Hei alle fine! 

I dag har jeg hatt en skikkelig fin dag♥ Det håper jeg at dere også har hatt!

Men i dag har jeg nemlig jobbet som frivillig for frelsesarmeen her i Stavanger, og har vært med på å gjøre klart til småbarnscaféen som de arrangerer hver onsdag.

Småbarnscaféen er et gratis tilbud til alle som er hjemme med små barn, og bare det i seg selv er så utrolig verdifullt. Et lavterskel sted der både barn og voksne kan komme akkurat som de er.

Vi startet med å rydde lekerommet, la frem lekematter, satte frem esker fulle av leker og et ballbasseng.  Alt ble gjort klart for små barnehender og nysgjerrige blikk. Deretter vasket vi border, ryddet stoler og sørget for at lokalet virkelig føltes innbydende og trygt. 

Bak disken i kafeen ble det også stelt i stand og gjort klart til fine stunder dagen etterpå.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg, var hvordan jeg ble tatt i mot. Fra første øyeblikk ble jeg møtt med så mye varme og åpenhet. Det var utrolig hyggelig, og jeg kjente fort at dette er mennesker som virkelig bryr seg, både om hverandre og gjestene som kommer dit. Jeg føler også allerede at jeg har blitt godt kjent med de jeg jobbet sammen med, og det sier mye♥

Jeg synes dette er så fint og viktig konsept. At frelsesarmeen tilbyr en gratis småbarnscafé, der felleskap, trygghet og inkludering står i sentrum, betyr mer enn man kanskje tenker over i en travel småbarnshverdag.

Jeg gikk derfra med en skikkelig god følelse og mye takknemlighet♥ 

Jeg gleder meg allerde masse til neste gang♥

Stor klem, Emilie♥ 

Håper du har lyst å følge meg på denne reisen!

Instagram: @emiliedolmer

Tiktok: @emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle fine♥

På fredag var jeg på en photoshoot i Stavanger, det var utrolig gøy og er en dag jeg kan leve lenge på!

Vi var på flere ulike lokasjoner rundt i byen, noe som ga mye variasjon og stemning i bildene. Jeg hadde avtale med en utrolig dyktig fotograf. Dagen før fotograferingen fikk jeg spørsmål om to andre fotografer kunne bli med. Selvfølgelig sa jeg ja, noe så utrolig spennende!♥

Men jeg skal være ærlig og si at det var litt spesielt i starten å ha tre fotografer som tok biler av meg samtidig. Men den følelsen slapp fort. Stemningen var trygg, profesjonell og veldig hyggelig. Det gjorde at jeg raskt følte meg komfortabel foran kamera.

Jeg har vert på photoshoot før, men da sto jeg modell for et produkt. Denne gangen var det annerledes. Denne gangen handlet det om meg, uttrykket mitt og hvem jeg er. Det gjorde opplevelsen både mer personlig og ikke minst lærerik. Fotografene var flinke til å veilede og skape en avslappet atmosfære, noe jeg setter enormt pris på♥

Alt i alt var det en superfin opplevelse, og jeg sitter igjen med både mestringsfølelse, inspirasjon og mye motivasjon. Ikke minst fikk jeg mange fine biler i den vakreste dressen, lagd av min farmor!

Håper dere får en fantastisk dag!

Stor klem, Emilie♥

Håper dere vil følge meg på denne reisen♥

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle fine♥

I dag er det morsdag, dagen for å hedre alle mødre der ute. Alle de sterke, omsorgsfulle og kjærlige kvinnene som gir alt av seg selv, ofte uten å forvente noe tilbake. Men vi må også huske å tenke på de som savner en mor, ønsker å bli mor, ikke kjenner mor, føler at du ikke strekker til som mor, har et vanskelig forhold til mor og de som har mistet et barn♥

Morsdagen handler ikke om dyre gaver eller perfekte kort. Den handler om å bli sett. Om å bli minnet på at det vi gjør betyr noe. For barna våre, for familien vår og for oss selv. 

Dette blir min andre morsdag. Jeg setter så utrolig stor pris på den lille familien min og har hatt gleden av å tilbringe dagen sammen med dem♥ Noe som har forandret seg fra sist morsdag er hvor mye tryggere jeg har blitt som mamma. Og jeg gleder meg til å vokse meg enda større, sterkere og klokere i mammarollen.

Men jeg ønsker å vise litt ekstra takknemlighet i dag til min kjære mamma♥

Mamma er min største støttespiller og min beste venn. Hun har alltid vert ved min side, gjennom tykt og tynt, og jeg kunne aldri ønsket meg en bedre mamma. Hun er mitt største forbilde, og om jeg bare klarer å være halvparten så god mamma som henne, vil jeg være mer enn fornøyd♥

Jeg er så utrolig heldig som har en som henne.

