Heii!

Igår var eg innom kirkens bymisjon hvor jeg snakket med Lars, som er gatediakon her i Haugesund. Vi satt og snakket om personer som strever med rus, og noen historier fra det. Jeg lærte helt sykt mye, noe som er bra siden dette er min hjertesak.

Dele kunskapen videre

Han ville ha en samtale med meg for å lære meg mer om tema rus, slik at når jeg snakker høgt om det rundt mine venner og bekjente, samt her på bloggen så vet jeg hva jeg snakker om. Og jeg tror en ting som er viktig å huske på når man tenker på mennesker som har slete eller sliter med rus så er det at ingen historier er den samme. Det er og viktig å huske på at ikke alle begynner av samme grunn. Det er mange som begynner for å ta vekk en annen smerte, eller at de ble avhengig etter en fest med noen kompiser, og det kan tilgomed være at de har blitt avhengig etter at de ble dopet ned av noen andre. Poenget mitt er at man vet aldri hvorfor noen driver med rus, og derfor er det heller ikke vår plass å dømme de som sliter med avhengigheten.

Russian roulette

Lars fortalte meg at rus er som bingo eller russian roulette, det er ikke alle som blir avhengig etter det ene trekket, eller den ene linjen med coke. Men det er som regel 1, og de fleste er avhengig lenge før de selv vet at de er avhengig. Og veien inn i rusmiljøet er kjempe lett, alt for lett. Men veien ut derimot, den er vanskelig og tøff, det er kanskje 1 av 8 som klarer å få seg ut av rusmiljøet og etterpå klarer å leve et godt og langt liv. Men det finnes alltid håp! Vi har kirkens bymisjon, hvor folk kan komme å bli møtt med respekt uansett hva de går gjennom, og det trenger ikke være at de sliter med rus, men det kan være at de sliter med penger, eller psyken. Men en god del som kommer inn sliter med rus. 

Er ikke bare bare

Som sagt så er det veldig vanskelig å komme seg ut av rusmiljøet, ikke bare pga rusen, men og pga nettverket. En person som har vært omringet av feil miljø hele livet kommer til å slite med å komme inn i den "vanlige verden" fordi for det første så er alle vennene og bekjente i det samme miljøet, de har ikke oppdatert seg like godt rundt det tekniske, og det er svært vanskelig å skaffe seg en jobb samt god leilighet vekke fra andre som sliter med rus

Noen nye ting jeg lærte

Jeg ble helt sjokka da han sa at mange av de som sliter med rus har udiagnosert adhd. Det var en stor del av de som sliter sa han. Jeg lærte og at når de som sliter med rus blir henvist til Lar så får de så sykt god hjelp til rehab, men det er ikke bare rehab de får hjelp til heller, de får hjelp til bustad, aktivitet, utdanning, arbeid og nettverk seinere og! Jeg blir så glad inni meg av å finne ut av dette. En annen ting jeg lærte er at om en som sliter med rus kutter ut rusen helt på en dag, så kan de faktisk dø. Fordi kroppen er såpass avhengig at det blir et for stort sjokk for kroppen å bare slutte så brutalt. Når de blir henvist til Lar og kommer til rehab så får de rusmidler, men fra staten og i bestemte mengder, slik at staten kan hjelpe å trappe ned på rusen, men de gir og en rus som hjelper. Nemlig Subutex, subutex gjør at abstinensene rundt rus forsvinner, men den gjør og slik at dopen ikke funker på samme måte seinere. 

Noe viktig å huske på

Når man snakker om mennesker som sliter med rus så skal man ikke bare slenge ut navnet rusmisbruker eller narkoman, fordi de er personer som er så mye mer en bare en narkoman eller en rusmisbruker. Det er viktig at alle tenker over det, og heller sier personer som sliter med rus f.eks. For det å bli stemplet narkoman eller rusmisbruker er ikke det letteste her i verden.

Det er og viktig å tenke seg om før man tar noe rusmidler, fordi hjernen klarer ikke å tenke konsekvenser før man er minst 25 år gammel. Så alle dere unge som tror dere er kule fordi dere tar den linjen med kokain, plis slutt.

Takk for at du leste dette innlegget, håper du har lært noe og kanskje vil spre budskapet rundt<3

Hvis noen vil ha samarbeid så kan dere ta nærmere kontakt på:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Heii!

Som sagt så er jeg 18 år gammel og russ i år, det er noe jeg lenge har gledet meg til! Det jeg har gledet meg mest til er å dekorere dressen min, jeg hadde mange planer, men den endte egentlig bare opp med å se veldig rotete ut haha.

Jeg gledet meg hvertfall veldig mye til å male ryggen, så dere kan få se hvordan den endte opp:Veldig fornøyd med hvordan stitch på ryggen ser ut<3

Russetiden startet offisielt på fredag 14.april, noe all russen i haugesund gledet seg til. Vi alle skule møtes på et felles møtested og starte det sammen. Men det endte med masse regn og en høgtaler som var tom for strøm. Mildt sagt veldig skuffet over starten på rt. Men va jo ganske koselige å søke ly under hvert sitt tre og haha.

