Hei dere!

Komfortsonen er et sted hvor vi føler oss trygge. For meg var den lenge veldig liten.

Jeg var veldig tilbaketrukket, spesielt i møte med nye og fremmede mennsker. Sosial angst gjorde at jeg ofte overtenkte alt jeg sa og gjorde. Hvis jeg sa noe i en gruppe, kunne jeg gruble lenge over hva jeg faktisk sa. Sa jeg noe rart? Tenkte de at jeg var rar? Liker de meg? Er jeg god nok for dem? Jeg klarte heller ikke å ta kollektiv transport som buss, om det var mange mennesker med. Da ventet jeg heller til neste buss kom, og om den var like full ventet jeg på neste. Jeg kan ramse opp en hel liste om hva som var vanskelig å gjøre, men da kunne jeg skrevet et helt kapittel.

Jeg vet hvordan det er å være usikker, usikker på seg selv i møte med andre mennsker. Jeg synes også det er vanskelig å forklare hvordan man kommer seg videre med det, fordi jeg vet egentlig ikke helt svaret selv. Jeg tror noe av det viktigste er å gjøre ting man synest er ukomfortabelt sammen med noen du er komfortabel med. Da finner man en slags trygghet i det utrygge.

Jeg var veldig innstillt på å komme meg ut av komfortsonen, selv om det kunne trigge angsten. Det er utrolig skummelt å så i, men det føles veldig godt etterpå. Man kan tenke på det som en tung dag og du har satt deg et mål om å komme deg på trening, selv om det kanskje ikke blir den beste treningsøkta.

Men her er jeg. I dag står jeg støtt i meg selv, og opplever nye styrker i meg selv for hver dag som går. Jeg har startet på et studie hvor jeg ikke kjente noen, og har den beste vennegjengen jeg noen gang har hatt. Jeg er også semifinalist i Miss Norway 2026, og har møtt utrolig mange finne mennesker på denne reisen så langt. 

Det er mye hardt arbeid og mange år, som ligger bak hvor jeg er i dag. Det er ikke lett, men jeg hadde troen på meg selv. Min største støttespiller, mamma, er den som har hjulpet meg mest gjennom alle de tunge årene, en trygg skulder å lene seg på når ting er ekstra tøft. 

Gjennom min deltakelse i Miss Norway så langt, har jeg utfordret meg selv masse på veldig kort tid. Jeg har snakket med mange nye og ukjente mennesker, vært på flere møter, 2 oppslag i avis og åpnet meg selv opp for lesere gjennom bloggen. 

Miss Norway for meg så langt har vært med på å utvikle meg til en sterkere person. Jeg har lært utrolig mye om meg selv på denne reisen og det handler om så mye mer enn en konkurranse. Miss Norway er mer som en sti som viser deg retningen mot å bli en sterkere versjon av seg selv. 

I dag tør jeg å vise hvem jeg er, uten å konstant tenke over hva alle andre måtte mene. Selvfølgelig kan tankene fortsatt komme, men de styrer meg ikke lengre. Jeg har aldri vært så strek mentalt før som jeg føler meg nå, og det er en utrolig god følelse♥

Ta godt vare på deg selv, ikke glem ut hvor stekt du egentlig er♥

Stor klem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid!

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer

Hei dere!

Sist uke delte jeg et innlegg om et aktivitetstilbud jeg deltok på her i Stavanger. Dette tilbudet er for mennesker med demens og deres pårørende. I det innlegget nevnte jeg også at jeg fikk en gave fra Stavanger Demensforening, nemlig boken "Superoldemor drar til stjernene"♥. Du kan lese innlegget HER. 

For noen dager siden fikk jeg endelig lest boken, og jeg har så lyst til å dele litt om hva jeg synes, og hva den handler om ♥

Boken handler om oldemor Elsa, som har demens. Sykdommen gjør at hun sier og gjør ting som kan virke litt rare, men som samtidig får barnebarnet Ingrid til å le.

