fbpx

Holdt på å miste mamma

att.G96ibPEdFgQmnw_tLeaBAyVhMUaGlsi1MD_MXVrSKzI Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

 

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 


Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️

Bli kjent med meg

compressed_IMG_3217

Hei! ⯑

Jeg gleder meg utrolig mye til denne reisen, og før vi går videre tenkte jeg det var fint å starte med det viktigste – hvem jeg er.

 

Mitt navn er Marina Danielsen Evensen, og jeg er født og oppvokst på et lite sted som heter Brandval. Etter hvert flyttet jeg til Kongsvinger, hvor jeg tilbrakte store deler av ungdomstiden min. I dag bor jeg på Skotterud sammen med samboeren min og våre to snille katter. Jeg har alltid vært et skikkelig kattemenneske, og trives aller best når jeg har dyr og gode mennesker rundt meg.

 

Jeg jobber innenfor helse, hovedsakelig med eldre mennesker, og det er noe jeg virkelig brenner for. Jobben gir meg så mye glede og mening i hverdagen, og har også gjort meg trygg på ønsket mitt om å begynne å studere sykepleie. Å kunne bidra, vise omsorg og være der for andre er verdier som står sterkt hos meg.

 

Ellers elsker jeg å reise, oppleve nye ting og utfordre meg selv. Jeg tror mye av utviklingen i livet skjer når man tør å gå litt utenfor komfortsonen, og nettopp derfor betyr denne reisen ekstra mye for meg. Miss Norway handler for meg om personlig utvikling, om å bruke stemmen sin, og om å vise at man kan være både myk og sterk på samme tid.

 

Jeg gleder meg enormt til å dele denne reisen videre med dere, og håper dere vil bli bedre kjent med meg underveis ⯑✨

En trygg rollemodell - lærerutdanningen 200 år

Foto: Silje Johnsen

 

 

Hei alle fine♥

 

I går fylte lærerutdanningen i Norge 200 år. To hundre år med mennesker som har valgt å stå i klasserommet, å møte barn og unge hver enste dag og gjøre en forskjell. En forskjell som ofte er større enn hva man selv er klar over.

For meg er lærerutdanningen mer enn bare et studievalg. Det er et valg som har vokst frem over tid. Jeg har ikke alltid drømt om å bli lærer, tidligere har jeg faktisk sagt "jeg skal aldri bli lærer". For noen få år siden innså jeg at det nettopp var lærer jeg ønsket å bli.

Jeg valgte grunnskolelærer studiet fordi jeg ønsket å bli den læreren jeg selv trengte. Ikke misforstå meg, jeg har hatt flere fantastiske lærere. Likevel kjente jeg på savnet etter den type lærer som virkelig ser, lytter og tror, uansett hva. En trygg voksen person som møter eleven også på de dagene man ikke presterer, men bare trenger støtte.

Som elev betyr læreren mye. De skal være støttespillere, heie på deg, gi trygghet og få deg til å føle deg verdifull. Det er nettopp denne følelsen jeg ønsker å gi videre. Jeg vil møte elever med varme, forståelse og ekte engasjement, og å se hele mennesket.

 

Men inspirasjonen min kommer også hjemmefra. Min mamma er lærer, en fantastisk dame med hjerte av gull. Gjennom henne har jeg fått ett unikt og ærlig innblikk i læreryrket. Hun har delt historier fra klasserommet, om små øyeblikk som betyr mye, og om elver som blomstrer når de blir sett. Det som alltid treffer meg gjennom historiene til mamma, er hvor glade elevene er i henne og ikke minst hvor glad hun er i dem. Den gjensidige respekten og tilliten er noe helt spesielt.

Å se hvordan hun påvirker liv, former mennesker og skaper trygghet, har gjort meg trygg på valget mitt. Læreryrket handler ikke bare om fag, men om å utvikle barn til å en dag bli selvstendige. Man vil bygge på relasjoner og være gode rollemodeller. Om å bety noe for noen, kanskje resten av livet.

 

Nå er det 200 år siden lærerutdanningen i Norge ble satt. Det er en påminnelse om hvor viktig yrket er for samfunnet vårt. Fremtiden formes i klasserommene. Jeg er stolt over å ha valgt en vei der jeg kan bidra til trygghet, håp og tro på seg selv hos mange barn og unge.

 

 

Stor klem, Emilie♥

 

 

 

Håper dere vil følge meg på denne reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Forberedelser - trening og catwalk

foto: privat


 

Hei alle fine! ♥

 

Nå tenker jeg å dele litt om hvordan jeg har begynt å forberede meg til selve konkurransen.

 

Jeg er heldig som allerede har ganske mye kunnskap om trening og kosthold, siden det er noe som interesserer meg veldig.

 

Hver ukedag går jeg på mølla med 15 incline, på hastighet 4, i 30 til 40 minutter. Så løper jeg i 5 minutter uten incline. Så går jeg rolig i 5 minutter uten incline, som en cool down. I samme økt trener jeg også enten bein, mage, eller overkropp.

