Hei på deg!

Hvordan har du det i dag? ♥
Legg gjerne igjen en kommentar til meg helt nederst på siden.

Nå må jeg bare rope GJETT HVA?!
Isabel er semifinale deltaker i Miss Norway 2023!

For en utrolig stor drøm!
Sammen med 20 andre nydelige jenter gikk jeg videre og får være med på veien videre i Miss Norway 2023 eventyret. Dette er bare å glede seg til.
Konkurransen i år er kjempe stor og knall hard. Det gjør det jo også bare enda mer morsomt!

Jeg meldte meg på Miss Norway for å oppnå en av mine drømmer, og den gikk i oppfyllelse for meg. Det at jeg ble tatt ut i første omgang var en ren vinning. For meg så hadde jeg vunnet i lotto. Det å nå da få være med enda lengre er bare helt..., ubeskrivelig.
Ikke minst gleder jeg meg nå fremover til å vise deg hva Miss Norway er, og hvor moro dette er.
Nå kommer det veldig kule ting fremover i Miss Norway universet, som er virkelig verdt å følge med på! 

Tusen takk for at jeg får være med enda lenger i konkurransen. ♥

Kontakt meg gjerne om du ønsker å være sponsor eller samarbeide med meg.

∼ Isabel 

Hei på deg! 

Hvordan har du det i dag? Legg gjerne en kommentar til meg nederst på siden. ♥

I semifinale uttaket til Miss Norway 2023 skal vi lage et flott innlegg om hvem vi er og semifinale bilder. 

Jippi, endelig skjer det! Jeg gleder meg masse ♥

Hvor er du fra og hvor gammel er du?
- Mitt navn er Isabel Lundberg og jeg er født og oppvokst på Lørenskog, en liten kommune ved siden av Oslo. I dag bor jeg også på Lørenskog, og trives veldig godt her. Jeg er 27 år. 

Hvor har du gått på skole og hva studerer du eller jobber med?
- Jeg gikk media og kommunikasjon på Mailand videregående skole de to første årene. Etter dette byttet jeg skole til Steiner skolen i Oslo og fortsatte medier og kommunikasjons linjen. På ungdoms skolen gikk jeg på Rudolf steinerskole her på Lørenskog, og savnet læremåten de hadde og kjente hvor godt det var å være tilbake på en steinerskole. Etter endt skolegangen der begynte jeg på Dyrepleier linje på en skole i Danmark.
I dag jobber jeg som fulltidsansatt i en lokal butikk her på Lørenskog som heter Bengts, men jeg har også en annen jobb som butikkansatt i en dyrebutikk på Skedsmo. Jeg trives så godt i begge jobbene mine, og kunne ikke tenkt meg noe annerledes.

Hva vil du fortelle er ekstra fint der du kommer fra? Hva er hjemstedet ditt kjent for av flotte eller kjente ting?
- Lørenskog er ekstra fin på grunn av det store mangfoldet vi har av innbyggere. Vi har også veldig flotte omsorgsboliger/sykehjem.
Vi har et flott sted her som heter Tusenårssted. Her har kommunen laget et felleskap for alle i Lørenskog, et stort bygg med restaurant og bibliotek til kino, denne er laget som ville peke mot fremtiden isteden for fortiden. Noe som er utrolig kult! Det er nytenkt og godt av kommunen å lage noe slikt. Vi legger det vonde bak oss, og går til fremtiden med lys av håp.

Hva brenner du for?
- Det er viktig for meg at menneskene jeg er rundt har det bra. Jeg bidrar gjerne til å gjøre dagen bedre om det bare er for en person. Fra å vise veien til et gitt sted eller plukke opp noe som noen har mistet, eller gi et par kroner til noen som ikke har nok penger i kassa. Alle disse tingene er viktig for meg, og jeg liker å gjøre dette for andre. Men det jeg virkelig brenner for er først og fremst er dyrevelferd. I Norge har vi blitt utrolig dyktig på dyrevelferd og har mye mer forståelse for kjærledyrene enn vi noen gang har hatt før. Dette gjør meg godt. Siden vi nå har blitt flinke på dette området og dette er høyt snakket om, så ønsker jeg å fremme noe annet som jeg brenner for, nemlig mage/tarm sykdommer. Selv har jeg Ulcerøs kolitt total, og vet hvor vondt det er når magen ikke spiller på lag. Norge er på toppen av forskning, og et av de flinkeste land innen mage og tarm sykdom og forsking innen for dette emne. Det vi må bli flinkere på er å gjøre alle oppmerksomme på at mage ikke bare er mage, men det er så mye mer. Tarm er et av de største organene vi har, og det er så viktig at vi vet hvordan vi skal ta vare på denne delen av kroppen. Jeg brenner for å fremme disse litt «ukjente» sykdommene. Nå må vi få modeller som har pose på mage som reklamerer på tv for undertøy/bikini. Dette savner jeg litt, det å normalisere disse type sykdommene. Dette brenner jeg for å fremme i pressen. Vi er et stort samfunn med mage og tarm sykdommer, men de som ikke har mage og tarm sykdommer må også få vite hvordan det er å ha en slik sykdom. Vi er godt kjent med kreft, diabetes og andre sykdommer, så hvorfor ikke høre om de «skjulte» sykdommene også?

