Kjøper du ofte nye klær? 

 

Jeg skal være ærlig å si at jeg har gått i fella mange ganger selv. Det er så mye fint å få kjøpt. Etter at jeg ble mer miljøbevisst, fikk jeg øyene opp for mange ulike muligheter. Jeg har alltid elsket klær og mote og har redisignet mye i løpet av livet. Skape noe nytt, gir en fantastisk følelse. Det er vanskelig til å begynne med, men med en gang du kommer i gang, er det kjempe gøy! ? 

Har du nål og trå, kan du lage hva som helst. Gamle pledd, gardiner eller klær du er lei av. Du kan selv skape drømme antrekket. Får du først øynene opp for denne kunsten, vil du bli overrasket over hvor mange muligheter som finnes.

Lag en unik gave til en venn, isteden for å kjøpe noe andre kanskje gir. Det er så gøy å gå blant mennesker, viten om at ingen har helt likt klesplagg som deg. Og utrykket deres når de spør hvor du har kjøpt det og du sier, "Jeg har laget det selv". ?

 

Jeg fant for eksempel min brudekjole på Fretex. Perfekt størrelse, perfekt stil og perfekte detaljer.

Det eneste som manglet var litt farge, litt mer meg. Jeg grep tak i pensel og akvarell maling. Kjolen og alle detaljer var helt hvitt, her ser du bilde av hvordan den ble tilslutt. 

 

 

Husk at du kan klare det du vil. Bruker du klærne dine om igjen og lager noe kult, blir ikke bare du glad, men jorda også! 

Mennesker kjøper så mye klær og mye av det blir kastet. Jeg anbefaler deg derfor til å gjøre en forskjell. Dra i bruktbutikker, spar til symaskin eller få hjelp av noen som kan sy. Sammen kan vi gjøre verden til et bedre sted en forskjell av gangen. 

 

 

Ønsker du å jobbe med meg? Vil du ta del i min unike verden, kontakt meg da vel. ?

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

Hei alle fine!

 

Jeg har vært så heldig å få fortsette å jobbe veldedig hos Myas omplassering! Jeg begynte å jobbe hos de i starten av min tid i Miss Norway og jeg er der så ofte det trengs <3

Hos Myas er det mange lykkelige historier men dessverre er det også del triste historier, de må stå opp midt på natten for å prøve å fange inn katter slik at de kan få hjelp.
Noen ganger går dette veldig bra! kattene bli adoptert og lever ett godt liv mens andre ganger dør katten av skader eller sykdommer av å ha vært ute alene for lenge.

Dette er noe som virkelig knuser hjertet mitt, at noen kan skade eller etterlate seg dyr ute alene og hjelpeløse,
Hvis man adopterer ett dyr skal dyret bli en del av familien, ikke bare en leke eller ett tilbehør.
Da jeg var der for litt siden møtte jeg en nydelig katt som hadde blitt reddet, hun hadde fått all hjelpen hun trengte og som fødte sine 6 små kattunger som løp rundt bena mine og jaktet på fingrene mine <3

                          

                          

                        

                        

 

 

Så må jeg fortelle at for noen uker siden var jeg på fotoshoot å jeg hadde tatt med meg mine små grise-øredobber som venninna mi har heklet.
Maria er ei jeg er veldig opp til, hun hekler små griser som hun selger å alle pengene hun får for grisene går til inntekt til Norun Haugen og hennes arbeid for dyrevelferden i Norge.
Norun går undercover med skjult kamera i kjøttindustrien i Norge, Hun har blant annet laget dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter, for er ei imponerende dame!
De er så utrolig søte og de går til en god sak! hva kan være bedre enn det <3 

for å støtte maria og Norun Haugen med deres arbeid kan man kjøpe grisene på Mariamade.stuff på Instagram ❤️

                             

                                    

                                       '

                                      

Foto: Mia Hjertø

 

 

Vi snakkes!

