Foto: Rune Johansen

"Testosteron i tvangstrøye: Fra

buekorps til missekonkurranse"

Overskriften pryder forsiden til Bergensavisen (eAvis) søndag 18. februar. Så lenge jeg kan huske har jeg vært noe av en reservert person. Frem til nå har relativt få mennesker hatt kjennskap til hva som skjer bak fysiske og psykiske vegger, men nå har det skjedd, min historie har plutselig blitt spredd for alle vinder i de lokale nyhetene, men dette er bare en del av det hele bildet. Dette var drømmen, nå er det ingen vei tilbake. 

"Bare en fase" 

Hvis jeg sier sorte klær, bustete hår, belter med nagler, metal rock og romantisering av døden mens man er stadig i konflikt med foreldrene og utfordringene tenårslivet kommer med - ringer det en bjelle? Da jeg en dag dukket opp på skolen i VG1, kledd i amatørmessig feminin sminke, parykk og klær som ikke lignet natt og dag, var det ikke utenkelig at mine foreldre trodde at også dette var en fase. Dette skulle imidlerid vise seg å være langt mer enn det. 7 år senere står jeg fortsatt fast ved mitt kjønnsuttrykk, trosser alle odds og gjennomgår kjønnsendrende hormonbehandling. Jeg har alltid sagt at "man er ikke villig til å dø for en fase". Som med all behandling kan man ikke utelukke en viss risiko, men hvis jeg må velge, da ønsker jeg heller å dø ung og lykkelig, enn å leve et liv uten å oppnå mitt fulle potensiale. 

Et behandlingsmonopol

Det var sart, et sjokk og et nederlag da avslaget kom fra Rikshospitalet 23. november 2020. Samtalene var ubehagelige, det føltes som et overgrep. Deres grunnlag var usakelig. Jeg kastet bort et år av livet mitt. Det ironiske er at Rikshospitalet har et ønske og en prioritet om å ikke skade pasienten. Likevel valgte de å stemple meg som "ikke trans nok" og kastet meg under bussen, uten å tenke 2 ganger. Jeg har hatt mange søvnløse netter siden den dagen og det gjør meg sint og opprørt at så mange transpersoner har hatt lignende opplevelser med NBTK. Elendighetene har ingen ende!

Mitt synspunk er så enkelt: trans-diagnosen kan settes av kun en person; den som opplever å være trans (dette er ikke noen leges jobb), våres daglige og intime liv og hva vi er tiltrukket av er irrelevant for hvordan vi kvalifiserer for å motta behandling, inkompetanse er ingen unnskyldning! 

Norge kan gjøre bedre!

  Foto: Rune Johansen

Blåhaj fra IKEA trender som et trans ikon. Foto: Rune Johansen

Min hjertesak

Å få være med i Miss Norway 2024 er en stor ære for meg, men også betydelig for trans-samfunnet. For noen år siden hadde overskriftene sett ganske annerledes ut! Dette viser at selv om verden enda har en lang vei å gå, har vi også kommet et godt stykke frem. Min hjertesak og kamp er for transpersoners rettigheter og forbedring på sikt i det Norske helsesystemet. Dette har vært en spennende reise og jeg vil bruke min deltakelse i Miss Norway som et springbrett for trans-aktivisme, og for å spre mitt budskap til verden.

Til deg som sitter med vonde tanker og følelser skal du vite at det finnes håp og sammen er vi sterke. De kan aldri ta fra oss vår stemme!

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻   

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Hei alle sammen!

Om du har fulgt med på blogg innleggene mine, så har du kanskje sett at på bunnen av innleggene mine har jeg alltid en liten tekst med kontakt informasjon og linker til diverse sider. En av disse linkene har vært til Facebook siden min, en side hvor jeg oppdaterer om min misse reise. Denne siden har jeg hatt i mange år, og inneholder oppdateringer fra alle missekonkurransene jeg har deltatt i. Derimot har jeg strevd med å få den oppdatert til å reflektere årets deltagelse en stund nå, noe som har vært fortvilende.

Nå er jeg 2 måneder inn i Miss Norway 2024 deltagelsen, og ting vil snart begynne å bli rimelig seriøst. Derfor har jeg de siste dagene tatt skipper tak, og fått fikset opp i Facebook siden min. Så nå er denne siden endelig fullstendig oppdatert, og vil videre bli brukt aktivt!

