I venteværelset på Det Kongelige Slott, i Oslo. Foto: privat.
Jeg ønsker å dele med dere en historie som er som er helt spesiell, men som veldig få personer har hørt om. Hvis dette ikke var dokumentert hadde nok ingen trodd meg, og jeg tror det nesten ikke selv når jeg sier det heller, men dette har skjedd. Dette er en historie om en minoritetsgruppe og deres kamp for rettferd. Dette er historien om dagen jeg måtte ta en av mine livs største avgjørelser. Dette er historien om den gangen jeg møtte Hans Majestet Kongen.
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Det var en kveld i slutten av 2022 jeg lå i sengen og stirret i taket. Utenfor var det mørt og stille, men i hodet mitt raste takene. For 2 år siden hadde jeg gått gjennom NBTK på Rikshospitalet i Oslo (den eneste offentlige instansen i landet som behandler transpersoner). Der hadde jeg opplevd å bli møtt av mannlige leger som ikke verken skjønte eller brydde seg om hvordan man går i møte med trans kvinner, for å ikke nevne kvinner generelt. Jeg ble stilt irrelevante og personlige spørsmål og fikk ubehagelige kommentarer som "hva kler du deg i når du mastureberer" og "laser behandling? Du har da ikke mye ansiktshår du", til tross for at jeg barberte meg dagen før. Jeg ble til og med bedt om å stå opp og ta en spinn, til hvilket jeg fikk høre "du kommer til å få flotte former etter behandlingen". Alt dette var bare halvparten av det da jeg hele tiden var under inntrykket at jeg oppfylte kravene for å få medisinsk, og senere kirurgisk, behandling, men det samme året fikk jeg avslaget i form av et fysisk brev. Jeg fikk ingen telefon eller noen indikasjoner under møtene på Rikshospitalet som tydet på at jeg kom til å falle utenfor. Etter dette sverget jeg å aldri gå gjennom NBTK en gang til.
Jeg er ikke alene om å ha opplevd ubehagelige situasjoner hos NBTK, og de fleste som går til Rikshospitalet får det samme svaret som meg. Det som nå bekymret meg mest var at Benestad hadde nylig mistet lisensen og nå stod utallige pasienter i fare for å miste livreddende behandling, inkludert meg selv. (Som de fleste andre av dem som får avslag, hadde jeg nå oppsøkt privat behandling, og min behandler var Benestad). Jeg hadde et lager av medisiner for nesten ett års bruk, men jeg visste at når dette gikk tomt var gode råd dyre, og med det mener jeg veldig dyre. Det var da jeg bestemte meg for at dette finner jeg meg ikke I. Noe måtte gjøres - jeg kunne ikke sitte og se på hvordan folk blir behandlet av Rikshospitalet et sekund lengre. Med det bestemte meg for å skrive et brev, og det brevet skulle jeg skrive til ingen andre enn Hans Majestet Kongen.
Brevet jeg skrev endte opp med å bare være på én side, men jeg tenkte det var mer enn nok. Jeg kunne skrevet en hel bok om mine opplevelser og min frustrasjon med Rikshospitalet, og behovet for forandring, men jeg tror Hans Majestet er sikkert en veldig travel mann. Jeg tenkte at i beste fall blir brevet mitt lest. Jeg hadde ingen forventninger i brevet, men etter å ha sett utallige nyttårstaler, 17. mai taler m.m. hadde jeg på følelsen at dersom Kongen leste brevet mitt, ville han nok ha forstått hva jeg tenkte og følte. Da jeg var ferdig gikk jeg over brevet en gang til før jeg puttet det i en konvolutt, og neste dag gikk jeg rett til posthuset og sendte brevet. De følgende dagene fulgte jeg spent med. Hver gang jeg ble ringt av et ukjent nummer spratt jeg opp, og på leverings dager sjekket jeg alltid postkassen, men det skjedde ingenting. Jeg begynte å bli bekymret for om brevet aldri kom frem. Dette var imidlertid bare uker før Hans Majestet ble hastet til sykehuset pga en infeksjon - det var på alle nyhetskanalene. Det tok ikke lang tid før jeg hadde glemt brevet fullstendig og snart var jeg tilbake i min vanlige hverdag. Det var helt frem til midten av februar 2023, en dag jeg kom hjem fra byen. Jeg husker ikke hvor jeg hadde vært, men jeg husker at jeg kom inn inngangspartiet partiet ved postkassene. Jeg åpnet postkassen og ble møtt av en sandfarget konvolutt. Jeg synes det var rart da jeg ikke kunne huske å ha bestilt noe i det siste, og dimensjonene på konvolutten var annerledes enn det meste jeg får i posten. Fortsatt trodde jeg det var en form for reklame, men da jeg snudde konvolutten så jeg at på bunnen var det skrevet med røde fete bokstaver: Det Kongelige Hoff.
Jeg trodde kjeven min skulle falle i gulvet der jeg stod. Jeg tenkte dette måtte være en spøk. Jeg tok likevel brevet med meg inn og ringte kjæresten min. Da jeg forklarte situasjonen sa hun at jeg måtte åpne brevet med en gang. Det gjorde jeg, og etter å ha lest brevet 3 ganger, forstod jeg endelig hva jeg hadde stelt i stand. I brevet stod det at Hans Majestet takket for brevet og ville ha meg på audiens. I det øyeblikket var det ikke lett å vite hvordan jeg skulle reagere, men etter å ha summet meg fulgte jeg opp brevet og delte nyheten i mine nære relasjoner.