Aller først må jeg bare si at dette er en utrolig fin og ekte historie. Boken er skrevet av far og datter, Fredrik og Ingrid (10 år). Historien er inspirert av noe Ingrid sa da hun var 8 år gammel, etter å ha funnet et par gule gummistøvler på badet til oldemoren sin:

"Jeg tror oldemor tar disse på seg om natten, og så flyr hun rundt og gjør fine ting for andre. Derfor er hun så trøtt nå, og bare sover."

Jeg synes dette er en så vakker måte å forklare noe som egentlig er veldig vanskelig å snakke om. Barn har ofte et helt eget blikk på verden enn hva vi vokse har. Jeg elsker hvordan akkurat dette kommer frem i boken.

For meg traff historien litt ekstra dypt. Jeg har selv mistet noen til demens – nemlig farmoren min. Derfor kjente jeg meg igjen i mye av det som ble beskrevet. Det var både vondt og fint på samme tid. Vondt fordi det vekker minner, men også fint fordi det gir en følelse av å ikke være alene i en slik opplevelse.

Men boken er jo ikke bare trist, den rommer også små øyeblikk av humor. De litt rare og uventede tingene oldemor Elsa sier og gjør i boken, fikk meg til å smile flere ganger. Det minnet meg så mye om min egen farmor, og gjorde leseopplevelsen enda mer personlig og nær♥

Dette er en bok som virkelig åpner opp for samtaler, kanskje spesielt med barn. Den gir en fin inngang til å snakke om følelser, sykdom og det å miste noen, på en trygg og varm måte.

Dette er virkelig en bok jeg vil anbefale videre, enten du ønsker en koselig lesestund med barn, eller bare vil lese noe som berører hjertet litt ekstra ♥

Stor klem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

Tiktok: emiliedolmer 

Hei dere!

Forrige uke fikk jeg virkelig kjenne på hvor gøy og motiverende det er å være foran kamera, og ikke minst hvor mye spennende som skjer om dagen!

Forrige uke tirsdag var jeg på fotoshoot i Stavanger sentrum sammen med en utrolig dyktig fotograf som nylig har startet med fotografering. Vi tok bilder både i Gamle Stavanger og i Geoparken, og jeg må bare si at resultatet ble helt fantastisk! Det er noe med de omgivelsene som gir en helt egen stemning, og at jeg får ha med deler av min by på bildene♥

På torsdagen samme uke var det klart for neste shoot, denne gangen på en nydelig strand på Randaberg. Og wow… jeg elsker virkelig strand-viben! Vi fikk også tatt noen bikinibilder til finale-uttaket, men jeg har ikke sett dem enda, så det blir utrolig spennende! Noe man ikke ser så godt på bildene er hver kaldt det faktisk var. Det var også en liten storm på gang så vi blåste nesten bort hele gjengen haha. Men alt i alt, ble bildene for bra til å kunne klare på kulden.

Men det stopper ikke der…

Denne uken har jeg enda en shoot! På torsdag skal jeg ta litt flere strandbilder. Der skal vi fokusere enda mer på bikini- og badedraktbilder til finaleuttaket, så jeg får flere alternativer å velge mellom. Jeg gleder meg skikkelig!

Uken etter der igjen skjer det enda mer, da skal jeg både filme til presentasjonsvideo og ta bilder til en shoot jeg gleder meg helt vilt mye til. Det er så mye spennende på gang nå, og jeg elsker det!

Jeg merker at en travel hverdag passer meg perfekt, jeg er definitivt en person som trenger litt tempo og har litt "lopper i kroppen". Det skjer noe hele tiden, og jeg kunne faktisk ikke hatt det bedre akkurat nå♥

Jeg gleder meg så mye til å dele alle bildene med dere fremover, dette er bare starten♥

God påske!

Stor klem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer

Hei dere!

Denne uken kjenner jeg ekstra på takknemlighet for alle mulighetene jeg har fått til å delta på fotoshoots, og ikke minst for alle de dyktige fotografene jeg har fått jobbe med.