Hva er fokus framover mot finaleuttaket 29. april?
- Mitt fokus fremover til finaleuttaket 29. april er å være aktiv i nærmiljøet her jeg bor. Jobbe iherdig som frivillig på eldrehjem, da de gjerne trenger ektra sett med hender. Jeg hjelper der jeg kan og ønsker å gi tilbake til kommunen.
Utover dette vil jeg jobbe med å fremme min hjertesak som er mage/tarm sykdommer. Selv har jeg jo ulcerøs kolitt total, noe som man ikke hører så altfor ofte at man kan ha. Det er en sykdom som må ut i lyset og gjøre mindre tabu belagt. Jeg vil stå på og fremme det vanskelige som følger en mage og tarm sykdom. Jeg håper på å få kommet litt ut i presse med dette slik at de fleste vet før 29. april at mage og tarm sykdommer er viktige for oss.
Ikke minst gleder jeg meg til å være med på Miss Norway eventyret og univers. Det kommer til å være fokus på gode bilder, mye omtale om hjertesaken, og frivillighets jobbing. Jeg gleder meg.

Her er bildene mine til semifinale uttaket til Miss Norway 2023.

Portrett

Cocktailkjole i 13 cm høye hæler

Fritidsantrekk ute

Idrettsantrekk

Håper du hadde god lesning! 

∼Isabel ♥

Hei på deg! 

Hvordan har du det i dag? Legg gjerne igjen en kommentar ♥

ENDELIG! PODCAST, JUHUU!

I dag er podcasten jeg gjorde med IBD-Ida ute! 

IBD-Ida er et kjent fjes (og stemme) for oss i mage/tarm samfunnet. Ida står på, og jobber iherdig for at vi i Norge skal få et bedre tilbud for ordentlig hjelp og forståelse for oss som har tarmsykdommer. Ida vet hvordan det er å ha en tarmsykdom og alt det følger med. I hennes podcaster tar hun opp de litt "vanskelige og tabu belagte" temaene som følger med. Ikke minst hvor mye vi må kjempe for å bli hørt i helsevesnet. I dag er Norge veldig dyktig innen mage/tarm sykdommer, men vi vet også at det foreligger mange flere ukjente mage og tarm sykdommer. Dette burde bli prioritert. 

IBD-Ida er et forbilde for meg, råtøff dame som jeg er heldig å har med på å laget ♥

Hvis jeg går videre i Miss Norway og skal stille på scene og har en dårlig dag så har jeg en super smart backup plan som jeg råder deg til å høre, lytt på podcasten for å vite hva det er jeg kan skjule.

 
Hør podcasten her ↓
https://shows.acast.com/61afde368a38950013f899eb/episodes/e67-norges-vakreste-og-syk