Men det er fortsatt mye å se frem til og jeg vet at jeg kommer til å kose meg kjempe masse! Jeg har mange planer med gruppen min, og det passer så perfekt at det er sol og 15 grader nå, for i måren skal vi ut i solen og grille og kose oss!

Takk for at du leser<3

Om du vil ha nærmere kontakt så kan du kontakte meg på:

mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Heii!

Jeg har lengtet etter en ferie og fri fra skolen lenge, men jeg klarer ikke å bare slappe av i feriene. Jeg må gjøre noe alltid på en måte for å kose meg. Så jeg jobbet Man-Tor i ferien for å ha noe å gjøre på. Når fredagen kom så kjente jeg en trang til å finne på noe å gjøre så jeg slapp å sitte hjemme hele dagen.

Startet dagen med å jogge 9km, sjokket over meg selv der. Jeg hater å jogge med hele meg, men jogging er godt for en rekke ting så det må til i blant. Når jeg kom hjem fra trening så lå jeg og døde på sofaen jeg var så sliten. Men eg kjente fortsatt at jeg ikke orka tanken på å sitte hjemme resten av dagen. Så da spontant begynte jeg å pakke til et tur ute i skogen.

Tøffer meg 

Helt siden jeg var pitteliten så har mamma og pappa tatt meg med ut i naturen og vist meg hvordan man skal klare seg der. Jeg pleier å dra på fjellet i en uke++ med pappa og broren min hver sommer, og jeg elsker hvert sekund av det. Man får liksom koblet av på en helt ny måte. 

Men denne fredagen tøffer jeg meg litt ekstra, for det blir min første natt ute aleine. Jeg tok selfølgelig med meg en hund for litt selskap. Når kvelden kom så startet jeg turen, jeg hadde planlagt å være oppe på fjellet rundt 20:30 for å se solnedgangen. Når jeg startet turen så ser jeg at jeg er seint ute og må derfor løpe opp fjellet, med tung sekk og slitne bein etter joggingen tidligere på dagen. Men det var så verdt det!

Bare se her hvor sykt fint denne kvelden var!

Mørkeredd

Etter å ha kommet meg på fjellet og langt meg til rette så ser jeg at mobilen må lade og finner deretter frem powerbanken. Men der ser jeg at ledningen ikke passer til powerbanken, og jeg sitter nå igjen på et fjell helt aleine uten strøm. Men det gikk fint, er bra å koble seg av mobilen i blant og.

Når solen var gått ned og kulden begynte å komme så fant jeg fort ut at jeg hadde pakket med meg for lite klær. Jeg frøs gjennom hele natten. Men rundt 03.00 så våkner jeg av en kjempe ekkel lyd som er rett ved meg. Jeg har aldri hørt denne lyden før og klarte heller ikke se noe med lommelykten. Lyden var rundt meg kjempe lenge før den forsvant lengre og lengre innover skogen. Og redd som jeg er så satt jeg der å grein for eg selv, for jeg er mørkeredd, men og kjempe paranoid så eneste tanken jeg hadde var at nå dør eg.

Eg va kjempe nærme i å bare pakke tingene å gå til bilen, men da vet jeg at jeg hadde blitt kjempe skuffet over meg selv. Så jeg krøp helt ned i soveposen og sovnet. Og fy søren så stolt jeg var av meg selv når jeg våknet morgenen etter, fortsatt i livet. 

En opplevelse som styrker

Jeg er kjempe stolt av meg selv som tørte å gjøre dette, og jeg har styrket meg selv ved å gå ut av min komfortsone. Jeg har og lært hva jeg må gjøre annerledes til neste gang, for selv om denne turen var kald og skummel så kommer jeg 100% til å gjøre det igjen!

(Foto: Privat)

Heii!

Etter at jeg åpnet øynene enda mer for rusmisbrukere, og begynte å forstå deres verden så har jeg lagt merke til alle fordommene de rundt meg har om de. Jeg ser på vloggene til vennene mine at de filmer en narkoman og ler, eller at de blir sur fordi en narkoman snakker til de. Jeg synes det blir helt feil å henge ut en person og le av dem fordi de ikke oppfører seg "vanlig" De roter gjerne rundt i søppelet etter tomflasker, og gjerne mat. Men det er de det må for å overleve, det i seg selv er en skam. og så skal de oppå det igjen bli filmet og ledd av?

Jeg vil gjerne hjelpe alle narkomanene i haugesund, jeg vil gjøre det jeg kan for å la de få et bedre liv. Så jeg har kommet i kontakt med kirkens bymisjon her i haugesund hvor jeg og de gjerne vil at jeg skal komme å besøke. Noe jeg gjerne vil, for å bli bedre kjent med rusmisbrukerene som person, men og for å bli bedre kjent rundt det å være en rusmisbruker. For innerst inne så er de personer som fortjener litt positiv oppmerksomhet og<3

Jeg kjenner jeg blir irritert og sur inni meg, når spesielt vennene mine slenger en kommentar om en narkoman, eller filmer. Jeg kan fort ta meg selv i å kjefte på vennene mine for det, for det er jo trist for den som blir filmet eller slengt dritt om. Så jeg prøver så godt jeg kan å åpne øynene til de rundt meg om at man må kunne behandle dem som "normale" mennesker selv om de har tatt noen gale valg i livet sitt. Og jeg håper alle som leser dette også vil åpne øynene litt og gjerne spre budskapet litt<3

Takk for at du leser!

