Det e på tide å dukke ned i minne arkivet, helt til start. Æ meldte meg på for å komme ut av komfortsonen min. Ønska se en utvikling der æ deltok på noe rutinemessig.

Miss Norway ble ikke bare en konkurranse men en del av min personlighet.

Først va det å dele nyheten med alle, æ e tatt ut som deltaker i Miss Norway. Så va det jobbe på å lage innhold, prøve skaffe sponsor, delta på ulike kurs også inkludert catwalk, få kontakt med ulike aviser, lage some videoer, skaffe fotograf og prøve å skape sin egen heia gjeng. Tok ikke lang tid før Ifinnmark va ute med en avis artikkel om meg som kjemper om en plass i Miss Norway.

Så va det klart for semifinale uttak. Da skulle kravan være portrettbilde, helkropp med cocktail dress og treningsbilder. Her hadde æ min dyktige fotograf på banen!! Og vi knipsa det ene etter det andre. Vi va først hjemme hos meg også skifta æ til treningsklær og da tok vi bilder ute i perfekt kombinasjon av smeltesne og sollys.

Deretter va det bare levere inn og vente å se om man ble tatt ut videre som semi finalist i Miss Norway. Da nyheten kom ble æ så glad og ringte mamma med engang!! Der igjen va avisa iFinnmark på ban og laga nok et nytt innlegg om meg som va blitt semifinalist.

Så va det klart for første catwalk kurs og det va nesten som universitetet ikke ville ha meg der… En liten storytime på koffer æ kom forseint til catwalk kurs dag 1, kurs 1.. Så æ skulle ta natt toget inn til Oslo så æ kom dit tidlig på mårran. Æ venta på toget som plutselig va blitt til buss for tog. Så æ stilte meg en an plass å venta på buss istedenfor men timan gikk og det kom aldri noen buss…

Det va på ingen måte noen form for å komme seg hjem heller, da det va midt på svarte natta og der satt æ aleina å frøys til æ møtte en konduktør som sku med toget til Stavanger. Æ spurte kor det va blitt av bussen som sku komme og han skjønte ingenting av ka æ snakka om fordi toget til Oslo hadde jo gått?? Men i appen min sto det buss for tog fortsatt. Han mente at det må være feil og at de ikke har oppdatert appen at toget gikk likevel.

Så da va det bare bli i byen hele natta og vente til første buss gikk. Æ venta og venta og timan gikk. Ikke før 08.30 gikk bussen inn til Oslo.. men kurset sku jo starta 10.00 så æ tipper æ kom 4 timer forsinka til første kursdag men det gikk fint og folka tok meg vel i mot fordeom og æ fikk krevd pengan tilbake fra VY så va vinn vinn for meg.

Deretter va det bare begynne reisen for å finne catwalk heler og leite etter sponsor. Æ gikk rundt på alle butikker på sørlandsenteret uten å lyktes. Æ ringte rundt til ulike butikker, salonger, kaféer og restauranter men uten å lyktes. Æ jobba på, sendte mails og fikk som sagt eten ikke svar eller hvis æ fikk svar va de ikke interessert.

Så va det klart for finale uttak. Da va det nye krav i bilde takinga, bikini helkropp sku være med. Tenkte også få fram i bildan vi tok at «det her e meg, æ e en glamorøs jente men æ e ikke redd å bli litt skitten» så vi gikk for motorsykkel bilder og de bildan ble sykt bra spør du meg!! Vi tok treningsbilder der æ bære en tømmerstokk også for å få frem uttrykket at æ e en sterk jente. Til finale bidraget skulle vi lage en video å poste den kor vi snakker om kem vi e og koffer vi meldte oss på og video av at vi øver catwalk. På den tiden alt det her sku gjøres hadde æ hatt influensa i 2 måneder og va fremdeles kjempe syk. Inn og ut med feber og forkjølelse som aldri slapp taket. Æ hadde dårlig stemme og va kjempe sliten hele tiden.

Men æ fikk levert det æ sku og det va godt fordi æ kom med, æ ble finalist i Miss Norway 2026.

Så da va det å jobbe på igjen, prøve finne sponsor og tilslutt laga æ et eget innlegg på Miss Norway bloggen kor æ delte kor vanskelig det va for meg å skaffe sponsor og kor mye det koster for meg å delta i Miss Norway. Det tok bare 2 timer og æ fikk telefon fra en kjent og kjær stemme. Det va Logen i Havøysund som ønska være min sponsor med Havøysund hotell & rorbuer og like etter kom trafikkskolen Check i Drammen på banen og før catwalk kurs 2 hadde æ skaffet meg sponsor og ikke bare en men hele 2 stk.

Etter catwalk kurs 2 følte æ at vi som deltakere va blitt bedre kjent og hadde mye å prate om. Vi kom nærmere hverandre og alle e så støttende og hjelpsom mot hverandre.

Vi hadde sashing sermoni, tok bilder til stemme bildan og vi hadde makeup artister som hjalp med sminke og hår. Dagan gikk i ett sett med fotografering og catwalk kurs og det aller beste va kanskje at vi fikk utdelt treningsklær igjennom mitt nåværende favoritt merke Stush.

Vi begynte holde kontakten på some og gleda oss til aller siste catwalk kurs. Da vi atter en gang møttes til aller siste kurs før finalen va stemningen så spennende. Vi vet at en av oss som sitter der skal bli vinneren av Miss Norway 2026!!!

Videre har æ vært med på veldedig arbeid for Finnmarksvennene. En kristen organisasjon som arrangerte basar. Æ va åreselger og avslutta arbeidet med å synge for de unge og eldre som va der. Det va en kjempe fin opplevelse å se kor mye sang gir glede og basar kordan det fører folk sammen.

Kurs 3 gikk ut på å ha enda mer catwalk og en til en catwalk med Leonora og Lilly.

Vi trente inn felles dansen og gikk igjennom hele finalen fra start til slutt kordan det ville foregå. Vi ble også tatt med på en veldig spennende og spesiell middag på Chitra house. En fantastisk villa med historie i hver vegg. Der ble vi kjørt i maxi taxi og tatt imot som store kjendiser. Vi fikk en fantastisk omvisning i hele huset og lagde flere videoer i forbindelse med finalen. Vi fikk servert deilig middag og dessert og fikk testa ut en ny Waizli. Dagen va alt i alt helt perfekt.

Etter siste catwalk kurs kom sommerferien for alvor men det stoppa ikke opp av den grunn. Fortsatte å trene catwalk, hadde intervju med NRK Sápmi. Da va æ på hjemstedet mitt og de kom på besøk. Vi lagde både videoer til tiktok og nettavisa og det va så dyktige og fine journalister som tok seg god tid mtp at Lowe også va med meg da. Videre inn i sommern åpna endelig stemmevinduet og man for alvor fikk ta og føle på at man skal inni finalen.

Videre nu e det bare gå masse i de høye helan så fotan blir vant og trene enda mer på catwalk for å få det skikkelig inn og bli ordentlig trygg på det og enda prøver æ finne en 3. sponsor. 

Æ vil takke min fantastiske fotograf igjennom hele Miss Norway reisen!! Som har stilt opp og tatt bilder av meg på ulike steder i Kristiansand.
Vil takke alle aviser som har sett interesse i å intervjue meg og lage reportasjer om meg og Miss Norway.

Vil takke alle som har gitt sin stemme til meg. 

Vil også gi en stor takk til alle mine sponsora som såg potensialet i meg og ønska være en del av min Miss Norway reise!! 

Vil Rosedreams Kristiansand for å låne meg fantastiske kjoler til finaledagen. 

Må også si takk til hele produksjon som har ordna og fiksa så vi får det best mulig under hele reisen. Med fantastiske bilder, Lilly og Leonora som flotte ledere og resten av gjengen som står bak Miss Norway. 

Takk til Waisli, Stush og Pink for et fantastisk samarbeid igjennom Miss Norway. 

Stor takk til organdonasjon.no som ser på meg som sin front figur for hjertesaken min, organdonasjon. 

Sist men ikke minst vil æ rette en oppmerksomhet på alle som heier på meg hver dag og gir meg selvtillit og troa på meg sjøl !! Tusentakk❤️ 

(Innlegge inneholder reklame) 

Uansett kor syk mamma va så skjerma vi aldri Lowe. Æ lot han ligge inntil mamma selvom ho hadde 100 ledninger og tilogmed dialyse.

Æ lot mamma få holde og kose på Lowe så fram til ho klarte det. Mamma hadde ledninger tilogmed som gikk igjennom halsen og æ lot fremdeles Lowe se ho. Mamma låg for døden i 2023 og min tanke va at Lowe skal aldri måtte skjermes fra å se ahkkuen sin. Ho va lite til stedet men ho va enda i livet og æ tenkte stadig på at Lowe må huske ahkku (bestemor) hvis ho skulle gå bort. 

Da min bestemor døde va vi å tok første hilsen og siste farvel med oldemor. Lowe va 10 dager gammel. For meg va det viktig å ha Lowe med på syningen på minnestunden. Æ trengte å kunne fortelle han i ettertid at han nådde å se ho men ho rakk aldri se han.

I kledd mine ullsokker og ull våtter som bestemor strikka til meg som baby, fikk Lowe sprelle fritt og kjenne på den kalde handa hennes imens han va trygg i mine arma. 

For halvt så år siden opererte æ meg for endometriose og ble sterilisert ble æ også polstra med små bandasjer og for meg va det viktig at Lowe fikk se at mamma va annerledes nu og han måtte være litt forsiktig med meg og gjøre han klar over at han forsto æ ikke kunne løfte han på 4 uker. Æ viste han dermed ingen sår men kun blod igjennom bandasjen  som lå under klærne mine. 

Æ syns vi e alt for forsiktig med ka man tillater barn å se og kordan vi oppdrar barna. Alt skal være sånn og sånn og 1000 sikkerhetsregler og rutiner for alt.. 

Skal man skjerme barna for virkeligheten?

ka vil det bli av barna våre i ettertid? Ka e aftermath av å skjerme de for alt det e verdt? 

Som familie e vi veldig åpen om alt. Det e sånn æ å har vokst opp hjemme som barn og der av lærte æ at ingen spørsmål e for dum og nu vet æ at Lowe vet også at ingen spørsmål e for dum å spørre og selvom han e 3 år stiller han meg veldig bra spørsmål om feks kroppen.

Æ e veldig opptatt av at oppdragelsen hannes skal være ekte. Æ prøver aldri være bedre enn æ e for han. Hvis æ har en dårlig dag får han vite det og det trur æ bidrar med at han å skjønner sine egne følelser lettere og tillater seg selv å føle ulike følelser. 

Det aller fineste med å være mamma e nemlig at hver dag e ulik men like spennende.

Hannes alder nu e så fascinerende for selvom han e liten e han så stor samtidig hahah.

Han har begynt på ny avdeling i barnehagen kor de reiser hver dag ut med båt og han e blitt så selvstendig at han lager frokostblanding med melk til frokost. Vi e kommet til end med bleia og æ merker æ har en stor gutt å ha med å gjøre samtidig som kosekluten fremdeles betyr hele verden for han og ønsker helst sove inntil meg om natta. Nåt æ aldri blir å gjøre e å jage han i egen seng. Hvis han vil sove med meg, får han det så lenge han sjøl ønsker. 

Æ syns det e så mye fint med å ha en liten men stor 3 åring og æ trur han e en så fin og trygg gutt fordi æ aldri lot han være en begrensning i livet mitt men heller en ny mulighet. Han hjelper meg hver dag å se muligheter der andre vanligvis ville sett problemer. Han får hjelpe til og lærer verdien av ulike ting som feks har han nu skjønt at hvis han rydder lekan sine eller støvsuger kjøkkenet får han en belønning som feks en is.

Min mening e at æ syns ikke man skal skjerme barna fra virkeligheten. Det vil gjøre vondt værre når barne vokse opp og oppdager at verden e jo brutal. 
Trur livet e generelt lettere å takle hvis man har byggesteiner fra barndommen alt. Så æ trur det e viktig å ikke skjerme barn fra alt som e vondt og vanskelig men heller forklare ting på dems nivå og gi barne forståelse for den virkelige verden.

Før va æ så redd for å si at æ va ensom. Det va noe som føltes som en taper å si høyt men har innsett i ettertid at det e mine traumer fra årelang mobbing. Man e jo ingen taper for å være ensom.

Det finnes mange grunner til at folk e ensom.

Kanskje har du vokst fra vennegjengen din. Kanskje gjør de ting du ikke lenger kan eller ønsker ta del i. Kanskje e de få vennene du har opptatt med sitt.

Vel livet skjer jo hos dæm å hahah

Kanskje har man feile venna og det e på tide å rydde litt i kem som faktisk e der når en treng de som mest. 

Ikke alle har en gjeng heller og æ har aldri vært i en gjeng før æ flytta sørover og herregud så mye styr det e. Jo flere kokka, jo mer søl sir dæm jo.
Det gjeld visst i vennegjengan også. 

Ja nei det fins så mange grunner for koffer en e ensom. Men en ting e nu sikkert. Du e ingen taper selvom man e ensom.

Æ pleide ha mange venner men ting har endra seg med åran. Æ ble mamma og livet mitt måtte forandre sæ i den grad at alt må planlegges og tilpasses et barn og ikke alle vennskap overlever sånne endringe.

Æ e tilflytter fra nord, gikk aldri på skole her i Kristiansand så fikk derfor aldri sjansen å få klasse kamerater. De vennan æ har nu e venner æ bygd opp etter 6 år her igjennom andre venner eller venner æ tilfeldigvis har fått på veien.

Æ e veldig inkluderende og lett å bli kjent med så dine venner blir automatisk mine hahah.

Men likevel sitter æ nu i en situasjon kor æ føle mæ uttafor vennegjengen min og føler meg kjempe alene når alle drar på festival eller på byen og ingen inviterer meg mer..

Da blir man sittende igjen å tenke «kor taper en sjøl e» .. men det positive e at æ får unnagjort klesvask, vaska huse, våkne opp edru og får spare peng hahah.

Det e ikke så farlig å være ensom.

Nån gang må man bare tørre være aleina og stå i det. Å gjøre ting aleina, gjør deg mye sterkere enn du trur.

Å være selvstendig e skummelt helt til du e blitt vant. Da e det på en måte litt trygt det og men det å innrømme ensomhet koster mye likevel.. Så kan vi slutte se på det med taper status?

Husk at du e ikke mindre verdt fordi du er aleina. Tvert imot. Det krever mot å møte verden uten å være avhengig av en flokk rundt seg hele tia.

Du e jævli kul hvis du tør å være aleina.

Fære ut, ta en middag aleina og bare leve og se kem du møte på veien.

Uten en videre plan, bare leve i nuet.

Jatakk!! Mer av det..

Det innlegget her kan trigge frem tunge følelser. Treng du nån å snakke med? 

Kirkens sos: 22 40 00 40 - https://sidetmedord.mentalhelse.no - 

Hjelpetelefon: 116123 - 

https://www.snakkompsyken.no 

Vi husker da det smalt, da vi sang «til ungdommen» og hele Norge sto sammen i solidaritet i et hav av roser. 

«Jernrosene» ble et symbol og minnesmerke og de finner du utenfor Oslo domkirke. Det e et nasjonalt minnesmerke etter terrorangrepe 22.juli 2011. Der e over 1000 roser smidd i jern og de e laga av overlevende, pårørende og smeder fra hele verden og de skal få stå der som en hyllest til da hele Norge sto sammen i et rosehav, dagen etter terror angrepet.

Vi husker dagen en av våres menn valgte ødelegge liv og ta fra andre muligheten til å leve. Desverre gikk 77 menneske liv 22.juli 2011.

Den dagen en høy ekstrem terrorist drepte 8 mennesker i regjeringskvartalet og forkledd som en politimann drepte han 69 mennesker etter han ankom Utøya der AUF va på sommerleir. 

22.juli 2011, en dato så viktig å sette lys på alle åran som kommer etter. 

Æ husker tilbake til den dagen. Den gang va æ 12 år gammel. Det gjor stort inntrykk for meg å se alle bildan og videoan på nyhetsbilde av Norge. Husker når man i seinere tid sku reise fra lille Finnmark til Oslo, va man alltid litt redd og hadde 22.juli dagen i bakhode. 

22.juli 2011 skulle æ og tante egentlig være i Oslo på ferie men like før vi skulle reise ombestemte æ meg og ble i Finnmark på et underlig vis. Da va det ikke meningen at æ skulle være der har æ tenkt i ettertid.
Tante reiste til Oslo uten meg og når ho kommer til Alta e flye hennes kjempe forsinka så det endte med at ho ikke va i Oslo før på kvelden 22.juli. Hadde flye gått etter normal tid hadde ho også vært der bomba gikk av.

Som 12 åring reagerte æ sånn på at det va en mann som hadde kledd seg ut som en politimann og følte at han utga seg for å være en man kunne stole på. Æ følte han forrådte tilliten som nordmann. 

Vi husker sangen «til ungdommen» som ble sunge av Maria Mena og vi lot tåran trille. Det gjor veldig inntrykk på en 12 åring å se hele Norge stå sammen i en og samme sorg.

Det va helt ekte det som hadde skjedd uansett kor mye man prøvde tenke at sånt skjer ikke i lille Norge.
Æ husker når mamma leste lista over de omkomne og der va Finnmarkinger også og det føltes plutselig som om man hadde mista en fjern slektning selvom man tidligere hadde sett de en sjelden gang på jobben dems. 

Æ husker vi kjørte bil og på radioen kom det en viktig melding om at hele Norge sku holde et minutt stillhet. Det ble stille for alle 77 som aldri fikk muligheten å fortelle sin egen historie.

Mine tanker går til alle de pårørende som nu mangler en stol rundt middagsbordet når familien samles til store sammenkomster som konfirmasjoner, julemiddag, bursdager og alle de andre dagan man skulle ønske at de fortsatt va blant oss.

Helt siden æ va et lite barn har kunst og håndverk vært min favoritt og det har også fått vokse med meg videre når æ ble eldre.

Det å sette seg ned med en lim og masse glitter og begynne lage noe eget va alltid en spennende verden å komme til. Den dag idag består tiktoken min av masse ideer til diy som æ ofte lagrer til en an gang.

Den her gangen va det VM som sto i hode mitt. Æ fikk ikke tak i drakt og ikke va æ no fornøyd generelt med passform på sånne drakter så æ va å leita etter tskjorter med norges print på, men tilogmed alle 6 suvenirbutikkan i Kristiansand va utsolgt..

Bestemte meg derfor å lage min egen. Kjøpte perler, kontakt lim og fant frem en hvit basic tskjorte. Først tegna æ en slags mal kordan flagget skulle se ut så begynte æ legge lim og perler. Det ble riktig flott hvis æ får si det sjøl haha.