Mamma har kjempet og kjemper en kamp mot ME. ME rammer mennesker i alle aldere, også barn og unge, og alvorlighetsgraden varierer. Noen kan leve selvstendig, mens andre blir sterkt begrenset i hverdagen og kan bli sengeliggende over lengre tid. Sykdommen påvirker kroppens energisystem og personer med ME, opplever ofte unormal utmattelse.

Noe jeg forguder med mamma, er at hun aldri gir opp. Hun sier "jeg SKAL bli frisk". Hun har mot og styrke som imponerer meg hver enste dag. Selv på sine tyngste dager setter hun ofte andres behov foran sine egne, og hun bryr seg mer om at vi rundt har det bra enn seg selv.

Det sier litt om hvem hun er som menneske.

Med det vil jeg si takk. Tusen takk for tryggheten, kjærligheten og styrken mammaen min gir♥

Gratulerer med morsdagen til alle mødre der ute. Dere er alle så utrolig tøffe!

Håper alle har hatt en fin dag!

Stor klem, Emilie♥

Håper du vil være med på reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Foto: Silje Johnsen

Hei alle fine♥

I går fylte lærerutdanningen i Norge 200 år. To hundre år med mennesker som har valgt å stå i klasserommet, å møte barn og unge hver enste dag og gjøre en forskjell. En forskjell som ofte er større enn hva man selv er klar over.

For meg er lærerutdanningen mer enn bare et studievalg. Det er et valg som har vokst frem over tid. Jeg har ikke alltid drømt om å bli lærer, tidligere har jeg faktisk sagt "jeg skal aldri bli lærer". For noen få år siden innså jeg at det nettopp var lærer jeg ønsket å bli.

Jeg valgte grunnskolelærer studiet fordi jeg ønsket å bli den læreren jeg selv trengte. Ikke misforstå meg, jeg har hatt flere fantastiske lærere. Likevel kjente jeg på savnet etter den type lærer som virkelig ser, lytter og tror, uansett hva. En trygg voksen person som møter eleven også på de dagene man ikke presterer, men bare trenger støtte.

Som elev betyr læreren mye. De skal være støttespillere, heie på deg, gi trygghet og få deg til å føle deg verdifull. Det er nettopp denne følelsen jeg ønsker å gi videre. Jeg vil møte elever med varme, forståelse og ekte engasjement, og å se hele mennesket.

Men inspirasjonen min kommer også hjemmefra. Min mamma er lærer, en fantastisk dame med hjerte av gull. Gjennom henne har jeg fått ett unikt og ærlig innblikk i læreryrket. Hun har delt historier fra klasserommet, om små øyeblikk som betyr mye, og om elver som blomstrer når de blir sett. Det som alltid treffer meg gjennom historiene til mamma, er hvor glade elevene er i henne og ikke minst hvor glad hun er i dem. Den gjensidige respekten og tilliten er noe helt spesielt.

Å se hvordan hun påvirker liv, former mennesker og skaper trygghet, har gjort meg trygg på valget mitt. Læreryrket handler ikke bare om fag, men om å utvikle barn til å en dag bli selvstendige. Man vil bygge på relasjoner og være gode rollemodeller. Om å bety noe for noen, kanskje resten av livet.

Nå er det 200 år siden lærerutdanningen i Norge ble satt. Det er en påminnelse om hvor viktig yrket er for samfunnet vårt. Fremtiden formes i klasserommene. Jeg er stolt over å ha valgt en vei der jeg kan bidra til trygghet, håp og tro på seg selv hos mange barn og unge.

Stor klem, Emilie♥

Håper dere vil følge meg på denne reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle fine♥

Jeg ønsker å snakke litt om min hjertesak. En hjertesak som egentlig er veldig tung å skrive om, men utrolig viktig å snakke om.

Noen hjertesaker velger man. Andre velger deg. 

For meg handler det om demens.

Det handler ikke bare om en sykdom, det handler om minnene som forsvinner, blikk som ikke lengre kjenner deg igjen, og følelsen av å miste noen litt etter litt... Selv om de fortsatt sitter rett fremfor deg.

I 2021 mistet jeg min gode farmor til demens.

Hun er en av de sterkeste personene jeg har møtt og en av de viktigste i livet mitt. Det går virkelig ikke en dag uten at hun er i mine tanker.

Det var utrolig hardt å se en person som sto meg så nær, miste en og en brikke av seg selv. 

Min farmor bodde i Danmark, det gjorde det ekstra vanskelig at jeg ikke kunne se henne så ofte som jeg ønsket. Den siste gangen jeg besøkte henne har satt dype spor. Det å vite at man drar på besøk for å si et siste "forvell". Bare å skrive om dette er utrolig vanskelig.

