Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere hvem jeg er, dette innlegget skal handle om at dere blir kjent med meg. Jeg syntes det er veldig viktig at dere blir kjent med meg siden jeg er med i Miss Norway 2016. La oss starte, som dere alle vet eller fått med dere så er mitt navn Selina Ilincic. Ilincic er ikke et norsk etternavn, så kanskje du tenker hvorfor er jeg med i Miss Norway? Jeg er født og oppvokst i Norge, jeg følger norske regler og respekter landet, i tillegg så stor trives jeg her. Det er en del av meg. På den andre siden så er jeg med fordi det var en av mine drømmer, å bli modell og konkurrere i Miss Norway. Nå som jeg fikk muligheten klarer jeg nesten ikke å sove hvor mye jeg tenker på dette og hvor takknemlig jeg er for at jeg kan bli med.
Jeg kommer fra Kroatia, jeg er fra Kroatia. Jeg reiser ned på ferie, men har ikke oppvokst der, det er i Norge jeg har oppvokst og det er jeg fornøyd med.
Som person er jeg svært positiv, har respekt for andre, omsorgsfull person, lojal, samarbeidende person, blid, sterk, veldig ofte blid. Liker veldig godt å snakke, noe som kan være både negativt og positivt. Negativt fordi noen folk 'hater' når noen er pratsom. Men på den andre siden er det å snakke en del av meg. Taler, å vise at man bryr seg, snakke med folk som ikke har det bra det er noe som er stort del av meg, ettersom jeg har opplevd noe selv vondt i livet.
Når jeg nevnte sterk, så mener jeg det med at jeg har opplevd noe utrolig vondt, men har kommet meg igjennom det. Jeg ser mange unge som sliter med det samme, og som har opplevd det samme, derfor er det veldig treffende for meg da jeg hører, leser og snakker med andre som har opplevd det samme. Det er ofte jeg kan bruke flere timer å snakke med en person som ikke har det bra, eller som trenger hjelp, det gjør meg så glad å se at jeg får andre til å smile. Et ekte smil er det beste jeg vet om.
Respekt er en del av meg, jeg har lært av mine foreldre at det er viktig å respektere andre mennesker rundt deg, uansett hvem og hvor personen kommer fra. Samtidig så respekterer jeg hvis jeg sitter på en buss eller er i en butikk. Uansett hvor jeg er så er det noe som jeg har i meg, respekt.
Det var en en dag jeg reiste med buss fra Skien til Kristiansand, vi fikk beskjed om at vi skulle stå i bussen til Kragerø. Vi var 6 som ikke hadde sitteplasser, men hadde betalt og hadde billett. 3 av oss var rundt 60 år hun ene jeg ble kjent med var 72. Og 3 av oss var unge, rundt 20 årene. Da bussen begynte å kjøre, var egentlig alle sjokkert at bussen faktisk kjørte, det er jo farlig å stå i en buss når man kjører. Og ihvertfall i fart.
Jeg så at de gamle hadde det vanskelig med å stå, så jeg tok tak i dette fordi ingen andre tok tak i det, Så jeg snakket til en som satt som var ung og spurte pent om han kunne reise seg og om damen kunne sitte der istedet for han, han svarte ja, damen som satte seg ned takket meg. Det fikk meg til å bli glad når jeg så at jeg kan hjelpe til. Etter jeg gjorde dette var det en som reiste seg opp og sa at hun andre kunne sette seg ned. Hun siste som var mye eldre en oss ble med meg helt foran bussen hvor det er to sitte plasser ved inngangen til bussen, Der satt vi, og de to andre satt på trappene som er i bussen ved den andre inngangen. Damen som satt ved siden av meg takket meg kjempe mye, det gjør meg utrolig glad. Det er så lite man kan gjøre men som faktisk hjelper så mye. Det er det jeg kaller å vise respekt.
På høyre side av meg så ønsker jeg å studere, men på venstre side av meg brenner jeg virkelig for konkurranser som dette og slike bransjer. Det er meg og det er stor ære at jeg for være med. Klarer ikke å beskrive følelsen.
Mine foreldre som har støttet meg og som har vært igjennom masse sammen med meg. Stor takk og respekt for mine foreldre. De er noe jeg ser opp til, og samtidig har de lært meg å kjøre min egen stil oppover mot toppen.
Senere idag skal jeg skrive et innlegg om catwalk, og legge en video før jeg skal ha kurset mitt rundt kl 19,00.
Stay tuned
Klem fra meg
- Selina Ilincic
