Fotograf: Synnøve Fonneland

I dag har det vært enda en artikkel om meg i psykologisk.no! Du kan lese den her♥

I februar fortalte jeg om hjertesaken min, bipolar lidelse, og at jeg ønsket å være en rollemodell for unge kvinner som sliter med mental helse.

Nå har jeg snakket om hvordan det har vært å være så åpen og hva hjertesaken min faktisk har gjort med meg.

Og ved å være åpen om min bipolare lidelse har jeg ikke bare spredd bevissthet, hele livet mitt har endret seg.

Jeg lever nå fullstendig autentisk til meg selv.

Jeg har fått så mange fine mennesker i livet som støtter og heier på meg.

Men mer enn noe annet er jeg stolt av å ha åpnet samtalen om mental helse på et så lite sted som Svelvik.

Så tusen takk til alle som har støttet meg og hjertesaken min! 

Dette er bare starten, kommer til å fortsette å bruke stemmen min til å bryte fordommer og skape åpenhet. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

I dag har jeg trent på koreografiene til finalen og jeg føler det endelig begynner å sitte! Jeg kan smått se for meg hvordan det vil se ut på scenen.

Alt som gjenstår er små detaljer. Jeg prøver å inkorporere ting jeg har med meg fra dansen, som kontraster, hode- og armebevegelser. Slik at det ser helt smooth og polert ut! 

Jeg har tatt mye inspirasjon fra samba, cha cha cha og litt eleganse fra alle de vakre standarddansene!

Så fremover nå blir det bare masse terping, slik at når dagen kommer skal det føles så naturlig som å puste!

Jeg gleder meg masse♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Nå er det bare 35 dager til finalen! 

Nå begynner det virkelig å gå opp for meg og frem til da har jeg bestemt meg for å bruke tiden så godt jeg kan. Det er fortsatt mye jeg ønsker å utvikle, ting jeg vil bli bedre på og mål jeg har lyst til å nå før den store dagen. Derfor har jeg satt meg noen konkrete mål for den siste innspurten.

♥︎ Bli tryggere på catwalken

Catwalk er definitivt det jeg har hatt mest å jobbe med gjennom Miss Norway og derfor er et av mine største mål før finalen å bli så trygg som mulig på scenen. Jeg har allerede utviklet meg utrolig mye siden jeg startet, men nå vil jeg bruke den siste tiden på å virkelig terpe på teknikk, holdning, vendinger og ikke minst utstråling. Målet mitt er å kunne gå ut på finale scenen og faktisk føle at jeg eier den!

♥︎ Føle meg sterk og selvsikker i egen kropp

Frem mot finalen ønsker jeg å prioritere meg selv og rutinene som får meg til å føle meg på mitt beste. Trening, søvn, kosthold og self care skal være en viktig del av den siste innspurten. For meg handler det ikke om å bli perfekt, men om å møte opp på finaledagen og føle meg sterk og selvsikker i min egen kropp.

♥︎ Gjøre en forskjell med hjertesaken min

Hjertesaken min har vært en utrolig viktig del av reisen min i Miss Norway og før finalen ønsker jeg å fortsette arbeidet mitt med å bryte stigma rundt bipolar lidelse. Hvis åpenheten min kan få bare en person til å føle seg mindre alene, få mer håp for fremtiden eller tørre å være mer åpen om sin egen psykiske helse, betyr det utrolig mye for meg.

♥︎ Tørre å ta mer plass

Dette er kanskje et av de viktigste målene jeg har satt meg personlig. Jeg ønsker å bli flinkere til å vise meg frem, dele mer av reisen min og tørre å ta den plassen jeg faktisk har jobbet for å få. Enten det er gjennom sosiale medier, presse eller andre muligheter som dukker opp, vil jeg utfordre meg selv til å være mer synlig og slutte å vente på at alt skal være perfekt før jeg tør.

♥︎ Stå på scenen og vite at jeg ga alt

Selvfølgelig har jeg lyst til å gjøre det bra i finalen. Jeg er et konkurransemenneske og jeg hadde løyet hvis jeg sa at jeg ikke har store ambisjoner. Men det aller viktigste målet mitt er at når jeg står på scenen 22. august, skal jeg vite at jeg gjorde absolutt alt jeg kunne med tiden jeg hadde. Jeg vil ikke sitte igjen etterpå og lure på hva som kunne skjedd hvis jeg bare hadde prøvd litt hardere, vært litt modigere eller satset litt mer. Den siste tiden skal jeg gå all in slik at jeg vet jeg har gjort mitt beste.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Da jeg leste denne undersøkelsen gjort av Opinion på vegne av Bipolarforeningen, var det ett tall som traff meg mer enn alle de andre.

Det kom frem at kun 50 % ville vært svært eller delvis ukomfortable med å få barn med en person med bipolar lidelse. 

Mange forbinder bipolar lidelse med uforutsigbarhet og tenker at det kan bli vanskelig i en familie. Noen vet at bipolar lidelse har en arvelig komponent og blir redde for at barnet også kan utvikle sykdommen.

Det er også en kjent periode med økt risiko for episoder under svangerskap hos personer med bipolar lidelse.

Men kan folk med bipolar lidelse få barn?

Jeg tror ikke en diagnose avgjør om noen blir en god forelder. Det som betyr noe, er hvordan man tar ansvar for egen helse. Uansett om man har en bipolar diagnose eller ikke, kan man bli syk. 

Ja, personer med bipolar lidelse kan få barn og mange er gode foreldre.

En bipolar diagnose gjør deg ikke automatisk uegnet til å bli mamma eller pappa. Det som betyr noe, er hvordan sykdommen håndteres. Med riktig behandling, god oppfølging, innsikt i egen sykdom og et bevisst forhold til søvn, rutiner og egen helse, kan mange leve stabile liv og gi barna sine en like trygg oppvekst som alle andre.

Det interessante er at rapporten viser et tydelig mønster. Jo mer nær og forpliktende relasjonen blir, desto flere blir ukomfortable. Folk er ganske komfortable med en kollega eller et familiemedlem med bipolar lidelse, men komforten synker når det gjelder kjæreste eller å få barn.

Men jeg vet at hvis jeg bestemmer meg for å få barn, vil jeg bli en god mor. Diagnosen min er en del av helsen min, men den avgjør ikke hvordan jeg velger å ta ansvar for den.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Jeg hadde vært uærlig om jeg sa det ikke stresser meg at finalen er om 38 dager.

Spesielt siden jeg har hatt to uker hvor jeg ikke har vært på det beste stedet. Jeg har ikke fått spist, trent eller forberedt meg slik jeg hadde planlagt og ønsket.

Fordi alt er fremdeles ikke på plass.

Jeg ønsker at jeg skal kunne yte mitt aller ytterste på scenen 22. august. Jeg har jo jobbet så hardt så lenge nå. Og for å kunne nå målet mitt må jeg trene endel på catwalk. Og det har jeg ikke fått gjort så mye av den siste uken. 

Men tilbake på treningen igjen merket jeg at progresjonen er der selv når du ikke ser den.

Ved å ta en liten pause har jeg faktisk latt alt synke inn. Så nå er det bare å terpe på koreografien. 

Så dagens steg er å stole på at jeg får det til selv når alt ikke går etter planen.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Det er lett å feire når man vinner. Men det er noe helt spesielt med et land som velger å feire like høyt når eventyret er over. Da landslaget kom hjem etter VM, sto titusenvis av mennesker langs gatene i Oslo. De ble møtt av jubel, flagg, allsang og takknemlighet, ikke fordi de tok gull, men fordi de ga oss noe vi ikke har kjent på på lenge, ekte samhold.

Det er så lett å bli opptatt av å vinne. Av medaljer, plasseringer og resultater. Men noen ganger er det største man kan oppnå å få et helt folk til å smile samtidig.

Det var akkurat det dette landslaget gjorde.

Selv etter det bitre kvartfinaletapet mot England møtte over 100 000 mennesker opp for å takke spillerne. De ble hyllet ved Slottet før de fortsatte i åpen buss gjennom Oslo, i en folkefest som handlet mer om stolthet enn om trofeer.

Det fikk meg til å tenke.

Kanskje vi alle burde bli litt flinkere til å feire reisen, ikke bare målet.

Det gjelder i idrett, men også ellers i livet. Vi blir ofte så opptatt av om vi "vant", at vi glemmer alt vi faktisk har fått til underveis.

For meg ble denne dagen en påminnelse om at noen prestasjoner er større enn resultatet på papiret.

Takk til landslaget for fotballfesten. Takk for samholdet. Og takk for at dere ga oss en sommer vi kommer til å huske lenge.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)