Jeg husker så godt da jeg gikk inn på rommet hennes og hun spurte hvem jeg var. Det hele føltes som skuespill. Det var liksom ikke ekte. For min kjære farmor har alltid vært så kjærlig og gitt de beste klemmene hver gang vi møttes.

Da farmor hørte navnet mitt, lettet stemningen litt. Det tok ikke lang tid før hun koblet at det var meg. Det var lykke og kjærlighet. Hun grep tak i hånden min og kysset den. Jeg var så glad, men jeg gråt. Det var så fint, men så tungt. Hun hadde hånden min helt til vi skulle dra.

Vårt siste forvell kommer jeg aldri til å glemme.

Det å skulle dra.. Å si forvell til vi møtes i det neste liv.

Jeg ga henne et kyss på hodet og sa at jeg elsker henne.

Jeg gikk mot døren, og bak meg hører meg "hvor skal du hen?".

Jeg snur meg i døren mens tårene triller og sier med et lite smil "Jeg skal bare på toalettet en tur, jeg kommer tilbake".

I 2021 sovnet farmor stille inn. Og selv om jeg visste at tiden kom, var jeg aldri klar.

Det er en sorg som er utrolig vanskelig å forklare, fordi du sørger over noen som enda lever. Helt til den dagen de ikke gjør det lenger.

Demens er ikke bare vanskelig for den som er syk. Det er minst like tungt for dem rundt.

Men selv i tunge øyeblikk kan man finne lys. Noen ganger må man bare lete etter fyrstikkene. Man kan alltid mimre tilbake på gode øyeblikk, det er jo også det man vil bli husket for.

Demens rammer mange familier. Likevel snakker vi alt for lite om det. Om de pårørende. Om ensomheten. Om hvor tøft det faktisk er.

Det er noe ingen skal måtte stå i alene.♥

Jeg ønsker å bruke min stemme til å skape mer åpenhet rundt demens. Det å spre mer kunnskap og støtte pårørende,

Hvis jeg kan få hjelpe så mye som bare én familie til å føle seg mindre alene, betyr det alt.

Når jeg nå deltar i Miss Norway, gjør jeg det ikke bare for meg selv. Jeg gjør det for min fantastiske farmor også. Jeg vet hun titter ned på meg og er utrolig stolt.

Farmor var en utrolig dyktig designer, og jeg gleder meg til å vise dere masse bilder av hennes design fremover.

Hun er dessverre ikke med oss lengre i dag. Men jeg kommer aldri til å glemme henne.

Og jeg kommer alltid til å støtte dem som går gjennom det samme.

For farmor. Og for alle andre som rammes av demens.

Ekstra stor klem, Emilie♥

Hei alle fine♥

Jeg tenkte å snakke litt om hvorfor jeg valgte å melde meg på Miss Norway 2026.

Noen ganger må man bare hoppe i noe som føles litt skummet ut. For meg var det akkurat det å melde meg på Miss Norway. 

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve noe utenom det «normale». Noe som utfordrer meg, utvikler meg og får meg til å vokse enda mer som person. Likevel har jeg tenkt "tør jeg egentlig dette? Er jeg god nok?". Men hvis man aldri prøver, får man heller aldri vite hva man faktisk er i stand til. Og jeg vil være en som tør å satse.

Jeg meldte meg ikke bare på for å stå på en scene eller ta bilder. Jeg meldte meg på fordi jeg ønsker å bruke stemmen min mer og snakke for dem som ikke selv kan. Jeg vil vise at selv om noe er skummelt, så kan man få det til.

Jeg ønsker å inspirere kvinner til å tørre mer og tro på seg selv, uansett hvor man er i livet. Jeg vil samle erfaringer og møte mange nye inspirerende mennesker. Tenk at en dag kan jeg se tilbake og ærlig si "jeg prøvde, og jeg ga alt"♥.

Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden sammenligner oss selv med andre. Når vi åpner sosiale medier, ser vi "perfekte" liv og flotte mennesker. Da er det lett å føle at man ikke strekker til. Men det er ikke utseendet ditt som gjør det vakker. Det er personligheten din. Hjertet ditt. Hvordan du møter andre mennesker. Det er det som definerer et ekte pent menneske. Det er viktig at vi løfter hverandre opp og heier. Vi vet aldri hva andre går gjennom, eller hvilken bagasje de bærer på. Litt mer støtte og vennlighet kan bety alt♥

Gjennom denne reisen skal jeg være ekte, åpen og meg selv. Jeg gleder meg til å dele mine hjertesaker og vise at jeg har mer å tilby enn bare det man ser på utsiden.

Dette er min måte å satse på meg selv. Og kanskje jeg kan inspirere noen andre til å tørre det samme.

Stor klem, Emilie♥