 

Jeg er veldig glad i vektløfting, og er utrolig heldig som har et styrkerom på skolen som jeg kan bruke.

 

Om jeg ikke er på skolen, men føler for å trene, bruker jeg pilates brettet mitt. Det er ikke noe fancy, bare noe jeg kjøpte på rusta, men det får jobben gjort

 

 

Når det kommer til catwalk delen, vil jeg bare meddele at jeg har bestilt fire forskjellige hæler allerede. Jeg tror du kan si jeg er dedikert og målrettet. Jeg har også begynt å se på Lillys digitale catwalk kurs.

 

 

Glad i dere! ♥

 

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

 

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Drømmen får synlighet: Omtale i Eikernytt

Velkommen tilbake til min verden ♥ 



Jeg fikk nylig et oppslag i EikerNytt, og det var så gøy å se historien min i avisen! Oppslaget handlet om at jeg er tatt ut til Miss Norway 2026, og hvorfor jeg faktisk deltar. LES DET HER

Jeg håper virkelig at oppslaget kan inspirere noen til å følge drømmene sine, og jeg synes lokalavisen klarte å formidle det på en super måte. Jeg er veldig fornøyd med hvordan det ble! Det var også veldig godt å se hvordan de presenterte historien, små ting som dette kan virkelig gi stor motivasjon ♥ De var også veldig nysgjerrige så de vil gjerne følge veien min videre, noe jeg setter så stor pris på! 

Tusen takk til Eikernytt for det fine oppslaget, og takk til alle som har fulgt med og sendt hyggelige ord. Jeg håper dette kan inspirere andre til å satse på det de ønsker, det er alltid verdt å prøve!


Abelone Smedsrud, Miss Norway 2026 delegate. Foto. Eddy Diakanua


Følg drømmene dine, du vet aldri hva som kan skje, Love A. ♥


Bli med meg på reisen gjennom Miss Norway 2026!

Ønsker du å være en del av mitt team og støtte meg gjennom reisen til Miss Norway 2026? 
Om du er interessert gjerne ta kontakt på:

Web page:abelonesmedsrud.com
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 
Instagram:abelone.smedsrud
Tiktok: miss.abelone
Snap: abelone.s
Facebook: Veien til Miss Norway

Å stole på stillheten

"Some days go slow, others you make progress. Belive in yourself, trust the process" "Some days go slow, others you make progress. Belive in yourself, trust in the process" - Debbie Middaugh - From trust in the process

Hei og god helg <33

Den siste tiden har vært veldig travel for meg. Jeg har hatt mye å gjøre med både jobb og studier, samtidig så har utviklingen i Miss Norway-konkurransen føltes ganske stille. Når man legger ned tid, energi og engasjement, kan det være utfordrende når ting ikke alltid beveger seg like raskt som man håper på.

Denne reisen byr ikke bare på høydepunkter, men også med utfordringer og avvisninger. Det er ikke alltid like lett å stå i, spesielt når man gjør sitt beste og likevel møter motstand. Samtidig har jeg lært at stillhet ikke betyr stagnasjon. Det skjer ofte mye i det stille, både når det gjelder utvikling, erfaring og personlig vekst.

Stillhet betyr bare at mulighetene er under utvikling, og en avvisning betyr ikke alltid at er permanent. 

Selv i perioder der det føles roligere utad, vet jeg at jeg gjør noe riktig for meg selv og jeg vil jobbe videre med meg selv og mine mål i konkurransen. Dette er en viktig påminnelse om å gjøre de tingene som gir glede og motivasjon, også når veien føles litt tyngre. Jeg ser på denne bloggen som en dagbok, og her finner jeg både inspirasjon og motivasjon. Vi har bare ett liv, og jeg ønsker å bruke det på utfordre meg selv og vokse, også når veien ikke alltid er rett frem. 

det gir meg motivasjon å vite at denne reisen ikke bare handler om tempo, men om helheten. Og jeg kjenner virkelig på mye energi nå, for neste uke blir langt mer aktiv. Det gleder jeg meg utrolig mye til, og jeg ser fremt til nye muligheter, nye opplevelser og å ta nye steg videre i konkurransen. 

Jeg er klar for fortsettelsen!

 

 

Ønsker du å være med på mitt Team? Eller har du et ønske om å samarbeide? 

Ta kontakt meg meg på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Mine sosiale medier: 

Tiktok: siv.skaar

Instagram:siv.skaar

Påmelding for 2026 er avsluttet!

Vårt løpende uttak for 2026 er nå avsluttet og vi holder på å fullføre kursingen. Vi kommer tilbake med påmelding for 2027 når dette er klart. For å forberede deg til å delta neste år, les gjerne bloggene til årets deltakere, og kom på finalen i august. Semifinaleuttak blir gjort i mars og finaleuttak i april. Følg med!

Hilsen fra Teamet

Logg inn

Meld deg på