Jeg vet vi er litt ferdig med jul nå, men jeg har så lyst å få frem noe jeg har tenkt mye på i ettertid. Hvor utrolig takknemlig jeg er for dere som jobber på selveste julaften.
Mormor har alltid vært den som har stått for julaften i familien vår. Hun kunne spise julemiddagen først når vi andre allerede hadde begynt på desserten. Hun kom seg aldri til bordet og ville så vidt sette seg ned. Hun skulle alltid sørge for at vi fikk påfyll og hadde det bra rundt spisebordet. Det ble kanskje både pinnekjøtt og ribbe med tanke på alle de ulike preferansene, som hun i tillegg tok hensyn til med glede.
Mormor sto på for at vi skulle få den mest perfekte og minneverdige julen hvert år. Morfar satt med gitaren og sang julesanger, mens mormor satt ved pianoet. De fikk oss til å gå rundt juletreet flere ganger, selvom vi ikke var vant til det. Begge kledde seg som nisser i løpet av årene, men jeg må ærlig innrømme at mormor var den beste nissen. Hun fikk alle til å føle seg sett og føle på julefølelsen. Alt hun ønsket, var at vi skulle ha den beste julen.
Uansett hvor mye tid og arbeid som lå bak, så klaget hun aldri. Hun kunne planlegge julen når det fortsatt var litt sommerbris i luften. Når jeg ser tilbake på det nå, så fikk hun det virkelig til. For jul er ikke det samme lenger.
Men i dag har ikke mormor muligheten til det samme som før. Etter morfar gikk bort så gikk det gradvis nedover for henne. Nå bor hun på sykehjem, noe hun er positiv til. Jeg besøkte henne på julaften før vi dro hjem for å feire videre. Jeg ante ikke hvor sårt og tungt det kom til å bli.
Hun satt der med det nydelige smilet sitt, så begeistret for at vi skulle feire jul. Jeg kjente på hvor sterkt hun ønsket å være med. For mormor er jul for meg. Det er bare to år siden hun kom til oss med en kurv full av julegodt og skulle lære meg å lage kålrotstappe. Hun gjorde fortsatt det beste ut av julen, selv etter at morfar var borte. Men livet kan snu fort.
Det jeg vet, er at mormor blir tatt godt vare på. Hun får den hjelpen hun trenger av ansatte som møter henne med ro, varme og respekt. Ansatte som vet at julen kan være sår, både for dem som bor der og for dem som besøker.
De sørger for at hverdagen blir trygg, også på en dag som betyr ekstra mye. De hjelper til med stell, måltider og gir masse omsorg. Et smil, en hånd å holde i, tid til å lytte og små øyeblikk som betyr alt når savnet er stort.
De er der mens vi andre får være hjemme. Mens vi sitter rundt middagsbordet, pakker opp gaver og deler minner, står de på jobb for andres familier. De ofrer sin egen julaften for at noen andre skal slippe å være alene. For at mennesker som min mormor skal føle seg trygge, sett og ivaretatt.
Selv om jeg dro hjem med tårer i øynene og julen ble tung uten henne, visste jeg at hun ikke var alene. Hun var omgitt av mennesker som virkelig ønsker å gjøre det beste ut av en situasjon der mange lengter hjem. Både pasienter og ansatte.
Så til dere som jobber på julaften. Dere som møter opp med omsorg, tålmodighet og varme, også når savnet etter deres egne er stort. Dere som holder julen i gang for oss andre. Tusen takk. Det arbeidet dere gjør betyr så enormt mye for oss !
Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?
Gjerne ta kontakt på:
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tenkte å dele litt om hva som skjer videre nå på denne reisen. Det har vært mye planlegging og samtaler i det siste, og nå begynner ting å skje♥