Ida 

 

De siste ukene har jeg jobbet en del i kulissene for å starte et veldedighetsprosjekt. Jeg har blant annet vært i utallige telefonsamtaler og skrevet store mengder emailer. For noen dager siden klarte jeg endelig å få puslebitene på plass. Om noen uker reiser jeg til Zanzibar i Tanzania, i den forbindelse har jeg kommet i kontakt med et barnehjem der. Etter å ha vært i kontakt med flere ulike organisasjoner, blant annet Plan Fadder, viser det seg at ingen organisasjoner har noen konkret avtale med barnehjem i Zanzibar. Dette gjør barnehjemmene automatisk mer sårbare ,enn de som har avtale. Tanzania regnes som verdens 3. fattigste land, og beboerene der har store begrensninger på en rekke resurser. (Fotograf: Dariusz Grzeszczyk, Dariush.g_photo) På vegne av dette har jeg startet en innsamlingsaksjon hvor jeg blant annet har alliert meg med barne og ungdomsskolen CIS (Children International School) i Fredrikstad. De skal samle inn så mye barneklær, sko og leker som overhode mulig. I tillegg til dette har flere fra nærområdet sendt inn en del fantastiske bidrag! Jeg har planer om å frakte alle bidragene til Zanzibar, for å personlig overlever det til organisasjonen Children and charity Zanzibar. Det blir en spennende tid fremover, og jeg gleder meg utrolig mye til å gjennomføre hele veldedighetsprosjektet. Om du ønsker å følge med videre på prosjektet, er det bare å følge med på mine blogg innlegg, ettersom jeg har planer om å oppdatere ukentlig om nettopp dette. Ha en fin uke videre! Vil du jobbe med meg, kontakt meg på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

1. Mitt fulle navn er Joe-Ann Guron Dela Fuente men jeg bruker mest Joe-Ann Guron

    - My full name is Joe-Ann Guron Dela Fuente but I mostly use Joe-Ann Guron

 

2. Jeg elsker å reise rundt i verden

   - I love traveling around the world

 

3. På fritiden jobber jeg på Extra matbutikk

   - In my free time I work at Extra food store

 

4. Mine drømmereisemål er Bali, New York og Maldives

   - My dream destinations are Bali, New York and the Maldives

 

5. Mitt faglige mål er å kunne påvirke og inspirere andre mennesker, men også bruke stemmen min til ungdom som kjemper mye mot rus og alkohol.

   - My professional goal is being able to influence and inspire other people, but also use my voice to the youth that fighting a lot of using Drugs and alcohol

 

6. Min drøm er å bli med Miss Philippines, men nå har jeg mulighetene til å bli med Miss Norway å bli med i denne Miss Norway-deltakeren er både en ære og et ansvar, og det er derfor jeg er her

  - My dream is to join Miss Philippines but now i have the opportunities to join Miss Norway, to join this Miss Norway contestant is both an Honor and a responsibility and that´s why i´m here.

 

7.  Jeg kan snakke 4 språk: Norsk, Engelsk, Spansk og Tagalog

   - I can speak 4 languages: Norwegian, English, Spanish and Tagalog

   

8. Jeg elsker stranden, det er som om livet mitt blir bedre hver gang jeg sitter på stranden og ser på havet

  - I love the beach, it's like my life gets better every time i sit at the beach and watching the oceans

 

9. Jeg liker Fashion, å være foran kameraet gjør meg selvsikker

   - I like fashion, being in front of the camera makes me confident

 

10. 3 ord som beskriver meg best: Ansvarlig, Omsorgsfull og Hjelpsom

   - 3 words that describe me best: Responsible, Caring and Helpful

Her om dagen ankom en pakke fra Dyrevernalliansen som jeg har gledet meg sånn til at skulle komme. Forrige uke kontaktet jeg dem da dyrevern er en av mine hjertesaker, for å høre om det var mulig med ett samarbeid. Dyrevernalliansen har dessverre ikke noe fast tilbud for frivillige, de jobber mest politisk og faglig gjennom ansatte. Men de er likevel helt avhengige av dyrevenner og støttespillere for å kunne hjelpe dyrene. Når vi hadde vårt første Miss Norway kurs ble vi “advart” mot å inngå samarbeid hvor vi ikke fikk betalt/tjente penger, men jeg mener at når frivillige organisasjoner slik som dyrevernalliansen jobber med så ekstremt viktige ting så har det ingenting å si hva jeg som privatperson tjener eller ikke tjener på dette samarbeidet.

 

© Maria Eide-Kvalvaag

 

Vi alle kan skape en bedre verden for dyrene. Noen av disse måtene å bidra på er ved å bli Dyrevernalliansens faddere, givere, sponsorer eller støttespillere. Dyrevernalliansen har flere mål, og ulike saker i fokus. Jeg ønsker å trekke frem de som er viktigst for meg personlig.