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Det Kongelige Slott i oslo. Foto: privat
Jeg går inn porten til Det Kongelige Slott. Foto: privat.
20. mars, litt før kl 13, stod jeg foran Det Kongelige Slott, i festdrakt og bunadssko. Kongens flagg blafret i vinden og en tropp med gardister kom akkurat marsjerende over plassen. Det var et flott syn. Med informasjon jeg hadde fra min siste kommunikasjon med H.M Kongens Oberstløytnant, gikk jeg opp til en av gardistene - og etter å ha gått gjennom en sikkerhetssjekk, kom en kongelig Knekt ut av slottet ba meg følge etter ham inn gjennom slottets port. I slottet måtte jeg skrive ned navnet mitt i en besøks bok. Deretter ble jeg sittende i venterommet til en representant fra Det Kongelige Hoff hentet meg og ledet meg opp en trapp, forbi den store balkongen og inn til et nytt venterom kalt "fugleværelset", der Kongens Oberstløytnant ventet på meg i full uniform. Vi gikk gjennom det formelle av hva som kom til å skje videre og kl 13 presis ble min audiens annonsert av et stort veggur i den andre enden av rommet. Tiden var inne. Oberstløytnanten åpnet døren til kongens værelse og da jeg kom inn stod hand der; Hans Majestet Kongen, i egen person. Jeg ble presentert ved navn og da måtte jeg neie ned på den mest elegante måten jeg kunne få til, selv om jeg aldri før i mitt liv hadde neiet med festdrakt bunadsko. Da jeg reiste meg oppdaget jeg at Oberstløytnanten var borte.
Hva går gjennom hodet på en når man står ansikt til ansikt med Hans Majestet Kong Harald V? Landets monark - jeg har sett ham så mange ganger på tv og i avisene. Nå var jeg alene med ham på et lukket rom i Det Kongelige Slott. Alt gikk liksom i kryss for meg,- jeg hadde så mye å si, men hadde ikke peiling på hvor jeg skulle starte. Det øyeblikket føltes ut som en evighet. Hans Majestet gikk meg i møte og hilste meg med hånden. Deretter satte vi oss ned ved skrivebordet, og samtalen var i gang. Jeg kan ikke gjengi samtalen jeg hadde med Hans Majestet, ord for ord, men snakke gjorde jeg. Jeg fortalte Kongen alt. Hele historien fra dagen jeg fant ut at jeg var en kvinne, til min avgjørelse på å skrive et brev til Det Kongelige Slott. Jeg snakket om Rikshospitalet og la frem mine tanker om systemet, og min bekymring for fremtiden til landets trans personer. Ikke alt jeg sa kom ut slik jeg hadde planlagt på papir, men det var genuint - noe som jeg selv tror kom ut bedre enn hvis jeg hadde gjengitt et a4 ark, setning for setning. Jeg var positivt overrasket over Kongens respons. Jeg oppfattet at Hans Majestet hadde stor forståelse for mitt budskap. Han stilte spørsmål underveis og vi var på samme side under hele samtalen. Med dette er jeg overbevist om at Hans Majestet hadde satt seg inn i temaet i forveien, og jeg er sikker på at Kongen har møtt mange interessante mennesker gjennom årene, og har langt mer erfaring i livet enn meg. Likevel bestemte han seg for å lytte til mine bekymringer og mitt budskap til verden, og dette er jeg evig takknemlig for.
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Lunsj på Lorry Restaurant i Oslo, etter audiensen. Foto: privat.
Mitt møte med Hans Majestet Kongen er nok blant de mest betydningsfulle 15 minuttene i mitt liv, men dette er også stort for trans personer i det hele. Det jeg sitter igjen med er at jeg har det på god autoritet at Hans Majestet Kongen ser oss trans personer, vi - det skeive samfunnet, og at han bryr seg om oss. Det at Hans Majestet har større innlevelse i våres liv enn et system som har i hovedoppgave å støtte oss, bør få varselklokker til å slå. Jeg håper virkelig at vi vil se endringer i systemet og forbedring, i fremtiden. Til dere som er bekymret vil jeg fortelle at det er fortsatt håp. Selv om vi fortsatt har en lang vei å gå, må du tenke at verden også kommet et godt stykke fremover. Bare frem til 2016 var det krav om at de som ønsket å skifte kjønn på papir fra mann til kvinne måtte bli tvangskastrert. Dette vedtaket har siden blitt avviklet og godt er det! Jeg håper du som leser dette kan se tilbake på alt du har oppnådd, og se frem til alt du kan oppnå. Utvikling tar tid, men du har kommet lengre nå enn der du var for noen år siden, og på sikt vil du komme mye lengre. Gi deg selv tid, Roma ble ikke bygget på en dag.
Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med å si at alt er mulig. Det største hinderet vi har er tross alt oss selv. Det høres kanskje litt trivielt ut, men en av mine favorittsanger er "When you wish upon a star", og det er ikke tilfeldig. Jeg tror at hvis du virkelig tror på noe, og kjemper for det med hele ditt hjertet, er ingenting umulig. Jeg er ikke en "spesiell person" som fikk møte Hans Majestet Kongen, og som nå deltar i Miss Norway 2024. Jeg er bare en tilfeldig kvinne på 22 år, uten en spesiell jobb eller utdannelse, men jeg håper at verden vil bli bedre for oss trans personer, og jeg gjør hva jeg kan for å kjempe for våres rettigheter. Det er alt som skal til.
"Aldri aksepter verden slik den ser ut til å være.
Tør å se verden for hva den kunne vært".
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!
~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram og Facebook ❤︎
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎
