Foto: Bjørn Dethloff

Hei!
Hvordan har du det?

Velkommen tilbake hit til meg! 

Jeg har nå gjennomført Miss Norway sitt catwalk kurs! For en helt utrolig dag!

Kurset ble ledet av Lilly Sødal (Miss Norway 2024) og Leonora Lysglimt Rødland (Miss Norway 2025), noe som nesten føltes litt uvirkelig. Det var så utrolig gøy å møte dem, og for en energi! Ikke minst klarte de å hjelpe oss og gi hver og en av oss skreddersydd veiledning underveis - noe som er utrolig godt gjort da vi var så mange! 

Foto: Lilly Sødal (Miss Norway 2024)

Det var også utrolig gøy å møte de andre semifinalistene! Alle var så hyggelige, bydde på seg selv og heiet på hverandre! Jeg gleder meg absolutt til å møte jentene ved flere anledninger og på camp's fremover! 

Vi fikk gått mange runder på catwalken, først i joggesko - så i helene. Det var fint å få øvd inn rutinen vi skulle gå med joggesko, før vi beveget oss til de høye helene. Men å komme opp på helene, gjør alt enda mer virkelig. Og skritt etter skritt myknet kroppen opp og ble mer selvsikker og komfortabel! Det var utrolig gøy og ikke bare se, men også føle min egen fremgang - og jeg er utrolig takknemlig for alle tilbakemeldingene og rådene! 

Vi gikk også en bikini runde (bare med treningstøy selvfølgelig) og hadde da med oss sjal som var kjempegøy å bruke! Da var det bare å være kreativ, og vi fikk mye frihet til å prøve ut det vi ønsket!

Hele dagen var så morsom, og jeg tror jeg konstant smilte! Ikke bare for scenenes skyld, men fordi jeg oppriktig var skikkelig glad og hadde det så gøy! 

Men jeg skal være ærlig å innrømme at kroppen er ganske så støl! Noe som absolutt ikke er uforventet med tanke på hvor mye vi gikk, og at kroppen ikke er helt vandt med gangen - enda. Men det betyr ikke at øvingen stopper! For nå er det nettopp det som gjelder; øve, øve og øve! 

Jeg gleder meg skikkelig til å se min egen utvikling, og gleder meg minst like mye til å kunne dele denne reisen med dere! 

Vi sees i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle⭐

Kan du å hjelpe og støtte meg videre på min reise som semifinalist i Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid? 

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat; Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Hei alle sammen!♥

Jeg har en visjon om å vise hele verden, at selv med en sykdom kan man få til det man vil. Men for første gang siden jeg satte i gang prosjektet mitt, ble jeg usikker på om det var mulig lenger... 

Idéen om å gi opp streifet meg. Jeg er sliten. Har prøvd å balansere mange elementer. Flytting, intervjuer, fremtiden og hjertesaksarbeidet mitt. Og i helgen fikk jeg faktisk knekken. Jeg kunne vært stille om det, men ønsker å være ekte og vise de sidene som ikke er glamorøse og.

Fordi jeg er viljesterk og sta, men noen ganger glemmer jeg mine egne begrensninger og kjører på i full fart. Min sårbarhet, er nemlig min også min styrke. Jeg har en motor, som når den først er på, er jeg nærmest ustoppelig. Eller det er i hvert fall sånn det kjennes ut.

For ingen er ustoppelige. Vi har nervesystemer som trenger regulering og avslappning. Men hvordan slapper man av når man ikke har lyst til å stoppe?

Kroppen min sa stopp for meg. Fordi jeg har negletert mitt viktigste behov, som er å ikke stresse. Jeg er en perfeksjonist. Så jeg sitter hele tiden å prøver å perfektere alt, selv ned til de små detaljene. Men nå har jeg hengt meg for mye opp i de små tingene, og glemt det store bildet.

Jeg kan ikke formidle styrke, om ikke jeg kjenner meg sterk selv. Den sanne styrken ligger i å være sunn, glad og regulert. En ekte dronning styrer ikke hagen sin med et sverd. Hun planter, vanner og stoler på at det hun gir energi vil vokse. Hun styrer med tilstedeværelse, ikke makt.

Å være i kjelleren beskrives som en situasjon hvor man føler seg overveldet av motgang, stress eller vanskelige følelser. Og jeg havnet i kjelleren. Min konstante frykt i livet, er å bli dårlig. Jeg lever en livsstil som handler om rutiner og stabilitet. Når man har en stemningslidelse handler det faktisk om å ikke havne i kjelleren. 

Det er vanskelig, fordi jeg har et så dypt referansepunkt om hva langt nede føles ut som. Men det var ikke farlig. Det gikk bra. Jeg var bare sliten, og det kan man gjøre noe med. 

Så må man ned i kjelleren for å finne styrken? Både ja og nei. Det er en styrke å kunne ta så godt vare på seg selv at man konstant er regulert. Samtidig hadde jeg aldri hatt motet til å gjøre det jeg gjør nå, om jeg ikke hadde vært i kjelleren.

Tilbake i høye heler - Catwalk kurs

I helgen hadde vi et catwalk kurs med flotte Miss Norway 2024 Lilly Sødal og Miss Norway 2025 Leonora Lysglimt. De var utrolig dyktige, og gjorde samlingen så hyggelig. Det var spennende, krevende og inspirerende.  

Men jeg har en stor utfordring foran meg. Jeg har litt erfaring innenfor sportsdans, hvor jeg mest spesialiserte meg innenfor latin. Og til mine store overraskelse har ikke muskelminnet glemt. Jeg konkurrete sist i 2018, som er kjempe lenge siden, men det sitter i meg som om det var skulle vært i går. Det skal sies jeg har holdt det vedlike og trent, bare ikke konkurrert eller satset de siste årene.

Hva som er nytt er at i Misse catwalk er at holdningen skal være helt rett, imens jeg er vant med å flytte vekten over til tåballene for å kunne flytte meg raskt fremover i heler. Så det ble veldig kraftfult. Hoftene mine går også opp og rundt, fremfor til sidene. Men jeg har spesielt lyst å lage shapes med overkroppen. Skuldrene i Misse catwalk skal rulle, men armene skal ikke dekke over noe. Så disse tingene kommer til å bli vanskelig og avvenne seg. Jeg kan danse jive i helene, men ikke gå med eleganse, som er litt merkelig. 

Det er derrimot en fordel at jeg er vant med å ha hundre gnagsår, vondt i føttene og likevel skulle fortsette. Å skulle tilbringe mange timer i heler og trene masse på teknikk, er jo noe jeg har savnet. 

Min drøm er til slutt at jeg kan kombinere min unike latin stil, med perfekt Misse catwalk teknikk.

Frem mot bipolar dagen 30. mars, har jeg tenkt å ta en liten reboot. Jeg skal prioritere de viktigste tingene og ta en liten pause fra sosiale medier for å koble meg mer på meg selv igjen. En person kan ikke gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre telefonen min til en "dumb phone". Fordi jeg trenger å loke ut hva distraksjonene er, og finne de tingene som faktisk er essensielt for meg. 

Som er spennende! Kommer til å komme med en liten oppdatering om en uke, om hvordan uken uten sosiale medier har vært. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Kun 11 dager gammel og reist fra Kristiansand til Finnmark for første og siste møte med oldemor.

For 3 år siden satt æ med et tungt hjerte. Æ va høy gravid i Kristiansand imens min kjære bestemor låg i Finnmark på dødsleie. Siden det bare va 3 dager til termin dato fikk æ ikke fly. Etter uke 36 e det faktisk forbud å fly.

For 3 år siden satt æ å lurte på kordan livet mitt skulle bli… bare om nån dager ville alt være forandra.

Æ skulle snart føde men samtidig forberedte æ meg på livet uten bestemor ved min side. Det e det tyngste æ har måtte gjøre mot meg sjøl. Tvinge meg sjøl til den tanken at æ kan ikke reise fra Kristiansand til Finnmark bare for å rekke å si hade til min største kjærlighet. Æ drømte hele mitt ungdomsliv at bestemor skulle få møte mitt fremtidige barn men det ble altså ikke sånn.

 Bestemor hadde mange gang holdt handa på magen min og kjente spark den siste gangen. «Bare vent» trygla æ, før æ dro i januar 2023. Ho ga meg et løfte, ho skulle vente..

Men ho ble bare dårligere og dårligere og fikk lungebetennelse med vann i lungan og fikk multiorgan svikt på slutten.

Æ har skrekke til Gud omså kor mange gang at kor urettferdig det va, koffer døde ho på målstreken? Vi va så nærme at ho skulle få møte babyen min.

Bestemor va en ekstremt viktig person for meg. Det va ho æ ventilerte til og ho trengte ikke si et ord engang og æ forsto at ho skjønte meg og alt det æ følte på.

En liten påminnelse til deg som enda har dine besteforeldre, «legg vekk mobilen». Bruk tiden din sammen med de, dæmmes liv nærme seg en reisedato så ikke vent med å sette mobiln din litt på lydløs og ta en prat med de.

Skulle gjort ka som helst for å kunne bare si «hade» til bestemor en siste gang men fikk ikke det engang.

