Jeg er med i Røde Kors Hjelpekorps fordi jeg syntes det er utrolig givende å kunne hjelpe andre mennesker, gjøre en god samfunnsjobb og gjøre en forskjell.

Jeg har lenge vært facinert av det å være en som andre kan stole på og gjøre en forksjell i samfunnet. Da jeg var liten var jeg ofte med bestefar og bestemor på Røde Kors hytta på Beitostølen i Valdres. Begge de to har vært med i Hjelpekorpset ganske lenge nå. Over 50 år. Og hver gang det kom inn pasienter på hytta, eller det kom en melding over sambandet som gjorde at de voksne måtte kle på seg og haste seg avgårde virket så spennende. Og min oppvekst har ikke vært den beste, men jeg klarte å komme meg tilbake på beina igjen, og jeg ble sterkere enn noen gang før. Og det er også en av grunnen til at jeg brenner så for å være en delaktig part i Hjelpekorpset. Jeg vil hjelpe de som ikke har det så bra, fordi jeg vet at man kan komme seg tilbake til en glad og bra versjon av seg selv, og jeg vil være en trygghet for andre som trenger en trygghet. 

Så i 2017 meldte jeg meg inn i Hjelpekorpset og begynte min utdanning/kursing. I 2019 var jeg ferdig med alt nødvendige, og jeg har planer om å ta flere kurs, så min kompetanse kan øke slik at jeg kan yte den beste pasientomsorgen og være bedre for de som trenger meg.

Og for de som ikke visste det, så er jo Hjelpekorpset mye ute på Søk og Redning. Det vil da si at når noen blir meldt savnet til politiet og politiet ønsker bistand fra frivillige organisasjoner så blir vi kalt ut. Da er vår oppgave og danne en oversikt over alt av informasjon vi kan få tak i, og lete etter den savnede. Og det er det jeg syntes er så fint. At når noen går seg bort eller har kommet vekk fra hjemmet sitt på andre måter så kan jeg bidra med å hjelpe de hjem.