Når er godt godt nok?

Å være en kvinne er noen ganger som å opptre for et utakknemlig publikum. Fordi som en kvinne blir man kondisjonert til å gjøre seg så liten som mulig.

Man skal være pen, men ikke for pen. Tynn, men ikke for tynn. Smart, men ikke vise det eller overskinne noen. Man skal ikke gjøre for mye ut av seg selv, samtidig som man skulle kunne stå opp for seg selv.

Når skal en kvinne bare få lov til å gjøre seg så stor som mulig uten at det er kritikkverdig?

Jeg kan endre alt ved meg selv, og likevel vil det ikke være godt nok. Man kan stirre seg helt gul og blå i speilet, og likevel finne feil.

Jeg kan gå ned i vekt, gjøre korrigeringer, bruke sminke, hår og alle mulige verktøy. Resultatet vil likevel ikke tilfredsstille alle.

Alle disse forventingene, om hva jeg burde være. Alle forventingene om hvordan en Miss Norway finalist burde se ut. Alle forventninger til alle kvinner i alle mulige områder i samfunnet.

Jeg er jo bare vanlig. Men hva ellers skulle jeg vært? En alien? Hadde man vært for tilgjort og hadde det også vært et problem.

Jeg vet jo skjønnhet ikke er min mangel. Jeg er fornøyd med meg selv. Jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvordan jeg ønsker å presentere meg selv.

Likevel er jeg noen ganger skyldig i å bli fanget i det evigvarende kappløpet om å tilpasse meg standarden til hva samfunnet anser som skjønnhet. Hvis man bare går ned nok vekt. Hvis man bare trener nok. Hvis man bare kjøper nok klær. Hvis man bare gjør dette med håret. Det er som om man alltid er på randen til gjennombrudd til å føle seg god nok.

Det er jo sant at sammenligning er gledens tyv. Men hvilket ideal er det man egentlig prøver å måle seg opp til? Hvem er denne ideelle kvinnen?

Den ideelle kvinnen er jo faktisk deg.

Du eksisterer ikke for å tilfredsstille alle andre, du eksisterer for å være deg selv.

Kanskje reisen ikke handler om å forbedre deg selv, men å finne deg selv. Hva som gjør deg lykkelig, hva som gir deg fred, hva som får deg til å vokse.

Det var her min største støttespiller som hjelper meg med å kreativ utfordre meg selv, lærte meg noe veldig nyttig. Det var en periode jeg var så fokusert på hva jeg manglet og ikke fikk til, at jeg ikke så hvilken vei jeg skulle ta. Jeg lærte meg å lukke øynene og virkelig se inn. At hvis jeg strippet bort alt av inntrykk, forventninger og sammenligninger og lukket øynene og gikk inn porten, hva så jeg? Jeg så hva jeg virkelig ønsket meg.

Derfor skal man stole på sitt indre selv.

Inntrykk er bra, det kan inspirere, men det kan også forurense.

Dette er hvorfor jeg kler meg eksakt slik jeg vil uten bekymring for hva andre tenker, hvorfor jeg høylytt viser interessene mine uten frykt for å bli dømt og bruker stemmen min til saker som er viktig for meg uten frykt for reaksjonene.

Jeg ønsker å være meg selv. Jeg kan ikke være perfekt, men jeg kan være autentisk.

Og det er ikke sånn at skjønnhet og god personlighet ikke er noe som kan ko-eksistere. Vi burde faktisk feire at vi kvinner er vakre, smarte og gode, alt på en gang.

La oss heller se på alt vi har og dyrke det, istedenfor våre mangler.

Så ikke glem du er mer enn bra nok, ingen andre kan definere deg, og hvis du har glemt det, så er det bare å reise deg opp igjen og rette på kronen. For vi alle er dronninger som styrer over vår egen hage. Gro det du ønsker og ha tillit til at det vil vokse♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Thorleif Kihle

I livet mitt nå er det kun ting å være glad for. Jeg er omringet av de beste menneskene, lever mitt beste liv og har nesten alt jeg ønsker meg. Jeg begynner å nærme meg livet jeg har alltid ønsket meg.