I podcasten snakker vi om hvordan min reise som ulcerøs kolitt pasient har vært. Jeg startet min reise "uskyldig og forsiktig", diffuse magesmerter, dårlig mage, redusert almentilstand og det skumleste av alt vektnedgang. Man kan leve med magesmerter, dårlig mage og det å være dårlig i periodevis, men når man begynner å gå ned i vekt begynner det å bli illevarslende. Jeg har alltid vært en veldig slank dame, og aldri slitt noe særlig med selvbildet mitt. Jeg har rosacea (hudsykdom) som har vært sjenerende for meg, men den kan man skjule med sminke. Det kan man ikke med magen. Magen kan ikke skjules. Dog, sykdommen i seg selv er jo skjult. Det er ikke noe man ser. Man hører at "jeg har vondt i magen" men man ser ikke hvor vondt dette kan gjøre. 
Etter en god stund med magevondt, gikk jeg ned i vekt. En liten stund etter veknedgangen selvom jeg spiste vanlig ble jeg dårlig. En dag i mai kom jeg ikke ut av sengen. Min mor og samboer fikk meg hasteinnlagt på akutten, og her gikk det radig fort da jeg kom. Det var noe galt med meg. En uke på sykehuset satt de med fasiten, total ulcerøs kolitt moderat til alvorlig. Dette i seg selv betyr at hele tarmen er angrepet av sykdom. Alt fra tykktarmen og ned. Moderat til alvorlig betyr at man er et sted i sykdomsforløpet der man blir satt på medisinering med engang, og gjerne litt kraftig medisinering. Man får ikke tid til å prøve seg fem først. Går man med sykdommen ukontrollert over lengre tid vil tarmen bli såpass "brent" opp at man kan få utlagt tarm. Pose på magen, og i verste fall tarmkreft. 
Medisinene jeg fikk var kraftig og gjorde tarmen noe bedre, men bivirkningene jeg fikk var såpass store at de valgte å sette meg på noe som heter biologisk medisin. Dette er heller ingen lett kamp å ta. Det er mye prøver underveis som man må ta, ikke ha underliggende skjulte sykdommer. Dette er heller ingen mirakelkur, man kan gå ned i vekt/opp i vekt, miste hår, smerter i kroppen. Biologiske medisiner fungerte greit på magen, men bivirkningene igjen var store og vonde. Det vondeste for meg i denne perioden var vektøkning da jeg la på meg 20kg. Å jobbe og få disse kiloene ned igjen for å føle meg vel er ganske tøft og vanskelig. Jeg har ikke nådd målet enda selv etter 3 år, det målet jeg vil ha for å trives. Men nå har det seg slik at vekten min står stille og magen trives med vekten, og da ønsker ikke jeg å tulle med det. For magevondt og magesmerter er ikke noe godt.
I dag går jeg på medisiner for ulcerøs kolitt. 
Ulcerøs kolitt er arvelig, og dette ligger i familien. Min mormor hadde ulcerøs kolitt, dessverre da denne ble oppdaget var det forsent i sykdomsforløpet til å la seg behandles, det var allerede tarmkreft. Sykdommen tok fra meg min mormor for ca 2 år siden. Da jeg fortalte henne om sykdommen var hun til enorm støtte for meg, pårørende som også hadde samme sykdom. Hun beroliget meg mye, og sa at "pose på magen var ikke noe farlig vel" Det er ord jeg hører i dag, som gjør det ok hvis jeg engang må ha dette. 
 




Etter langtidssykdom så velger man sine kamper.

Jeg håper du hadde en god lytning! 

Er det noe du lurer på eller kjenner deg igjen så ta gjerne kontakt med IBD - Ida på facebook, eller legg igjen en kommentar her ↓ Jeg ønsker gjerne å høre fra deg som har chrons, UC eller irritert tarmsyndrom. 
Vi som er kronikere er ikke alene selvom det føles sånn, om du ikke har pårørende som har samme sykdom betyr ikke at du er alene. Vi er et stort samfunn, og selvom du er fremmed for meg så vil jeg alltid forstå hvor vondt du har det til tider. 

∼ Isabel ♥

 Hei på deg! 

Hvordan går det i dag? Legg gjerne en kommentar nederst på siden ⇓ ♥

Hva er viktig med en dyrebutikk? Hva er viktig for en dyreeier?

Jeg digger jobben min i dyrebutikk. Hvorfor det?
Det er gøy å jobbe i butikk. Hvordan da?
Jeg lærer så mye av kundene mine, de gir meg mer erfaring, og kunnskapen kommer fra leverandørene våre. Er ikke det veldig enkelt å lære seg si?

I dette innlegget vil jeg belyse hvor viktig dyrebutikk er for dyreeiere i Norge.


Her er jeg sammen med valpen Stella ⇑

På min 18 årsdag skrev jeg under på (kanskje) mitt viktigste dokument. Det var en arbeidskontrakt mellom meg og dyrebutikken jeg enda jobber i. Denne dagen ble jeg også myndig, og en av mine største drømmer gikk i oppfyllelse. Fra da jeg var 5 år hadde jeg alltid ønsket å jobbe i dyrebutikk, kanskje til og med eie en egen dyrebutikk. Jeg skled fort inn sammen med mine kollegaer og følte meg trygg i jobben jeg gjorde. Underveis lærte jeg mye, og tok mye inn av å forstå hvor viktig det er å faktisk kunne kunnskap om dyrene vi har som kjæledyr. Og vi i Norge, vi har mange forskjellige kjæledyr. Noen har høner, noen har chinchilla og veldig mange har hund.
Jeg trivdes så godt i jobben at da jeg sa opp stillingen min så gråt jeg på telefonen til både sjefen og kollegaen. Jeg hadde så vondt, men samtidig var jeg også lykkelig. Fordi, jeg kom inn på dyrepleier studie i Danmark og måtte derfor flytte til Danmark. Da hadde jeg allerede jobbet i dyrebutikken i 3 år. Alle lørdagene på disse 3 årene hadde jeg jobbet fast i dyrebutikken. Det var rart å tenke på at helgene i Danmark kom til å bli annerledes. Det var så vondt å si opp drømmejobben, med drømmekollegaene mine, og ikke minst verdens beste kunder.