På Facebook siden min vil jeg poste bilder fra alle photoshootene jeg deltar på, oppdatere om aktiviteter etterhvert som de skjer og ikke minst poste de viktigste blogg innleggene som jeg poster her på bloggen. Så om du ønsker å holde deg oppdatert på min reise og forsikre deg om at du får med deg det viktigste, vil jeg absolutt anbefale deg å følge facebook siden min❤

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Foto: privat

Sponset innlegg

Nå er jeg på vei til India for å delta i Miss World!!

Det er helt sykt å tenke på at jeg kommer til å tilbringe de neste tre ukene i India, sammen med 120+ jente fra alle ulike land⯑.

Jeg har brukt de siste mående på å forberede meg, men føler at jeg aldri kan bli helt klar. Samtidig føler jeg at jeg har ok kontroll på allt og gleder meg masse til å komme i gang✨

Jeg gleder meg masse til å vise fram alle de nydelig kjolene jeg har med fra både Judy Hansens Atelier Brudesalong, MPvKS Design og Lavins Fashion⯑

I tillegg til dette var jeg så heldig å fik neglene mine fikset på torsdag av Yulia (Touch_grm). Jeg hadde på forhånd sagt at jeg ønsket «korte» negler som går til alt, og Yulia leverte! Jeg elsker neglene mine, og kan absolutt anbefale henne om du befinner deg i Gromstad området.

Om du ønsker å følge med på reisen min under Miss World, må du gjerne følge med på en av mine (eller flere) SOME plattformer.

Instagram: andrea_n_farias (https://www.instagram.com/andrea_n_farias?igsh=MXg2bGw0dmM2aWlpMw%3D%3D&utm_source=qr)

Facebook: Andrea Farias (https://www.facebook.com/andrea.farias.7923030)

MobStare: Andrea Farias

Miss World blogg: https://www.missworld.com/contestant/andrea-farias/

- Klem Andrea <3

Du har kanskje hørt om 5 om dagen, men har du hørt om 1 om dagen? Det kan godt være at du ikke har gjort. 1 om dagen er en kampanje lansert av Norsk friluftsliv tilbake i 2020, og er til for å motivere folk til å komme seg ut hver dag. Under korona var de fleste av oss isolert i hjemmene våre, og derfor ønsket Norsk friluftsliv å motivere folk til å dra ut, for dette kunne hjelpe både vår fysiske og psykiske helse i en mørk tid som dette.

Kampanjen er kanskje ikke veldig ny eller relevant lengre, men jeg synes at den fremdeles er viktig, og verdt å belyse. Spesielt nå om vinteren frister det lite å dra ut av huset om man ikke må, og mange av oss kan begynne å føle oss isolert inni husene våres, nok en gang. Derfor kan 1 om dagen være en fin påminner, og motivasjon til å komme seg over dørstokken, selv på dager du ikke har planer utenfor huset. Kampanjen 1 om dagen sitt hoved buskap er klart, de ønsker å inspirere folk til å komme seg ut minst en gang om dagen. 

Dette trenger ikke være en lang tur, en tur ut er en tur ut. Hva enn du velger å gjøre den dagen er opp til deg, så lenge du passerte dørstokken. Om du ikke har noe ide om hva du skal finne ute idag, så har jeg ett par ideer som kanskje kan hjelpe deg bestemme en aktivitet.

- Sett deg på en lokal benk og nyt dagslyset

- Luft noens hund

- Ta lunsjen eller middagen ute i dag

- Gå til butikken, istedenfor å kjøre

- Gå til din lokale cafe, og nyt drikken i en park i nærheten

- Utforsk en ny vei i nabolaget

- Gå ut og tenn et bål med noen du er glad i

- Nyt morgenkaffen i din lokale park

- Ta en lang reflekterende gåtur

Det å dra ut minst en gang om dagen kan ha veldig mange fordeler, og kan til og med være avgjørende for helsen din. Spesielt om du strever med vinter depresjon, kan en tur ut hjelpe mere enn du kanskje skulle ha trodd. Forskning viser at bare 10 minutter i grønne omgivelser senker stressnivået, og gjør at vi føler oss bedre. Å være i bevegelse frigjør endorfiner, kroppens naturlige "lykkehormoner", som bidrar til å redusere stress, angst og depresjon. Det kan også forbedre søvnkvaliteten og øke selvfølelsen og selvtilliten vår. 