Men i det siste har jeg begynt å gå imot den viktigste regelen jeg har satt for å satse på meg selv. Ikke stopp når du har momentum. Ikke la noe påvirke målet ditt. Uansett hvor sliten, stressa og lei du er, fortsett. Ikke bli distrahert.

Men noen ganger blir jeg overkommet med tristhet. En overveldende følelse av tiltaksløshet og maktesløshet. Jeg blir usikker på om noe som helst spiller noe rolle. Jeg føler meg usynlig, liten og uviktig. Fordi jeg mister retningen. Hvorfor gjorde jeg dette igjen? Spør jeg meg selv ofte. Det som ga fullstendig mening forrige uke, er nå fjernt.

Og nei, det kjennes ikke ut som depresjon. Tror jeg. Helt til det blir det.

Jeg trodde lenge dette var min normal. At hele livet mitt skulle være i svart hvitt, mens alle andre kunne leve i farger. Som en eller annen straff fra universet. Noe jeg hadde gjort galt. At livet var noe alle andre mennesker forstår. At jeg kan tenke meg i hjel og likevel ikke forstå.

Jeg kjenner ofte på dårlig samvittighet, fordi jeg ikke er så glad som jeg burde. Jeg kjenner meg utakknemlig og i veien. Fordi jeg ikke bare kan være glad og ukomplisert.

Men jeg blir også sint, fordi jeg har mistet så mye av livet mitt til denne følelsen.

Det er ikke logisk at glade følelser skal gjøre meg trist, men noen ganger gjør de det.

Kanskje jeg innerst inne tror jeg ikke fortjener gode ting. Derfor løper jeg, gjemmer meg og later som det ikke skjedde.

Dette er kanskje ikke egnet en Misse kandidat å fortelle, men jeg kan ikke snakke om hjertesaken min uten å dele baksiden og. Fordi når jeg er glad, glemmer jeg at jeg i det hele tatt har vært trist.

Jeg har tenkt mye på om jeg er bra nok til å kunne få en krone. Når jeg er meg. Er jeg glad, kreativ, lidenskapelig og følger hjertet. Når jeg går opp. Er jeg ukritisk, brå, høylytt og virkelighetsfjern. Så har vi tristheten. Hvor ingenting spiller noe rolle. Hvorfor skulle jeg vært en god rollemodell når jeg ikke engang ser noe poeng? Men jeg er ekte. Skal en rollemodell være perfekt hele tiden?

Og det er her jeg prøver virkelig å ankre meg selv. Jeg vet at jeg har gode verdier og moraler. Jeg vet jeg setter andre foran meg selv. Jeg vet jeg har selvrespekt. Jeg vet jeg er sterk og ikke gir opp på ting som er viktig for meg. Dette er meg.

Heldigvis varer ikke tristheten så lenge lenger. Jeg kjenner meg selv bedre. Jeg vet hva jeg må gjøre. Det her min beste egenskap, å ikke gi opp, kommer til nytte.

Jeg har blitt flinkere på å ta pauser når jeg trenger. Men det aller viktigste er å ikke ta en for lang pause. Man må komme seg ut, ikke være redd for å føle, ikke løpe fra de bra tingene.

Rådet som jeg alltid gir alle andre. Vær snill mot deg selv. Prøver jeg å applikere til meg selv og.

Så vit du er ikke alene. Jeg fremstår sterk, men i blant glemmer jeg det og.

Jeg prøver alltid å ha et positivt budskap i det jeg formidler. Men i det siste har jeg ikke hatt et.

Men jeg ser fremover. Bak tåken, er det jo egentlig sol. Jeg gleder meg til første beauty camp og treffe alle de flotte jentene igjen. Jeg gleder meg til å tilbringe tid med familie og venner. Jeg gleder meg til å reise, oppleve og se nye ting. Gjøre alle tingene jeg i min litt kroniske tristhet har gått glipp av. For livet mitt har vært i levende lysende farger en stund nå, uten noe som helst tegn til tåke, storm eller regn. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

3 teorier som kan hjelpe deg når du føler deg liten

Jeg er en person som har masse intense følelser og noen ganger kan det være vanskelig å navigere. Det er ikke alltid man forstår seg selv eller andre. Derfor er det 3 teorier jeg prøver å tenke på i blant...

