Slutte tenke, bare gjøre.

Nu kommer et brutalt ærlig innlegg om kordan æ føler meg og kordan æ har det.

Æ tar deg med på en reise inni hjerte mitt først.

Hjerte mitt brenner for å stå for mine meninge og bruke stemmen min å påvirke andre i en positiv retning. Hjerte har trua på at det her e riktig for meg og at æ skal greie stå i presset. Hjerte vil at æ skal oppnå suksessen æ fortjener.

 Men tar vi en titt inni hjern min.. vil den prøve forklare meg at æ gjør for lite innsats så æ skjønner ikke ka dommeran ser i meg som æ sjøl ikke ser?

Det va min første reaksjon da æ sjekka og æ e med videre.

Æ sliter veldig med å ha trua på meg sjøl. For andre kan æ fremstå som selvsikker og trygg på meg sjøl men sannheten e at æ e veldig sårbar med årelang mobbe historikk har det brutt meg ned på sikt.

Alt æ gikk igjennom i løpet av barndommen, møter meg sakte men sikkert enda hardere i voksenlivet. Mobbingen har tatt ifra meg trua på meg sjøl, æ føler meg veldig ofte mislykka og at æ ikke strekker til der æ skal. Istedenfor å ta den plassen æ har fått, har æ en tendens å trekke meg tilbake og «forsvinne».

 Det hjelper enda mindre at æ e alene mamma og samvittigheten for alt en ikke rekker gjøre spiser meg opp så å si hver dag.. Alt æ vil e å være med sønn min, tilbringe tid med han, se verden igjennom hannes øyne.

På mange måter e æ heldig fordi æ trengte ikke ha han i barnehagen før han va hele 2,5 år.

Det å få den tiden med sønn min e noe som har betydd mest for meg i hele verden så ikke misforstå, æ e både drit stolt og lykkelig over å være alene mamma men ja det også koster.

Det å være først alene et helt svangerskap forså å fortsette som alene mamma e veldig ofte ensomt. Man har lett for å havne inni sin egen lille boble og tenke at ingen forstår meg men heldigvis har æ gode, fine folk rundt meg som æ setter pris på og sønn min gir meg så mye glede, æ lever for han hver dag! 

Æ skulle mange gang ønske at æ hadde en samboer som hjalp meg så æ slapp å gjøre alt alene. Alt blir liksom dobbelt så vanskelig når man e alene om alt. 

Hjemme hos oss går ikke klesvasken rundt hvis æ bare koser og leker med sønn min.. huset kan stå stille men da blir det et rent kaos..

Æ har veldig lett for å havne i kaos og kaos e litt det æ føler også når æ ser på meg sjøl som deltaker i Miss Norway. Æ føler meg så lite til stedet og psyken min prøver å knocke meg ut.. hver dag kjemper æ en kamp med meg sjøl mot meg sjøl.

Æ føler meg veldig dratt i mellom om det her e riktig for meg eller ikke å være deltaker i Miss Norway. Æ greier ikke se koffer æ e tatt med videre? Æ har vært syk i 1 måned med influensa som bare har bestemt seg for å ikke gi seg … så føler æ henger skikkelig etter og føler langt flere hadde fortjent plassen enn meg..

Æ syns det e utfordrende å by så mye på meg sjøl, syns det krever mye av meg å prestere og holde ting gående. Men det æ har glemt litt e at æ skal ikke være nån andre enn meg sjøl.

Dermed kom bildan med motorsykkel og tømmerstokken. Vi ville få frem uttrykket at æ e en deltaker med bein i nesa og Finnmarks blod.

Æ ville også bryte mønstret med at alle ser på missekonkurranse som rosa blogg og glam men mitt mål va å snu stigmatiseringa om til at de ser «det holder å være seg sjøl». Æ vet æ har en stemme, en sterk stemme, en det e verdt å høre på men det e bare ikke alltid like enkelt å finne den stemmen sjøl.

Men samtidig har æ et sinn som består av masse angst, smerter og egentlig har æ ikke hatt det bra på flere år. Kan ikke engang huske ka som pleide gi meg glede før..

Æ føler med tiden har æ mista meg sjøl mer og mer som voksen. Husker som barn, da va det alt æ drømte om men æ e langt ifra det idealet æ såg for meg den gang. 

Med angst og sterke humørsvingninger prøver æ på nytt hver dag i det her voksen livet. Men æ e super takknemlig for at æ alltid kommer å være barnet til mamma så ja æ ringer ho når æ tviler på ting eller trenger en ekte voksen å prate med.

Æ føler meg ofte som et barn fanga inni en voksen kropp.. det e så mye som e fortrengt inni meg. Æ har ikke fått prosessert og bearbeida det livet æ engang kjente til og derfor har det bare blitt et fast mønster i nervesystemet mitt. Æ e sårbar, tåler lite men det va fordi æ engang tålte for mye.

Den største konflikten man blir å møte på e når hjerte vil en ting og hjern vil no ant… Dessverre e det en konflikt som oppstår i kjærligheten, arbeidslivet og hverdagen generelt. 

Nu e æ nu deltaker i Miss Norway og æ blir å gjøre en innsats men vit at det e vanskelig for meg og krever mer enn det kanskje ser ut som. 

Har æ bestemt meg for noe så blir det sånn.

Men æ holder det helt og ekte, derfor tok æ deg som leser med på en rundtur inni hjerte og hjern min idag. 

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
send meg bare en meg mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

En drøm om en plass inn i finalen
Hei da va det klart for å virkelig levere. 
I forkant av finale uttak har æ vært skikkelig locked in. Har trent kontinuerlig og spist sunn/ ren mat, trent catwalk, hatt litt DIY og festa litt charms på bikinian mine, deltatt i intervjuer, jobba frivillig og hatt flere foto shoots med fotograf: Espen Gundersen. 
Min tid under Miss Norway
I det siste har æ reflektert over min rolle som deltaker i Miss Norway og kommet fram til at æ deltar i en «skjønnhetskonkurranse» men e ikke redd å vise at æ kan bli litt skitten på hendan. Æ vil stå fram som et eksempel på at en trenger ikke være bare «rosa» og i full glam for å kunne være deltaker i Miss Norway. Men at du kan komme langt ved å bare være deg sjøl, helt og ekte. 

Kort oppsummert har Miss Norway vært en reise æ ønsker ta del i. Det e både krevende og givende på samme tid.

Under min reise har æ har vært så heldig å treffe på fotografen min Espen Gundersen som står på hver shoot. Han får virkelig frem min feminine, lekne og muskuløse side og leverer hver gang. 

Æ liker å skille meg ut i folkemengden og følger ofte min egen sti. Da æ nevnte til fotografen min at æ skulle ha en motorsykkel med i shooten va han helt med, han skjønte akkurat ka det va æ hadde tenkt. 


Æ har fått utfordra meg sjøl på både godt og vondt. Men det som e litt skummelt og fremmed har fort fått meg på hjemmebane.


Men det e du det virkelig gjelder!! 
kanskje e det meg som står på scena i august og representerer Agder, Finnmark og hele sápmi. 

Video hilsen fra meg:
https://youtube.com/shorts/371PAs2_Tbs?is=mY7MEC_EzsShPjfY