Ikke super lett å se, men her er jeg med dumborotta mi Lotte ⇑

Så lille Isabel dro til Danmark med dyrepleier studiene for seg. 2 uker gikk, og det føltes ut som en evighet. Jeg hadde hjemlengsel. Til både familien min, og jobbene jeg hadde hatt her hjemme. Dyrepleier studiene ville ha utdannet meg til dyrepleier med autorisasjon i Norge. Det var en fin skole, gode klassekamerater og dyktige lærere. Jeg så fort at hjertet mitt ligger nærmere å veilede dyreeiere igjennom næring, pels, poter og stell som man gjør i en dyrebutikk, enn å pleie et sykt dyr. Jeg ville være med på å forhindre sykdom. På vei hjem til Norge ringte jeg sjefen i dyrebutikken jeg hadde sluttet i og sa «trenger du cv og søknaden min for stilling i butikken?» hun lo, og sa «nei, den trenger jeg ikke så det går fint»
Så var jeg allerede tilbake til verdens beste dyrebutikk.

Ettersom drømmen min alltid har vært å jobbe i butikk så ligger salgsevnen min ganske lett for meg. Det å minne en kunde på «trenger du bæsje poser også?» eller «har hunden nok av treningsgodis da? Vi har noen gode her for ledd og hjerte blant annet.» gav meg en ubeskrivelig glede. Jeg kan ikke forklare med ord hvor godt det er å hjelpe en dyreeier å finne riktig potetsokk til riktig bruk, eller hjelpe med kloklipp på kaninen Sofie. Den lykken å se i øynene til eier da de har gjort et godt kjøp av hundegodis gjorde hjertet og sjelen min mer godt. Selvfølgelig hadde det vært godt å hjelpe syke dyr til de blir friske igjen. Men jeg hører mye ulykkelig historier i dyrebutikken også, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg så godt å høre om de aller verste historiene om sorgen av å miste et dyr. Dyr ligger så nært hjerte mitt som man kommer, så jeg føler sorgen til  en kunde når de forteller de har mistet undulaten Pelle etter 12 år. Det gjør meg så vondt da jeg selv vet hvordan det føles og hvor vondt det er, og hvor tomt livet brått blir. Så for meg, det å hjelpe dyreeier om hvilket fòr Pusur trenger er så mye viktigere for meg. Da kan jeg være med å forhindre overvekst av plakk på tenner, kanskje hjelpe mot dårlig ånde hos dyret, eller treffe nøyaktig det hunden tåler, og vi kan utelukke det den ikke tåler.

Dette er Molly, familiehunden vår som nå har blitt tante til Stella og Simba ⇑


Tilbake til det viktigste aspektet ved å jobbe i dyrebutikk er at, ansatte, vi er punkt en; kurset i det vi selger. Vi får kurs av leverandør, og vi har interne kurs om hva som er bra for hvilket dyr. Vi ble også kurset da reptiler ble lovlig i Norge igjen. Det var et tidspunkt der man ikke fikk selge reptil i butikk før man hadde tatt kurset. Så strengt var det faktisk. Vi ble alle kurset for å kunne gi det kunden gjerne ville ha om det var gekko eller skilpadde.

Vi er kurset om fiskehold, hundeseler, fòr fra hamster til kanin, hund og katt. Det ligger så mye kunnskap bak disse kursene.

Og ikke nok med det, men det å høre erfaringer fra kunder, historier fra kunder om sine eggene dyr så blir vi èn erfaring rikere. Vi får nye erfaringer hver dag, kanskje 5 forskjellige historier i løpet av en dag kan vi høre, og lære oss nye ting via dette. Det er ikke så lenge siden jeg hadde en kunde som fortalte om hunden sin som hadde fått 1 valp. Denne 1 valpen gjorde det vanskelig for hundemammaen å produsere nok melk, da kroppen til hundemammaen ikke mottok det at hun skulle ha valp. Kroppen fikk ikke nok av hormoner som de gjerne får ved større kull. Dette var strengt tatt ikke noe jeg hadde tenkt på tidligere, at det å kanskje få 1 valp kunne ha virking på hundemamma.