Om du ønsker å lese om flere ideer og tips for å opprettholde ett godt humør nå i vintermånedene, så jeg har jeg allerede skrevet ett innlegg som inneholder flere Tips for å bekjempe vinterdepresjon som jeg vil anbefale deg å lese. Vinteren er kanskje en mørk periode i året, men dette trenger ikke bety at dette også skal være en mørk tid for vår psykiske helse.

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

I går var jeg på photoshoot hos Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Dette er første gang jeg stiller i et profesjonelt studio og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men spent var jeg. Jeg vil ikke avsløre for mye her og nå om selve castingen, men det skulle imidlertid vise seg at dette kom til å bli litt mer enn en ordinær photoshoot slik det jeg hadde sett for meg. Jeg skal fortelle dere om en episode som oppstod under det andre opptaket på settet.

I begynnelsen gikk alt tilsynelatende normalt. Lys, kamera, action! Jeg poserte foran kameraet, stirret tankefullt ut i luften mens blitsen suste. Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok, men jeg gikk nesten tom for poseringer. Det var da jeg kom ut av badet etter å ha skiftet til antrekk #2, jeg gikk inn i studioet og kastet et raskt blikk på fotografen, men da vendte meg mot settet frøs jeg fast. 

Den lå på bordet ved siden av sofaen. Jeg innså fort at det jeg så på var en ekte pistol av typen M9 Beretta! Jeg har generelt lite kunnskap om skytevåpen, men jeg vet med hånden på hjertet at det var ingen våpen på settet da jeg ankom, og våpen var ikke nevnt noe sted i kontrakten mellom meg og studioet. Blodet mitt frøs til is og hjertet hoppet over et slag. 

"Nå dør jeg" tenkte jeg.

Det er allerede farlig å være kvinne i dagens samfunn, og det at jeg er trans kvinne gjør meg enda mer sårbar. Når jeg tenker tilbake hadde jeg plutselig gått i den mest klassiske fellen som finnes i nesten alle skrekkfilmer der ute: jeg kom alene, omgivelsene var varme, fotografen var veldig hyggelig, stemningen var høy - jeg hadde til og med aksepter et glass vin mellom settet, det hadde ikke falt meg inn at noen kunne ha tuklet med innholdet i glasset mens jeg ikke så på. Jeg kjente det knøt seg i magen. Likevel festet jeg masken til antrekket mitt bak ørene, og prøvde å holde hodet kaldt. Panikk var det siste jeg trengte. På film hadde hovedkarakteren så klart kastet seg mot pistolen, men jeg var stiv av skrekk. Magasinet var i og jeg antok på det grunnlaget at våpenet var ladd. Adrenalinet fosset gjennom meg. Hva om jeg kom til å rote det til? Hva om jeg kom til å bli overmannet? Det eneste jeg kunne tenke var at jeg hadde akkurat trosset alt som heter "allmenn sikkerhet", og nå kom jeg til å bli skutt, og skyteren ville forgripe seg på mitt lik for hva jeg visste. Kanskje han ikke ville skyte meg først heller. Fotografen plukket opp pistolen og i det øyeblikket så jeg livet mitt spille i reprise foran øynene mine. Jeg hadde akkurat feiret valentinsdagen med kjæresten min forleden dag. Vi var så lykkelige sammen. I dag våknet jeg opp ved hennes side. Var det siste gangen jeg ville se henne? Var dette siste gangen jeg hadde fortalt henne at jeg elsker henne så høyt? Min skjebne var ikke frivillig, men det spilte ingen rolle. Jeg var ferdig. Jeg holdt en tåre tilbake og stålsatte meg.