La dem teorien

Som en person som elsker kontroll og har OCD, har jeg lært at å prøve å kontrollere noe er egentlig fullstendig kontraintuitivt.  For i livet kan man ikke kontrollere alt. Spesielt ikke andre mennesker.

Mel Robins snakker om dette i boken sin The Let Them Theory. Teorien hander om at man må slutte å prøve å kontrollere andre mennesker og at man heller skal la dem vise deg hvem de er. Teorien går ut på at hvis noen trekker seg unna, la dem. Hvis noen ikke prioriterer deg, la dem. Hvis noen ikke velger deg, la dem.

For i det øyeblikket du begynner å kompensere, forklare deg selv i hjel eller justere hvem du er… så har du allerede mistet kontrollen du prøvde å ha.

Det handler ikke om å være en dørmatte, det handler om å la mennesker være hvem de er. Så bestemmer du hva som er bra nok for deg.

Tenk heller på hva som er i din kontroll. Energien din, ordene dine, svarene dine, grensene dine, din indre monolog og hvordan du tar vare på deg selv.

Fortiden, fremtiden, andre mennesker, meninger, er ikke noe man kan kontrollere uansett hvor hardt man prøver. Så den sanne kontrollen, er å gi slipp.

Sjalusi kompass teorien

Sjalusi blir ofte misforstått. Det betyr ikke at man ikke unner andre noe. Sjalusi er ikke en følelse man skal skamme seg over eller prøve å legge lokk på. Fordi sjalusi er faktisk en fantastisk følelse. Bare with me, for det høres rart ut. Sjalusi er en fantastisk følelse om man forstår den.

Sjalusi er faktisk kompasset ditt. Sjalusi er verdifulle, informative signaler som avslører dine dypeste, uoppfylte ønsker og kjerneverdier. Sjalusi er faktisk et kompass om hva du drømmer om og ønsker deg. Så hvis man legger bort sjalusi i skam, lytter man ikke til seg selv. Fordi man kan egentlig bruke følelsen som en måte å finne retningen. 

Sjalu på noen som er selvsikre og tar plass i et rom? Kanskje du ønsker å gi deg selv lov til å være like synlig. Sjalu på noen som får mye oppmerksomhet? Kanskje du ønsker å bli sett og anerkjent uten å måtte kjempe for det. Sjalu på folk som lykkes i karrieren sin? Kanskje du egentlig vil satse mer selv.

Solsikke teorien

Så en litt lystigere teori. Hvis du er nedfor, se opp på himmelen i 60 sekunder. Ikke tenk så mye. Ikke analyser hvorfor du er lei deg. Bare løft blikket. Fordi når du ser ned, går du innover i deg selv. Når du ser opp, bryter du det mønsteret.

Akkurat som solsikker vender seg mot lyset og solen, kan du flytte energien din ved å flytte blikket. 

Naturlig lys regulerer nervesystemet og kortisolnivået. Noen ganger er det så simpelt som at man trenger litt lys. 

Solsikker gjør en ting riktig. De vender seg alltid mot lyset. Kanskje det er det vi også må gjøre.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Long story short

Jeg er en av årets finalister i Miss Norway. Tenk at jeg faktisk skal få gå på scenen? Hardt arbeid, dedikasjon og lidenskap har endelig lønnet seg. Jeg gleder meg så mye til finalen 22. august. Jeg har allerede begynt å invitere de jeg ønsker skal heie på meg. Nå må jeg fikse meg en kjole, perfektere catwalken min og virkelig finne ut av hva jeg ønsker å formidle på scenen!

Men det viser bare at man ikke skal gi opp på seg selv. Da jeg for 3 år siden fikk diagnosen bipolar lidelse fikk jeg beskjed at jeg ikke kunne leve et liv som alle andre. Jeg ble sammenlignet med en rekke personer, som hadde falt utenfor samfunnet. Ble fortalt dette er livet ditt nå. "Alt du må gjøre er å ta medisiner og sove nok." Karrieren og drømmene mine. De kunne jeg bare glemme. Jeg var for skjør, ubesværet og ødelagt.