Men da flagget va ferdig følte æ at det va en spiller æ virkelig har savna å se på draktan til folk. Marcus Holmgren Pedersen, nr 16 på landslaget. Våres egen spiller ifra Finnmark !! Det va en selvfølge å kunne hylle han og æ syns virkelig at han har bemerka seg og fortjener å bli løfta fram. For en utvikling og innsats han har hatt !! Æ e super stolt Finnmarking !!

Da Norge spilte kamp mot Elfenbenkysten, visste æ at æ å måtte ha en VM skjorte å feire med imens Norge vinner VM!! Syns alt det her med VM e så fint, det e så samspill og vi alle e like gira for nu ser æ nån sitt å ror midt i markens åsså hahah og æ på ekte elsker det.

VM stemninga i Norge e no helt eget.

For nån uker siden va fotball noe æ aldri hadde interesse for og nu e det å få Norges kampan med sæ, nåt av det aller viktigste som foregår om dagen!!

Æ va på festival og tilogmed der hadde de rigga opp så man fikk med seg tapet mot Frankrike.. Men æ trur som mange andre at det va ment å være sånn, de sku spare på de beste og gi alt på neste.

Nu glede æ meg kjempe masse å se Norge mot Brasil !! Wæææ spennende tider !! 

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei, nu e meg og Lowe (sønn min) på vei nord. Det inkluderer en reise på typ 12 timer. Sønn min e 3 år så e full fart på han.

Første gang Lowe va med på flytur til nord va han bare 10 dager gammel og siden har vi hatt mange flere turer sammen og Lowe e godt vandt å reise nu.

Den første tiden hans satt han i en bæreselle så gikk vi over til sportsvogn men nu som han e 3 år reiser vi uten alt.

Men likevel mitt aller beste tips e å kjøpe sele som e festa til et bånd som man holder han fast i, det gir han dermed ikke mulighet å stikke av hahah.

Vi glemte den sela den her gangen og sto vi i kassa å sku betale noe så løp han avgårde.. skal love dokker at ho mora hannes ble svett altså.

Har fått mye tyn for akkurat den «hunde»sela men den sela e faktisk en «life saver» hahah!!

For å gjøre turen litt «greiere» har vi en fast sekk vi bruker under reise og da e det litt ekstra stas å bruke den også vet han at mamma fyller den med ting som gir han glede.

Før vi drar har æ pakka sekken hannes med det ene og det andre men noe av det koseligste e å lage han en liten snack box. Fylt med favoritt godteriet hans, litt kjeks og sjokolade og det beste e at det holder humøret stort sett oppe hele reisen.

Hannes søte ansikt sjarmerer også flyvertinnan så han får ofte gratis smoothie.

Ofte når man reiser nordover så må man vente 4-6 timer i Oslo før neste fly og reisen blir fort på 12 timer men det aller beste e hvis en har fly som går ganske etter hverandre og det hadde vi nu, vi rakk akkurat å leke oss litt i det lilla flyet på Gardermoen før turen gikk videre til neste fly.

Viktig at han fikk rista fra sæ litt energi for når man flyr nordover e det like langt som til Spania så her må man klargjøre ipad med ferdig nedlasta serier som han kan kose seg med og blyanter og fargeblokk.

Lowe har aldri vært problem å ha med på fly. Når han va baby sov han alltid igjennom hele flyturen og senere år virker det som om han liker å fly. Han blir roligere i lufta enn ka han e på bakken.

Imens vi e på reise nu kom æ på at når han va baby hadde vi vært på prøverommet på en av de luksuriøse butikkan på Gardermoen også rett før vi skal gå til gaten vår oppdager æ at Lowe har nappa med seg et skjørt til alt for mange lapper å betale så vi må løpe full fart til butikken å levere tyvgodset hans hahhaha. De bare lo av oss da vi kom å og vi alle konkluderte det med at han sku bare ta en «Moksnes 2.0» hahaha.