Hei alle fine!
Da sitter jeg hær igjen, i blodgiver stolen med mange fine sykepleiere rundt meg som alltid passer på.
Dette er andre gangen jeg sitter i denne stolen.
Jeg har hatt så lyst til å gi blod lenge, men jeg har aldri helt klart og kommet meg dit,
Før på høsten 2021.
Da logget jeg meg på nett og gikk igjennom ett skjema på blodgiver siden til St. Olavs hospital i Trondheim.
Etter noen dager fikk jeg melding om at jeg har fått time til blodgivning! Kjempe spennende tenkte jeg!
I oktober dro jeg til sykehuset, der ble jeg møtt med store smil og noen helt fantastiske mennesker.
Her ble jeg innkalt på ett kontor der det var ei hyggelig dame som spurte meg mange nødvendige spørsmål.
Om jeg gikk på noen medisiner, om jeg har vær nærkontakt med noen covid smittet og om jeg følte meg i fin nok form til å gi blod.
Dette var ett hyggelig møte med en hyggelig lege.
Jeg skulle få en ny innkallelse til selve blodgivningen.
Da jeg kom neste gang måtte jeg først ta en blodprøve for å se om jeg hadde de riktige verdiene i blodet mitt, og dette er viktig for at jeg skal føle meg bra og få en god opplevelse etter å ha gitt blod.
Jeg var veldig spent da jeg fikk klarsignal fra Legen, jeg satte meg ned og ventet på at navnet mitt skulle ropes opp.
imens jeg ventet skulle jeg bare forsyne meg av knekkebrød og drikke, vi må drikke rikelig med veske etter å ha gitt blod.
Jeg gikk med spente skritt mot sykepleieren som hadde ropt opp navnet mitt, hun fulgte meg til en stol jeg satte meg i.
Der forklarte hun nøye hva som skulle skje og at jeg måtte si fra hvis jeg lurte på noe eller hvis jeg begynte å føle meg uvel.
Jeg følte meg veldig trygg når jeg satt og hørte på henne, hun smilte bredt og forklare tydelig og nøye hva som skulle skje.
Det var ikke noe vondt da nålen ble satt i armen min, stolen ble heist litt opp mens ryggen på stolen senket seg ned.
Jeg fikk et skilt på stolen min der det sto at jeg ga blod for første gang slik at sykepleiere skulle følge ekstra godt med meg.
Det skulle ikke ta mange minutter før jeg var ferdig, ca. 7 minutter.
Dette hadde hun rett i!
plutselig begynte maskinen som fulgte med blodet mitt begynte å pipe, jeg var ferdig!
Det gikk så fort tenkte jeg og var egentlig litt forbauset.
Jeg fikk mer iste og jeg skulle bare ta den tiden jeg trengte før jeg reiste meg opp.
Da jeg var reiste meg fikk jeg en mumie kopp som en liten gave for at jeg hadde gitt blod.
Dette var veldig hyggelig!
Jeg har bare hatt fine opplevelser med å gi blod og etter at min mormor fikk beskjed om at hun hadde fått kreft skjønte jeg hvor viktig dette faktisk var å gi blod.
Det er så mange personer som har behov for blod og derfor er det så viktig å gi.
Så jeg benytter denne muligheten til å absolutt anbefale å gi blod hvis du kan.
Det var langt ifra noe skummelt!
Vi snakkes!