Min bestemor va alt for meg, ho va som min andre forelder. Ho va min bestevenn og støtte spiller igjennom alt. Ho va super kristen men dømte aldri uansett om det va gutte drama, skole vansker eller bare generelt noe æ hadde på hjerte. Uansett ka tok ho seg tia å høre på meg og va der for meg.

Æ har mye å være takknemlig for med ho. Ho har vært med å forme meg til den æ e idag. Ho har gitt meg pågangsmot og hennes motto va alltid: «vær bare ved godt mot». Den setninga har vært viktig igjennom harde tider. Ho ga meg den kristne tro, igjennom ho fikk æ oppleve å synge salmer med en predikant som spilte trekkspill og lagde skikkelig stemning i stua.
Du lærte meg hele mitt Fader Vår og har aldri glemt et eneste ord av det. Du lærte meg å be både når ting va vanskelig men også når man skulle være takknemlig og takke Gud for alt en har.

Egentlig lærte du meg kor sterk æ måtte bli før du måtte dra. Du lærte meg å elske fullt og helt med hjerte mitt. Du lærte meg å være sterk når æ føler meg svakest. Du lærte meg å kjenne følelsen av å bli elska og være ønska.

Men du lærte meg også å leve med evig sorg.
Det sies at: «tiden leger alle sår» men æ mener bare at sorg e en ny tilstand vi må leve videre med og med tiden savner vi mer. Livet vil aldri mer bli det samme og en del av meg forsvant samme dagen du dro.

Æ e kristen, æ trur på at meg og bestemor skal ses igjen❤️Avogtil når æ ber så spør æ Gud om han kan huske å sende bestemor en tanke fra meg eller minne ho på å besøke meg i en drøm.

Mars vil aldri være bare mars måned.

4 datoer kommer for meg alltid å føles som en og samme dag. 4 datoer som har brent seg fast som et traumatisk minne fylt med sorg og glede.

15.03 brukte æ hele dagen på å snakke med familien som va hos bestemor og vi fikk heldigvis sagt «hade» på facetime. Bestemor kunne ikke respondere mer men æ e sikker på at ho hørte hvert et ord æ sa.

Æ husker ingen av ordan men husker lyden av hennes åndedrag.. ho hørtes ut som når du drikker siste rest av glasset med et sugerør.

16.03 våkner æ 08 tiden og overhører samtalen til mamma og onkel: «dokker må vente til vi kommer, før dokker begynner gjøre noe». Æ forsto fort at mitt største mareritt hadde skjedd, vi hadde mista bestemor.

Husker ikke stort mye mer fra den dagen enn at æ va i sorg og hadde det ganske jævli.

 17.03 går vannet og fødselen e like rundt hjørnet. Blir kjørt inn til sykehuset og rien tar sæ opp men det gikk tregt med å få full åpning.

 18.03 blir Lowe født. Han kom som en liten konge inni livet mitt. Liker å se på han som lille løven min. Han måtte til for å klare holde meg oppe. Han fortsatte å gi meg ting å være takknemlig for og hjalp meg se glede i ting selv i en sorgprosess.

4 dager med ulik dato men på helt samme tid.

Hvis du også har mista nån så kan æ trygt si at med tiden lærer vi oss å leve uten de men det e tungt og selv etter flere år vil det oppstå situasjoner kor vi enda føler vi treng de som mest.
Vi lærer finne glede i nye ting, vi e kanskje tilogmed mer takknemlig nu for tiden vi hadde hatt enn tiden vi hadde.
Vi forsto bare ikke kor heldig vi va i det øyeblikket.

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: (annelle)

Instagram: (annellehansrud99)

Tiktok: (annellehansrud)

Ønsker du å samarbeide med meg?
Send meg bare en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei dere♥

Søndag 15. mars fikk jeg være med på noe som betyr utrolig mye – nemlig Kreftforeningens innsamlingsaksjon. Det var en dag fylt med mening, fellesskap og et sterkt engasjement for en viktig sak.

Været viste seg dessverre ikke fra sin beste side denne dagen. Det var både mye regn og kraftig vind, men det stoppet meg heldigvis ikke fra å trå til. Med regnjakke, støvler og godt humør gikk jeg rundt og samlet inn penger sammen med mange andre frivillige rundt i landet, som også stilte opp for saken.

Det var utrolig fint å se hvor mange som ønsket å bidra. Mange åpnet dørene sine med et smil, og det var tydelig at dette er en sak som betyr mye for mange.

På aksjonsdagen samlet Kreftforeningen inn hele 3 374 922 kroner, det er helt vilt! Det viser virkelig hvor mye vi kan få til når mange mennesker går sammen for å bidra.