La oss gå over til det som er tungt og vanskelig i dag.
Dessverre nå er strømprisene så høye at dyrebutikker må legge ned akvarieholdet sitt. Da spør jeg; hvor skal vi nå få tak i fisk til selskapskarr? Eller det beste spørsmålet jeg har til dette, hvem kan hjelpe oss med syk fisk nå?
Dyrebutikkene selger utstyr til fisk, mat, planter, dekor, medisiner. Men hva gjør vi når dyrebutikkene legger ned akvarieholdet på grunn av for høye strømpriser? Hvorfor skal vi da bli kurset i fiskehold? Hva gjør vi når vi ikke får kunnskap av kunder som har fisker siden de ikke får tak i det de trenger i dyrebutikk? Hvem skal vi spørre om hjelp til da? Hvem hjelper oss mot syk fisk? Hvem hjelper oss å bekjempe uønskede algevekst?
 - Akkurat dette har vært vanskelig for meg å svelge. At strømprisene kan presse en fagbutikk ut av veie. For dyrebutikk er fagbutikk.
Hvis dyrebutikkene blir borte, eller ansatte ikke får kurs lengre, hvem skal vi vende oss til hvis vi brått trenger potesokk i størrelse XXXS eller XXXL? Hvem hjelper meg i matbutikken å finne riktig fòr til min hund som har allergi? Som kanskje ikke tåler kylling eller fisk?
Det å selge hundeeier riktig fòr til Lassie er ikke gjort i en feil. Jeg må vite minst 3 grunnleggende ting om ditt dyr før jeg kan komme med en anbefaling. Hvilken rase er hunden? Hvor gammel er han? Allergi? Noen ganger liker jeg også å forhøre meg om hunden har noen spesielle behov. Kastrert? Overvekt? Undervekt?
Hvem i matbutikken kan fortelle meg hvilket fòr jeg trenger til en undervektig undulat? Eller hvis kampfisken ikke spiser flakfòr?

Nei, vi trenger dyrebutikkene i Norge. Vi trenger kunnskapen, og vi trenger erfaringen du som dyreeier gir til oss. Det er den beste lønnen for meg, er når du som kunde kommer tilbake og takker for hyggelig hjelp sist du var her. Å se lykkelige øyne i butikken er godt.

Dette er Simba ⇑ 

Jeg vil slenge med det omdiskuterte temaet, å selge dyr i butikk eller ikke?
Det er et tema jeg ikke vil røre ved altfor mye i... Det er både positive og negative ting ved dette. Det jeg gjerne vil få si er at dyrene i dyrebutikk har det bedre nå enn det de hadde det for 10 år siden. Før i tiden, da vi ikke viste bedre gav vi jo kanin gulrot som mat. Det vet vi jo i dag er farlig i større mengder. Før i tiden hadde vi til og med kanin og marsvin i samme bur! Nå vet vi hvilke skader det gjør for begge artene, men spesielt for marsvin da de faktisk kan bli syke av kaniner. Burene vi hadde dyrene i før var små og ikke passelig til det dyret som skal oppholde seg der. I dag er det gode rutiner ved vask, mating og pelsstell. Noen ganger kan dyrene bli syke og da har vi veterinær kontakt og medisiner tilgjengelig. Dyrene har også mer plass nå en før. Og når vi har dyr i butikk så lærer man seg mer om det enkelte dyret da vi ser den hver dag i en liten periode. Vi blir litt kjent med hva de trenger, hva de liker.

Mye jeg kan gå innpå, da dyrebutikk er så stort tema og dekker flere fag. Men i dag så blir denne lille historien og meningen bak hvorfor akkurat jeg har lyst til å jobbe dyrebutikk.

Dette er en meningsfylt jobb. Det er en jobb som er så givende.
 - Det er her jeg kan hjelpe på viktige ting. De tingene som utgjør en forskjell.

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du også er dyreeier ♥

Samarbeid? Kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Takk for at du leste! 

∼ Dyreelsker Isabel 

Hei på deg ♥

Hvordan går det i dag? Blir helgen brukt til noe spennende? 

Noen få funfacts om Isabel.

1. Jeg har to navn, Isabel Elisabet. Elisabet er familienavn som jeg deler med mamma og mormor. Mamma ønsket at jeg skulle hete Svanhild, men pappa protesterte og det ble Isabel med 1 L.
   
   
2. Jeg er avhenig av pepsi max, får helt abstinenser hvis kroppen ikke får pepsi max. Meg med ulcerøs kolitt kunne kanskje begrenset inntaket, men jeg tror helt ærlig at min tarm jobber bedre med pepsi max i kroppen. Haha, hva er du avhenig av? 
   
   
3. Tidligere har jeg bodd i Ski, Fredrikstad og i Danmark. Har bodd lengst på Lørenskog. Jeg bodde i Danmark fordi jeg gikk på dyrepleier skole der. 
   