Det neste som skjedde var alt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Det var egentlig det siste jeg hadde forventet, tross alt. En serie av noe så vanvittig at det går ikke an; Fotografen ga meg pistolen hans og jeg kjente med en gang at noe var riv ruskende galt. Ikke bare det faktum at den kommende drapsmannen min ga meg hans eget våpen, men våpenet føltes feil. Dette var ikke en vanlig Beretta. I det jeg innså hva som faktisk skjedde brøt jeg sammen i lettelse. Pistolen var laget av plast! Jeg holdt et leketøy i hendene! For et øyeblikk siden trodde jeg at jeg var ferdig. Nå kollapset jeg på gulvet mens jeg fikk høre at fotografen skulle etter planen skulle gjøre meg bevisst på pistolen idet jeg kom inn, men dette skjedde ikke da han ble distrahert av kostymet mitt. Da jeg hadde somlet meg spurte jeg om pistolen hadde en funksjon i det hele tatt, til hvilket jeg fikk høre at det var en replica som ikke kunne skyte. Det skulle han ikke ha sagt fordi like etterpå deaktiverte jeg sikringen, pekte pistolen tilfeldig mot soverommet og trakk av. Det lød et mildt "pang" og lyden av en BB kule som spratt vegg imellom gjallet gjennom hele studioet. Pistolen var aisoft og jeg hadde akkurat sørget for at den nå var ladd med 11 minus 1 kule. Det var like før lampen på nattbordet leverte inn tøflene også. På nytt var jeg sjokkert, men glad jeg ikke knuste noe. Det tror jeg forresten ikke jeg hadde tatt ansvar for under disse omstendighetene, heller.

Da støvet hadde lagt seg måtte jeg rett og slett klemme fotografen. Hele scenarioet hadde kokt hjernen min og nå var jeg et nervevrak, men det var ingen harde følelser. Trusselen var borte vekk. Fotografen hadde full forståelse for mitt sammenbrudd og innrømmet at tabben var på hans side, men var det en overreaksjon fra min side lurer jeg på? Det tok litt tid før jeg fikk roet meg helt ned, men endelig fortsatte vi med photoshoot'en. Jeg fikk vite at pistolen hadde bare vært fremme en gang før, under en photoshoot med en annen modell, og den hadde aldri blitt avfyrt - det var til jeg kom. For å unngå en lignende situasjon igjen bestemte fotografen seg for å kaste pistolen i bosset, men i siste øyeblikk endret han mening og spurte om jeg ville ha den selv. Dette er kanskje et av de bizarre øyeblikkene der man ikke vet hva man skal si, men jeg tenkte at pistolen har mer nytte i mine hender enn i bosset, så jeg tok imot beskjedent.

PROMO shot - Ft. Celly Jane x Akali KD/A. Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Alt i alt var dette en ganske så innholdsrik photoshoot. Jeg fikk bilder, god vin og en airsoft pistol. For meg holder det i grunn med bildene, men nå har jeg også det lille ekstra slik at jeg kan huske denne dagen for livet. Nå ler jeg av det hele, og jeg har lært litt om det å være smart på gaten og i studio. Jeg er glad for å dele denne historien med dere og for å komme hjem til min kjære Amy.

Jeg har flere kapitler som skal skrives, tross alt! ❤︎ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Hei alle sammen!

På søndag hadde jeg ett telefon intervju med Ivar Eidsaa fra Sørlandsavisen, hvor jeg fikk fortelle alt om deltagelsen min i årets Miss Norway, tidligere deltagelse i missekonkurranser og om planene mine fremover. Det var en utrolig fin samtale, og det var gøy å høre at de var interessert i å skrive om deltagelsen min! Jeg er (hvertfall foreløpig) den eneste deltageren i Miss Norway som kommer fra Sørlandet, noe som gjorde dem litt ekstra interessert i å skrive om min reise. Igår ble dette intervjuet publisert i den nyeste utslaget av avisen, og jeg endte opp på forsiden av avisen!! Tittelen på artikkelen ble litt misvisende, og for å oppklare så refererer tittelen til at jeg droppet ut av Miss Norway 2023 for å få flere erfaringer før deltagelsen min i årets sesong. 

Sørlandsavisen er en gratis avis som dokumenterer diverse ting som skjer her i Kristiansand og i Agder, her hvor jeg bor. Avisene ligger ved inngangen i de fleste butikker her i Agder, slik at de som ønsker kan plukke opp ett eksemplar på veien ut. Tidligere idag tok jeg meg en tur innom butikken for å lete etter avisen, og ble utrolig glad og sjokkert da jeg så at jeg var på forsiden! Så utrolig moro! Nå føles det hele plutselig enda mere ekte ut, og følelsen av at denne reisen har startet for fullt har blitt enda mere virkelig.

Link til artikkelen: https://sorlandsavisen.no/2024/02/23/droppet-ut-av-miss-norway/ 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side