Pengene som samles inn går blant annet til at pasienter som kan ha nytte av det får tilgang til gentesting. Gentesting kan gi viktig informasjon om hvilken behandling som kan fungere best for den enkelte. Dette kan åpne for nye behandlingsmuligheter og bidra til at flere kan få behandling som kan forlenge livet.

For meg var det en veldig fin opplevelse å få være med og bidra til dette arbeidet. Det gir en god følelse å kunne gjøre noe som faktisk kan være med på å hjelpe andre.

Tusen takk til alle som bidro – enten ved å gi en gave, åpne døren eller ved å stille opp som frivillig. Sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell.

Ta vare, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen mot Miss Norway 2026?

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer

Hei stjerner! ⭐️

Wow for en helg jeg har hatt! Jeg var på catwalk kurs og der lærte jeg utrolig mye.

Vi startet dagen med å øve litt med joggesko. Vi gikk i en sirkel på gulvet, deretter en oppmerket catwalk for å øve på teknikk/gange. Vi fikk pizza til lunsj, så byttet vi ut joggeskoene med noe litt mer fancy. Alle hadde 12+ cm hæler, masse plaster og teip. Lilly og Leonora som var instruktørene våre var super flinke. Det var rett og slett imponerende å se hvordan de fløt over scenen og snurret rundt. De fikk det til å se veldig enkelt ut, noe jeg kan fortelle dere at ikke stemmer!

Vi øvde på å gå i sirkel med hæler også rutinen vi lærte på «scenen». Så gikk vi gjennom gange for bikinirunden i finalen. Da skal vi gå med sjal og leke oss litt mer. Det var veldig gøy å ha det gøy med sjalene, men skal innrømme jeg gruer meg litt til å stå i bikini forann masse mennesker som skal se på meg på finaledagen.

Så var det aftenkjolerunden. Der skal vi gå sakte og uttrykke takknemlighet. Den gleder jeg meg mye til! Stor pen gallakjole og elegant stemning.

Jeg lærte utrolig mye denne dagen, men det beste var kanskje alle de nye vennskapene jeg fikk. De andre semifinalistene er super hyggelige og uansett hvem som vinner denne konkurransen blir det en verdig vinner. Xx ❤️

For samarbeid ta kontakt! ⭐️

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram:Dina.sandnes

Tiktok: Dina.sandnes

Hei alle fine❤️ 

Jeg har alltid slitt med selvtillit og har tenkt at jeg ikke er god nok i mange år dessverre, men etter jeg meldte meg på Miss Norway har den faktisk vokst en del, veldig takknemlig for det. Derfor nå skal jeg fortelle hvordan Miss Norway gir meg selvtillit❤️

Da jeg først meldte meg på, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Jeg så for meg en konkurranse med vakre kjoler, bilder og kanskje litt nervøsitet på en scene. Men det jeg ikke viste da, var hvor mye denne reisen faktisk kom til å bety for meg personlig. 

Miss Norway handler ikke bare om en konkurranse, det handler om utvikling og at man vokser så sykt mye på denne reisen. 

Dette har blitt en reise der jeg har utviklet meg mye allerede, jeg har oppdaget sider av meg som jeg kanskje ikke hadde sett tidligere. 

gjennom denne reisen har jeg lært at selvtillit ikke bare handler om hvordan man ser ut, men om hvem man er, hva man står for og hvordan man tør å vise det til verden. 

Noe av det viktigste jeg har lært til nå er å tro mer på meg selv. Å stille i en konkurranse som Miss Norway krever mot. Man må tørre å være synlig, dele meningene sine og stå foran mennesker både på gode og mer utfordrende dager. 

Hver gang jeg har gått utenfor min komfortsone har jeg kjent på at selvtilliten min vokser mer og mer. 

Miss Norway handler også om felleskap og støtte, å være en del av et miljø hvor man heier på hverandre gjør at man føler seg sterkere og tryggere på seg selv. 

Selvtillit er ikke noe man enten har eller ikke har, det er noe man må bygge opp selv over tid, og ja det tar tid. 

Miss Norway for meg er en viktig del av den prossensen for meg. Jeg har lært at det er lov å drømme stort, utfordre seg selv og vokse gjennom nye opplevelser❤️

⇓Gjerne følg meg på sosiale medier⇓

Instagram: https://www.instagram.com/sophie_iverine_?igsh=MWgwanYybTZ3OXNzNA%3D%3D&utm_source=qr

TikTok:https://www.tiktok.com/@sophisoffen?_r=1&_t=ZN-93V92xPRg8c

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Snap: sophieiverine 

Ta vare på dere selv❤️

Så snakkes vi❤️