Det er noe helt spesielt med det å stå foran kamera. I starten kan det føles både uvant og litt skummelt, spesielt når man er litt usikker på seg selv eller ikke helt vet hva man skal gjøre. Men med de rette menneskene rundt deg, forandrer den følelsen seg fort. Jeg har vært så heldig å møte fotografer som virkelig ser meg, som tar seg tid, gir gode tilbakemeldinger og som hele tiden løfter meg opp♥

De skaper en trygg atmosfære hvor det er lov å prøve og feile, og hvor man får rom til å være seg selv. Det gjør at man senker skuldrene, tør å slippe seg mer løs og faktisk begynner å nyte øyeblikket. Og det er nettopp da de beste bildene blir til♥

Jeg merker hvor mye jeg har utviklet med når det kommer til å stå foran et kamera. Jeg har blitt tryggere, mer komfortabel og mer bevisst på meg selv. Ikke bare foran kamera, men også som person. Det handler ikke bare om å ta fine bilder, det handler om mestring, selvtillit og det å tørre å vokse.

Jeg er utrolig takknemlig for alle fotografene som har heiet på meg, støttet meg og fått frem det beste i meg. Dere har hatt en større betydning enn dere kanskje selv vet.

Dette er noe jeg virkelig setter stor pris på, og som jeg tar med meg videre♥

Stor klem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

TikTok: emiliedolmer

Instagram: emiliedolmer

Hei dere!

På fredag fikk jeg være med og oppleve hvordan aktivitetstilbudet «Hverdagsglede» fungerer, og hva de fyller dagene med. «Hverdagsglede» er et tilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. Det er også noen som bor i bofellesskap, men som fortsatt er friske nok til å være med. Tilbudet drives av Skipper Worse, i samarbeid med Stavanger demensforening og frivillige♥

Aktiviteten starter klokken 10:00, men jeg kom allerede 09:30 for å være til stede når de andre kom. Det var veldig koselig å hilse på alle og småprate litt, og ekstra fint å se igjen noen jeg hadde møtt tidligere.

Da de første kom, satte vi oss i en liten «stue» ved inngangen. Der drakk vi kaffe og snakket sammen i ro og mak. Etter hvert som det kom flere, gikk vi inn i hovedsalen og satte oss rundt et langbord, hvor praten fortsatte. Jeg satt ved siden av en utrolig hyggelig herremann som delte mange spennende historier med meg, det var virkelig en fin stund♥

Når alle hadde kommet, startet vi med noen morsomme vitser før vi gikk over til allsang. Jeg kjente igjen mange av sangene fra en korøvelse jeg tidligere har vært med på, noe som gjorde det ekstra hyggelig. Det er så fint å se hvor mye musikk betyr for mennesker og hvordan det skaper glede, minner og fellesskap.

Videre var det tid for trim med instruktør. En utrolig varm og dyktig dame som heter Monika fra Stavanger demensforening ledet aktiviteten. Hun var flink til å se hver enkelt, tilpasse øvelsene og gi masse ros underveis. Hun minnet også på at ingen skulle gjøre noe som gjorde vondt, og passet godt på alle. Det var så fint å se hvor mye glede dette ga – alle var med, sang underveis og fikk virkelig strukket på kroppen. Vi avsluttet med dans, og jeg ble spurt om å danse med en hyggelig mann, noe som var veldig gøy og rørende♥

Etter aktivitetene var det tid for lunsj. Det ble servert en helt nydelig og sunn rett. Vanligvis pleier de å få servert en saftig sjokoladekake som en av de frivillige baker, men siden hun var på ferie denne gangen, ble det kroneis i stedet, og det falt absolutt i smak.

Dagen ble avsluttet med live musikk av Kjell Arne Hestetun (Hesten), som er utrolig dyktig til å synge og spille gitar. Underveis ble det delt ut instrumenter til de som ønsket å være med, og flere deltok med både sang og rytmer. Stemningen var helt fantastisk.