Hvis du vil ha et samarbeid med meg så gjerne kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Heii!

Som nevnt tidligere så er jeg 182/3 cm høg, noe som gjerne er litt over gjennomsnittet på jenter, hehe. Jeg har alltid vært høgere en de fleste jentene, og guttene. På barneskolen var det kjempe kjekt å være høgere en guttene for de synes det var flaut, men nå når alle er ferdig vokst og jeg fortsatt er høgere en en del av guttene så er det ikke like kjekt.

Hva er det som plager meg?

Det som plager meg mest er alle kommentarene "shit du va høg" eller "Oi er du 2 meter eller". Jeg vet at jeg er høg, men jeg synes det er så unødvendig at alle skal kommentere på det. Kommentarene har nå gjort at jeg føler alle ser meg alltid. I store folkemengder spesielt så tørr jeg ikke å gjøre noe ut av meg fordi jeg føler alle ser hva jeg gjør pga høyden.

Det plager meg og at alle guttene er så lave, for i mitt hode så skal gutten være høyest, men ser jo ut som at jeg på gi opp på den tankegangen der, haha. 

Har høyden ødelagt noe for meg?

Ja. Som sagt så føler jeg meg ikke komftertabel i store mengder. Men og særlig på konserter så har høyden ødelagt. Jeg husker jeg var på en konsert i Bergen og noen gutter bak meg sa "ey eg ser ingenting, eifelltårnet står jo faen foran meg" der og da så ledde jeg det bare av meg, men nå tenker jeg på den kommentaren hver gang jeg står fremst på alle konserter, og klarer dermed ikke å kose meg like mye. 

Jeg merker og at på bilder med andre, hvor man ikke ser beina så bøyer jeg knærne litt for å komme ned på andre sin høyde. Det er teit, men det hjelper.

Er det noe positivt med å være høg?

Ja så absolutt, det er jo veldig fint å være høg. Men jeg sliter med selvbildet til tider og kan fort føle meg som en kjempe fordi jeg er høg, men har og former. Så jeg er ikke modell aktig høg og tynn på en måte. 

Men jeg liker fortsatt å være høg til tider, mest fordi det ser bra ut og jeg rekker opp til alle skap.  Men kunne gjerne vært 10 cm lavere.

Jeg prøver å stoppe meg selv i å tenke slikt om høyden min fordi jeg kommer alltid til å være høg, og det må jeg bare innse. Men det er vanskelig når jeg får kommentarer daglig på det. Men alt i alt så er det litt kult å være høgere en alle guttene og, for da kan jeg jekke ned egoet dias litt<3

Heii!

Jeg tenkte det hadde vært gøy å ta dere med på en dag i mitt liv, slik at dere kan få et lite innblikk<3

Jeg startet dagen 06:40, og kjører til skolen 07:25, idag hadde vi heldag i norsk, for å øve oss til eksamen som kommer skremmende fort. Det blir min aller første eksamen i hele mitt liv! På grunn av heldagen så var jeg ferdig på skolen 11:30 noe som var kjempe deilig. Etter skolen dro jeg ned til byen for å handle proteiner hvor jeg brukte 800kr!! Men proteiner er bra og jeg vil bygge muskler så det er verdt det.

Når jeg kom hjem så spiste jeg en liten skål med havregryn, før jeg dro på trening og trente rygg&biceps, min favorittdag. Siden jeg akkurat er begynt å trene igjen så kjenner jeg at jeg er blitt svakere, men det motiverer meg egentlig bare enda mer til å få meg på trening. Etter en kjempe god treningsøkt så gikk jeg hjem og lagde protein vafler ! Fyfaen så godt!

Etter en god time hjemme så måtte jeg kjøre tilbake til byn igjen, som er 20-30 min vekke for å dra på jobb. Idag jobbet jeg på posten/bring og hadde en liten rute som tok 3 timer bare. Nå etter jobb så ligger jeg på sofaen og skal egentlig øve på en religionsprøve jeg har imåren, men det er kjedelig så jeg gjør egentlig alt annet, hehe

Dette er en perfekt dag i mine øyner hvor jeg kan gjøre veldig mye, og ikke har så mye pauser. Siden jeg og er begynt å trene igjen så teller jeg kalorier og proteiner og idag har jeg spist 167g proteiner!! Det er så kjekt å logge maten synes jeg for da ser jeg ekstra godt hva som kommer ut av det jeg putter i munnen

Håper alle andre har hatt en like fin dag som meg<3