   
4. Tok lappen på motorsykkel da jeg var 17 år, og bil lappen da jeg var 19 år.
   
   
5. Kjøpte min første leilighet da jeg var 24 år. En liten hjørneleilighet med terrasse, og uteplass. 
   
   
6. Mest av alt, jeg SAVNER low cut jeans fra tidlig 2000 - tallet. Hvem fler er med på denne?

Helgen blir brukt til jobbing på min front, familetid og tur i skogen.

Ønsker du samarbeid eller sponser? Send meg en melding på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

∼ Isabel

Hei på deg!

Hvordan har du det i dag? :)

Jeg har fått spørsmål om pelsbarna mine, og i dette innlegget skal vi hilse på King sammen. ♥

Den eldste, men minste barnet jeg har er King. Han er en sort kanin med en bitte liten rufsete hale. De grå håene på King matcher alderen hans på 10 år. For hvert år så blir han bare enda mer grå i pelsen, og det er så godt å se.

King kommer med en trist og tøff bakgrunn. Han fikk ikke en supergod start på livet... Og sånn er det dessverre for veldig mange dyr.

King har en dobbel solskinnshistorie. Ved to tilfeller har han overlevdd mot alle odds. King er en ufattelig sterk kanin, og han kler navnet sitt helt perfekt.

Det var en varm dag i mai det kom inn en hyggelig dame i dyrebutikken der jeg jobber.
Damen hadde en nabo som hadde kanin og flere dyr. Damen ønsket en liten «kaninprat», jeg som er så glad i dyr kan jo prate om hvilket som helst dyr i timevis, så å finne en mellom ting der er ikke alltid like lett. 
Denne damen hadde omsorg for kaninen, King, 5 år. Vi begynte å prate om hvor stor størrelse en kanin trenger å boltre seg på, hvilken mat og snack som er kaninvennlig og sist, men ikke minst hvor mye oppmerksomhet en kanin trenger for å trives.

- King som er alene kanin trenger utrolig mye mer oppmerksomhet enn hva en kaninflokk/koloni trenger. Som vår oppgave som dyreeier skal vi påse at vi kan gi det dyret vårt trenger fult og holdent, uten noen men. Kanin er flokkdyr; veldig omdiskutert tema, i de eldre år så var det snakk om at kanin klarer seg alene, noe de gjør ja, men om de har det bra alene er et helt annet spørsmål.

Damen hadde mye kunnskap om kanin fra før og trengte egentlig bare en «bekreftelse» på det hun lurte på.
Under praten kommer det opp at eier av kaninen har prøvd å selge kaninen for en sum på 4000,-! Uten mat/høy eller annet utstyr. Dette var da en blanding, ikke vært utstilt eller kastrert som tilsier at summen på kaninen er riktig.

- Man kan selvfølgelig ikke sette en høy nok sum på dyrene sine, men ved omplassering vil det lønne seg å ha ta en liten sum å betalt for dyret. Da luker man ut uønskede kjøpere, og det er en liten trygghet for at dyret kommer inn i en familie som kan ta vare på den økonomisk også.

Det er sjeldent jeg blir paff, men summen slo meg ned i bakken. Jeg tok meg sammen, og forklarte så best jeg klarte at det er fint å ta en sum for kaninen ved salg/omplassering, men at denne summen er litt vell høy. Hun sa seg enig.

Damen fortalte at hun var oppriktig glad i kaninen og hadde gjerne tatt vare på han om hun hadde hatt mulighet. Hun fortalte videre hvordan King hadde det, han stod i et utebur alle sesongene vi har i Norge, uten ly. Ingen varme ved vinter, og ingen skygge/sval plass ved sol.
Videre hadde ikke King pellets heller, han hadde kun tilgang til høy og flaske med vann. Flaske med vann som frøs på vinteren og flaske som gror alger på sommeren.
Hun fortalte at King var en veldig pen kanin, men han fikk ikke noe særlig med oppmerksomhet eller menneskelig stimuli. Han var en stille kanin.

- Når man jobber i dyrebutikk så hører man mange tunge og triste skjebner, men å oppleve det er noe helt annet. Man er forberedt på hva som møter deg, men du vet ikke hva du har sett før man reiser fra stedet.

Det er ytterst sjeldent jeg forteller kunder at det er helt lov å sende en bekymringsmelding til mattilsynet hvis man tror dyr lider eller ikke har det bra. Man kan være anonym, og det er viktig å tenke på dyret i de tilfellene.
Hun var helt åpen med meg om at hun hadde allerede kontaktet mattilsynet om denne kaninen. Mattilsynet hadde allerede vært der og sett. Mattilsynet tok ikke kaninen fra bostedet da kaninen hadde bur, mat og vann. Mattilsynet hadde gjort jobben sin, og damen hadde gjort jobben sin med å melde ifra. Flott jobbet av mattilsynet, og flott jobbet til de som tørr å si ifra!