Jeg levde virkelig under en glassklokke.

Jeg var ment til å følge rutinene slavisk og monitorere hvert et sekund av livet mitt. Og holde inne alt av lidenskap, kreativitet og unikhet. Alt som egentlig gjorde meg til meg.

Hver gang jeg registrere søvnen, tok medisinene mine og prøvde å tone meg ned, mistet jeg sakte, men sikkert meg selv. Men jeg nektet at dette skulle bli livet mitt.

Og det som egentlig er morsomt, er at hver gang jeg har prøvd å ta et tradisjonelt valg for meg selv. Så har det ikke fungert. Avvisning, var omvisning. Alle veier ledet meg hit.

Jeg vet ikke nødvendigvis helt hva eller hvor jeg skal, men jeg vet hvorfor jeg skal det. Jeg ønsker å være et eksempel på at man kan være på absolutt bunnen og gi fullstendig opp på livet, men komme seg opp igjen. Fordi livet handler om mer enn overlevelse.

Det er de små øyeblikkene, de store øyeblikkene, familie, venner, latter, tårer, flaks, uflaks, glede, kjærlighet, sorg, støtte, motstand og alle livets farger og nyanser, som gjør oss levende.

Som i går når en marihøne landet på skulderen min. Det var spesielt, fordi marihøner er mitt symbol på at ting vil gå bra.

Miss Norway har gitt meg tro på meg selv. Min stemme betyr noe. Jeg kan ta opp plass.

Gleder meg masse til reisen videre. En stor takk til de som har støttet meg på reisen så langt. Familien min, de andre jentene i Miss Norway(som inspirerer og motiverer meg hver eneste dag!), min aller beste venninne, fotografer, stylister og min sponsor Cutshim, og alle andre som har støttet meg. Spesielt takk til mamma som alltid er der for meg og faktisk fikk meg til å melde meg på.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Eva Heyerdahl Johnston Sminke: Andrea Leonora Kastbakken Hår: Jorun Mandt Johnsen

Hei og velkommen!♥

Da var endelig tiden inne for finale-uttaket!

Min Miss Norway reise så langt har vært utrolig spennende. I det siste har det skjedd masse! Jeg har jobbet med hjertesaken min, hatt en artikkel i Dagbladet, tatt masse spennende bilder og øvd massevis på catwalk. Og jeg har hatt det så gøy! Reisen ble ikke nødvendigvis akkurat som planlagt, men faktisk mye mer... Så takknemlig for alt jeg har lært, støtten jeg har fått og de tingene jeg har fått oppleve så langt. For en reise!

Sjekk ut min presentasjonsvideo! ♥

Min bikini portefølje

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Eva Johnston Sminke: Andrea Leonora Kastbakken Hår: Jorun Mandt Johnsen

Inneholder reklame

Neste uke er det finale-uttak

I går filmet jeg introduksjonsvideoen til finale-uttaket. Det var strålende sol og Svelvik viste seg fra sin aller beste side. Eva er så dyktig, flink, tålmodig og kreativ, så det ble en veldig hyggelig shoot. Gleder meg masse til å se hvordan det blir til slutt.

Det var veldig nyttig å spille inn, for fikk masse trening på catwalk og. Som alltid kommer godt med.

Sjekk ut Eva sine bilder her ♥, fordi hun er så flink! Håper på flere fotoshoots sammen senere. Vi har mange spennende og kreative planer vi håper på å få gjennomføre

Min sponsor Cutshim stylet meg også til innspillingen. Denne gangen ble jeg sminket av deres make-up artist Andrea, og det var utrolig gøy. Hun var så dyktig og jeg ble kjempe fornøyd♥  Jorun, som også klippet panneluggen min, fikset skikkelig Misse hår denne gangen! Følte meg som en ekte dronning når jeg var ferdig. 

Følg med videre på mine sosiale medier fremover for å se klipp fra innspillingen.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?