For en dag dette var. Jeg hadde gledet meg i flere uker, og etter tre uker i praksis hadde jeg endelig mulighet til å være med. Det var både inspirerende og rørende♥

Som pårørende til noen med demens betyr det ekstra mye for meg å se at slike tilbud finnes. Dessverre er det mange som ikke vet om disse aktivitetene før det kanskje er for sent å delta. «Hverdagsglede» er virkelig akkurat det navnet sier, ekte hverdagsglede. Man ser hvordan mennesker kommer smilende inn, fulle av forventning til dagen som venter. Det er noe helt eget over det♥

Torsdagen før catwalk-kurset skulle jeg egentlig også være med på et foredrag om boken «Super-oldemor drar til himmelen». Boken er skrevet av Fredrik Fornes og Ingrid Fornes, som er far og datter (10 år). Den handler om en oldemor som har demens, og er en varm, morsom og rørende historie som gir barn en fin mulighet til å snakke om demens, død, kjærlighet, minner og de små øyeblikkene som varer evig. Dessverre strakk ikke tiden til, så jeg fikk ikke deltatt.

Under «Hverdagsglede» fikk jeg derimot en utrolig fin overraskelse. Jeg fikk en gave fra Monika i Stavanger demensforening, noe jeg virkelig ikke hadde forventet. Jeg ble både overrasket og veldig glad! Jeg var så heldig å få boken «Super-oldemor drar til stjernene» sammen med et nydelig kort fra Stavanger demensforening.

Jeg gleder meg utrolig mye til å lese boken, og ikke minst til å dele tanker om den med dere♥

Dette er en opplevelse jeg setter stor pris på å få være en del av.

Ta vare på deg selv og de rundt deg♥

Stor klem, Emilie

Vil du følge meg på min reise gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tiktok: emiliedolmer

Instagram: emiliedolmer

Hei dere!

Jeg vil dele litt om de fine tingene vi ikke må glemme om demens sykdommen.

Når man hører ordet demens, er det lett å tenke på alt som går tapt - minner, språk og selvstendighet. Men midt i alt det vanskelige finnes det også små, fine øyeblikk som fortjener å bli løftet frem.

Demens lærer deg å se mennesker på en helt annen måte. Du lærer å lese følelser, ikke bare ord. Et blikk, et smil eller en liten bevegelse kan si mer enn lange setninger. Det gjør deg mer til stede, mer oppmerksom og mer ekte i møtene med den du er glad i.

Små øyeblikk betyr plutselig utrolig mye. En latter, et øyeblikk av gjenkjennelse eller en rolig stund sammen kan føles som en stor gave. Du kan ofte merke at nærværet ditt gjør en forskjell og at det å bare være der gir trygghet og ro.

Det finnes også øyeblikk hvor alt føles som normalt igjen. Små glimt hvor personen er akkurat slik du husker dem. De øyeblikkene er utrolig verdifulle, og de minner deg på at selv om mye forandres, er de fortsatt den samme personen, men bare litt annerledes.

Som pårørende til en med demens kjenner jeg også på en sorg. Det er vondt å se noen man elsker forandre seg. Men selv i sorgen finner jeg glede. Jeg velger å holde fast i de fine og morsomme stundene jeg har sammen med min fineste farmor.

Jeg liker å mimre tilbake til en gang vi besøkte henne på demensboligen. Hun hadde fått en kurv med druer av en venninne, og satt og koste seg. Hun puttet druene i munnen og spyttet skallet rett på gulvet. Vi sa til henne at hun ikke måtte gjøre det fordi det ble så grisete. Da løftet hun nesen i været og svarte bestemt: “Jeg gjør som jeg vil, det er jeg som vasker her uansett.” Jeg husker at jeg og pappa lo godt. Hun fortsatte å spise og sa fornøyd: “Mmm, som jeg elsker druer.”

Forholdet dere imellom kan bli sterkere på en ny måte. De trenger deg, men du trenger også dem. Det skapes en dypere forståelse av kjærlighet, omsorg og det å være der for hverandre, uansett hva.

Demens er tungt, og ingen skal måtte gå gjennom det alene. Sammen er vi sterkere. Ved å holde fast i de fine øyeblikkene, kan vi finne lys selv i det som er vanskelig, og gi hverandre styrke til å stå i det sammen♥

Ta vare på deg selv og de rundt deg!

Bamseklem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

Tiktok: emiliedolmer