Jeg forstod fort at damen ønsket en bedre livssituasjon for kaninen, i dette tilfelle falt det meg helt naturlig inn å tilby meg å hjelpe henne. Jeg fortalte at jeg kunne hente kaninen og omplassere han via dyrebeskyttelsen hvis eier ønsker dette. Hun takket så mye for hjelpen, og man kunne se hun lettet skuldrene sine. En tung sky skled bort fra ansiktet hennes.

På dette tidspunktet hadde hun ikke mulighet til å kjøpe noe pellets til kaninen da det ikke var hennes kanin, så jeg gav bort en liten pose med pellets til henne gratis for å se om dette var noe kaninen ville ha. Og kanskje eier ville fortsette å gi både pellets og høy.

Senere samme dag ringte damen meg og fortalte at eier ønsket å gi bort kaninen til meg, og jeg fikk lov til å omplassere han.
Mamma og jeg dro for å hente kaninen. Da vi kom ble jeg møtt av et syn jeg håpet ikke var sant. Jeg kunne ikke tro at King var 5 år gammel på dette tidspunktet, han var bitte liten og så nesten litt nyfødt ut. Han hadde store ører, med en bitte liten kropp og stort ansikt. Han hadde et lite utebur som ikke var på bakkeplan, litt høy, vann og avføring var over alt. Han hadde ikke mulighet for å strekke seg, gå rundt, hoppe eller å snu seg. Han var veldig nysgjerrig da jeg kom å åpnet buret. Han luktet på oss, og virket glad til tross for situasjonen hans. Det var noe som traff meg da jeg så han. King var stille på vei hjem til oss og virket rolig av seg. Jeg hadde dessverre ikke plass til å ha han ute, så han måtte bo inne med meg. King fikk boltre plass og fikk gå løse alle tider av døgnet. Boligen ble kanin sikret med ledningsskjulere, dekke til lister og tisselaken i seng og sofa.

King veiet 1500 gram på dette tidspunktet. King var veldig stille av seg i starten, spiste ikke og gjorde ikke noe ut av seg. Til min overraskelse så var han veldig renslig, og begynte å gjøre fra seg i bæsjekassa si. Han hadde ingen tilvenningsperiode, han gjorde det helt automatisk.
Veterinæren på dette tidspunktet sa at det kom til å bli vanskelig, men ikke uoppnåelig å få en fin og flott kanin. Han måtte opp i vekt, dessverre hadde han ikke god tøyelighet, men det kunne komme seg. Da King spiste pellets for første gang begynte jeg å gråte, det var en milepæl for denne lille søte pelsdotten. King ble kastrert og nådde idealvekt. Jobben med å omplassere han begynte jeg med mentalt etter kastrering for da var han egentlig klar til avreise. Men jeg var forelsket. Jeg ble forelsket i King. Det er noe med noen du hjelper tilbake til livet, og på denne turen så kan man knytte helt sterke bånd.
Derfor ble det altfor lett å si at jeg måtte ha King hos meg. Jeg hadde lite plass til en kanin da jeg allerede hadde to dverghamstere på den tiden. Men jeg fikk det til å fungere. King fikk gå løst i leiligheten døgnet rundt og var veldig snill.

I dag veier King 2,5 kilo. Det viser seg at han er en stor kanin med mye personlighet. I dag lever King fritt inne hos oss, med en base der han har pellets, høy og vann. Han får selvfølgelig godbiter, kanskje litt i det meste laget, men for ca 2 år siden så fikk King en dødsdom og da ble det egentlig litt sånn «siden vi ikke vet hvor lenge vi har han så er det litt fritt frem med hva han vil ha»

For 2 år siden hadde King en ulykke her inne da en tann knakk, den knakk av og konsekvensene av det var at tennene begynte å vokse skjeft og han fikk komplikasjoner i munnen og kjeven. Veterinæren gav beskjed at vi ville mest sannsynligvis bare ha King alt fra 1 uke til 1 mnd. Så denne tiden var overveldende for oss, man tar farvel og gjør seg mentalt klar på at man ikke vil få så mange år med han allikevel slik som jeg trodde da jeg bestemte meg for å ta vare på han livet ut. Jeg gråt mye, og var fryktelig mye lei meg. Den tanken på at King hadde hatt 5 forferdelige år, og nå hadde bare levd 3 år i bra og fine vilkår knekte meg helt. Jeg ønsket så inderlig at han skulle ha halve livet helt perfekt enn bare 3 år når han allerede hadde hatt det så tøft i mer en halve livet. Vi gjorde en hel omvending for King, alt som gikk an. Tennene ble slipt vekt, det var risiko for komplikasjoner, og han kunne bli borte. Komplikasjonene vi fikk ut av dette var «heldigvis» at King ikke ville ha høy. Det høres rart ut når dette er hovedforet til en kanin for å overleve, men det gav oss et håp om at vi kunne hjelpe han tilbake til livet. King ville ha pellets, snacks og babygrøt. Han fikk høy dose av medisiner, både smertestillende og betennelsesdempende. Dette hjalp King i en lang periode. For hver måned som gikk var en seier for oss. King gikk aldri ned i vekt, og viste aldri tegn til misnøye, han gjorde fra seg, lekte og var like happy.

