Foto: Frøydis Geithus

Hei!

På onsdag var det en artikkel om Ida og meg i Romerikes Blad. Artikkelen ligger på nett, men dessverre kun bak betalingsmur. Men jeg fikk heldigvis journalisten til å sende meg en bildefil av artikkelen, så får dere sett oppslaget også. Det er mulig noe av det er litt vanskelig å lese siden teksten er veldig liten på bildet, så her er noe av det som står om meg: 

«Almeli har slitt med sosial- og panikkangst i flere år, etter å ha blitt mobbet store deler av livet. 

- Først ble jeg mobbet fordi jeg var tynn, så fordi jeg brukte briller. Jeg har også ADHA, så jeg fikk mye kjeft av lærerne mine på barne- og ungdomsskolen fordi jeg hadde konsentrasjonsvansker. På videregående ble det helt omvendt. Jeg var stille, turte ikke ta kontakt med noen, og syntes det var vanskelig å bli kjent med folk, forteller 26-åringen.»

«Nå merker hun det ofte på kroppen når hun skal ut i sosiale sammenhenger. 

- Hjertet slår, og jeg får fysisk vondt og pusteproblemer. Bare det å gå på butikken, tanken på å møte blikkene til folk, kan utløse angsten, forteller hun. En stund drakk jeg som medisin mot angsten. Nå har jeg sluttet helt. Man kurerer ikke angst ved å drikke den bort, sier Feiring-jenta. På photoshoots og modelloppdrag føler hun seg imidlertid tilpass, forteller hun.»

Jeg skal være helt ærlig å si at det krever en del av meg å stå frem og snakke åpent om hvordan det er å leve med angst. Det er noe jeg har gått mange runder med meg selv før jeg bestemte meg til slutt å være åpen om det. Det er veldig rart å lese noe så personlig om seg selv i avisen, men jeg er utrolig stolt over hvor langt jeg har kommet. Jeg vet det er mange som sliter med det samme som meg, så å kunne bidra til mer åpenhet rundt dette temaet er viktig for meg. Man er ikke sykdommen sin, den er kun en del av deg! Det tok lang tid før jeg turte å snakke med noen om mine psykiske problemer. Jeg følte meg mye ensom og alene. For meg hjalp det veldig når jeg til slutt klarte å åpne meg opp for venner og familie. Prøve å få folk rundt seg til å forstå hvorfor man gjør som man gjør. Det er ikke alltid like lett, og det er noe som må jobbes med hver eneste dag. Men jeg lover deg, det blir lettere for hver dag som går. Når man til slutt klarer å godta at ting er som de er og gjør det beste ut av situasjonen så blir ting bedre. Det kommer gode dager og det kommer dårlige dager. Det som er viktig å huske på er å ta godt vare på de gode stundene og gjøre det beste ut av utfordringene som oppstår. Stå på, gi aldri opp <3