Foto: Isabella Sorge

I år var jeg deltager i Miss Universe Norway, og det er et eventyr jeg ikke ville vært foruten. Mange som lurer på hva som fikk meg til å melde meg på, for jeg er egentlig ikke så konkurrerende av meg, men følte nå at det var på tide jeg prøvde å bli god i noe også. 

Jeg har prøvd å gå på rideskole - Livredd hester.

Prøvd å spille fotball - Livredd ballen.

Forsøkt å danse - Håpløs.

Så nå ønsket jeg å finne noe som kunne representere meg som person også. Og som missedeltager, så får jeg muligheten til å konkurrere i å være en person som kan representere landet sitt,  være smilende og fremstå som et godt forbilde. Det er akkurat noe som jeg har motivasjonen for å bli god i. 

Vi innenfor missemiljøet omtaler dette som en konkurrerende sport. Nettopp fordi vi øver på de forskjellige delene dommerne bedømmer oss på. Catwalk, foto, utstråling, og nettopp det å kunne svare på spørsmål om verdensproblemer og personlige tips. 

Og selv om jeg nå har vært med en gang, så føler jeg ikke at dette er slutten allikevel. Har hørt av venner at  "Det er jo noe man bare gjør en gang i livet", men hvorfor skal det være det? Hvis en idrettsutøver kommer på 3. plass i NM, er det vel ikke på tide å legge opp? Da må man bare fortsette å prøve, til man blir bedre og lærer mer. 

Det er nettopp det jeg ønsker å gjøre også. Jeg skal fokusere på det jeg har lært nå i 2014, og målet mitt er å komme i topp 5 igjen i 2015. Skal gjøre mitt aller beste, og er absolutt motivert igjen. 

Takker for all støtten jeg har fått i år, og håper selvsagt dere vil støtte meg neste år også. 

-Martine