King er ikke friskmeldt, men han har en solskinnshistorie bak seg igjen. Sakte, men sikkert med mye tilrettelegging har King endelig begynt å spise høy igjen. King har en indre driv i seg, og han gir seg ikke. Jeg er helt sikker på at han lever på kjærlighet og luft. Denne kaninen vil ikke gi seg, han vil ha livet i behold.

Nå har King fått en stor familie med lillesøster Stella og storebror Simba. King er ikke begeistret for andre kaniner, men andre dyr generelt er han veldig glad i. Jeg tror det kommer av at King kan selv velge hvor mye han orker å være med hundene, kontra en kanin. King kan trekke seg tilbake i hula si når han enn måtte ønske. Men det er sjeldent, han liker godt å leke med hundene, og liker godt å sitte ved siden av oss i sofaen å se på. Han er ikke superkosete av seg, og liker kun kos når han selv vil. Jeg ville gjerne ha kost og kysset på King døgnet rundt, men det ønsker ikke han. Han liker litt pelsstell i røyte periode ellers så vil han kun ha kos på hode på sine bekostninger, får han ikke det så bare går han. Han er også veldig bestemt på når han vil ha snack så skal han ha snacks, og det kommer nok av at han har blitt bortskjemt på sine eldre dager. Vi har gått sakte, men sikkert tilbake til «ordentlig» kosthold for King. Man gjør jo hva som helst for dyrene sine og da vi fikk beskjed om at vi mest sannsynligvis ikke kom til å ha han i lang tid så gir man ekstra mat, ekstra godis og ekstra kos. Bare det lille ekstra. King får i dag pellets, fri tilgang til høy og frisk vann hver dag. Snacks er begrenset, og babygrøt er ca 1 gang i uken. Vi har funnet en løsning som fungerer for King helt perfekt. King veier det samme ved hver veiing, han er leken, kosete og føler seg som en i flokken her hjemme. Og når «tante» Molly (hunden til mamma og pappa) kommer på besøk så får han helt hjerter i øynene for da vet han at han får akkurat så mye kos og vask han vil ha selv. Molly tok på seg morsrollen ovenfor King i det King flyttet hjem til oss.

King kommer til å bo med oss hele hans liv, og jeg håper han har mange flere gode år uten sykdom hos oss. Vi er hos veterinæren hver andre måned for å sjekke helsen hans og tennene hans, slik at vi er føre var hvis noe skulle ha skjedd.

En liten funfact her, når en kanin nusser deg eller steller deg så betyr dette at de er veldig tilfreds med deg. De elsker deg rett og slett. Samme hvis de slenger seg ned på siden med beina rett ut. Det ser fryktelig skummelt ut når de slenger seg rett ned, for det er ganske mye kropp som bare blir slengt rett ned. Men da er de veldig tilfreds med livet. I King sitt tilfelle har han toppen sleiket meg 3 ganger på kinnet, alle tre gangene har jeg grått av glede. Han er tilfreds og viser det. Ja det er kanskje lite på disse 5 årene, men for meg så betyr det alt. Det betyr alt for oss når han gjør det. Så langt han har kommet så er vi mer enn fornøyd med 3 slikk i ansiktet.

⇑ Her er Nala, King, Simba og meg. 

Ha ingen tak høyde for å kontakte mattilsynet hvis du er i tvil om at noen dyr ikke har det bra. Mattilsynet tar dette seriøst og følger opp sakene sine, og tar vurdering ut i fra hvert enkelt tilfelle. Jeg legger ved en lenke til mattilsynet der du kan sende inn en bekymringsmelding. Pluss man kan også være anonym, så om det er noen nære eller en nabo du føler for å lufte tankene til så er mattilsynet kjempe bra.

https://www.mattilsynet.no/skjemaer/mishandling-eller-alvorlig-vanstell-av-dyr

Dette var historien om King enn så lenge, hans historie fortsetter for hver dag. ♥
Takk for at du tok deg tid til å lese om mitt lille pelsbarn, King.

∼ Isabel ♥