Hei kjære lesere ♥
Det skal ikke alltid være lett! For snart tre uker siden var jeg i et møte med et firma som ville sponse meg i konkurransen. Jeg hadde håp om å få den første sponsoren og at alt skulle falle på plass denne dagen, men nei. De ville ikke bare ha noen blogginnlegg hvor jeg reklamerte for de. De ville hjelpe til mye mer gjennom konkurransen, og det var jo bare fint for min del! Begge parter ville tjene på det og få fordeler. Så jeg fikk beskjed om å finne ut hvor ellers de kunne hjelpe meg i konkurransen for at de skulle få mest mulig ut av det, og det gjorde jeg. Etter jeg sendte mailen med informasjon til dem, så fikk jeg som svar at de skulle ta en runde om dette på kontoret og at jeg ville få svar i løpet av morgendagen. Jeg ventet noen dager, og fikk ingen mail. Så jeg sendte en hyggelig mail til firmaet, og sa at hvis samarbeidet ikke er aktuelt så hadde det vært fint med en tilbakemelding på det. Jeg gikk jo trossalt rundt og ventet, håpte og researchet firma og produkter. Jeg fikk som svar at de ville komme tilbake til meg, for de hadde så mye å ta seg av den uken. Ingen mail har kommet enda, så jeg har lagt det håpet bak meg..
Sist uke skulle vi på skolen samle inn penger til kreftforeningen. Jeg ble glad for at jeg kunne knytte denne organisasjonen til konkurransen og kontaktet kreftforeningen for å få tak i en kontaktperson. Det falt liksom i hendene på meg. Jeg tenkte at det virket så lett, enkelt og fort gjort. Jeg har jo gått bøssebæring før og vet hva jeg skal gjøre. Den dagen vi skulle gå for kreftforeningen fikk jeg beskjed om at det ble avlyst, pga lite engasjemang. Vi var fire stykker på hele skolen som meldte oss. Jeg var en av dem, og jeg fikk med meg to andre. Må si at folk på skolen er litt tafatt. De var ikke særlig interessert i å gjøre en innsats for kreftsaken. Lurer på hvor mange som kanskje vil bli rammet en dag. *hint hint* Da ville i hvertfall jeg satt stor pris på støtte og omtanke.
Etter mye leting etter sponsorer og veldedighetsarbeid ble jeg så oppgitt av dette, men jeg skal ikke gi opp!
I februar var jeg på photoshoot i Asker, så jeg har fått gjort noe fornuftig. Photoshooten var delt i to, så det har tatt litt tid å få alle bildene. Jeg tenkte å dele noen av bildene her med dere.
Fotograf: Ketil Sætnan
Ser at kvaliteten på bildene ble litt dårlig når jeg la de inn her.