Dyrevernalliansen arbeider for at alle kjæledyr skal ha et trygt og godt hjem. Vårt mål er at dyrene skal få riktig mat, helsestell og aktiviteter som passer dem. Dyrevernalliansen har oppnådd en del viktige ting de siste årene, blant annet har de:

• Fått inn krav i dyrevelferdsloven om at dyr skal få passende aktiviteter og mosjon
• Fått på plass 16-års aldersgrense for å ha selvstendig ansvar for dyr
• Oppnådd forbud mot bruk av vold i trening og oppdragelse av dyr
• Oppnådd forbud mot å etterlate dyr uten tilsyn
• Oppnådd forslag om endring av avlivningsparagrafen
• Samarbeidet med Mattilsynet om veiledninger for hold av kjæledyr

Nå arbeider Dyrevernalliansen for å formidle kunnskap til dyreeiere om hold av hund, katt, kanin og andre dyr og obligatorisk ID-merking av alle katter, for å redusere antallet hjemløse katter.

En annen ting som jeg synes er viktig å snakke om er dyretesting. Dyrevernalliansen jobber for å gjøre det lett for forbrukerne å velge produkter som ikke er testet på dyr. Derfor jobber vi tett opp mot næringslivet, og informerer dem om alternativer til dyreforsøk. Dessuten samler vi sammen forbrukerinformasjon så forbrukerne lett kan få oversikten over hvilke produkter og merker som ikke tester på dyr. De har en helt egen liste over hvilke produsenter og nettsider som er cruelty free: https://dyrevern.no/velg-dyrevennlig/hygiene-og-kosmetikk/

Jeg ble sjokkert over hvor mange som fortsatt tester på dyr, spesielt nå i 2022. Det viser bare hvor viktig der er att vi fortsetter å snakke høyt om dette. Jeg ønsker å avslutte blogginnlegget med å oppfordre alle til å gå inn på nettsiden deres og sjekke ut hvordan dere kan bidra. Samt å bruke noen sekunder av lørdagen deres på å skrive under en viktig kampanje de har pågående!

 

https://dyrevern.profundo.no/pelsimport_kampanje

 

 

 

Om du vil samarbeide med meg eller sponse meg videre i konkurransen så ikke nøl med å ta kontakt!

 

 

 

Før jeg forteller historien om min dramatiske fødsel i bilen, vil jeg få frem at jeg er utrolig takknemlig. ?

Takknemlig for at kroppen min kan lage barn, for en sunn og frisk sønn og for at alt gikk bra. ??

 

Jeg hadde enda én måned igjen av svangerskapet. Helgen før var alt supert, vi bowlet med venner på lørdagen og spiste søndagsmiddag med svigermor. 

 

 

Jeg følte plutselig et voldsomt ubehag tidlig mandag morgen, en ukjent og skremmende følelse. Jeg ble redd. Ubehaget gikk over til smerte. Jeg ringte fødeavdelingen ved Bærum sykehus. Da fikk jeg høre at det var enda lenge til jeg skulle føde. Mannen min dro derfor på jobb og jeg la meg i sengen i håp om at alt skulle gå over. 

Smertene tok seg raskt opp, jeg forsøkte å dusje, sitte på yoga ballen min og spise. Ingenting hjalp og innen bare en kort stund var smertene så utholdelig at jeg ringte mamma. Hun kom ned og skjønte raskt at her er det fødsel på gang. Jeg ringte fødeavdelingen på nytt og fortalte at det ikke var mer enn få sekunder mellom hver ri, men fikk bare beskjed om å telle minutter og være tålmodig. 

Damen bak telefonen gjentok flere ganger til meg at "Førstegangsfødene bruker lang tid".

Etter jeg hadde vridd meg rund på gulvet og i sengen en stund, gikk vannet. Da kom vi ikke frem til fødeavdelingen via telefon, så vi ringte min svigerinne som er sykepleier. Hun sa "bare dra på sykehuset!"

Jeg vagget med morgenkåpe og tøfler opp trappen og ut i den kalde februar måneden. Vi satte oss i bilen, bare oss to, pappa hadde reist på jobb. Jeg grep så hardt jeg kunne i gripe håndtaket i bilen og prøvde å tenke på andre ting.

Etter ca 12 minutter ropte jeg at mamma måtte stoppe bilen, babyen var på vei. Mamma kjente etter med hånden sin og følte det lille hodet. Vi var midt i Elgskauås tunellen, mamma vrengte inn i en lomme og jeg la ned seteryggen. Vi ringte etter ambulanse, men det var ingen dekning der.

Etter få sekunder ser jeg mamma ta imot sønnen min og stryke han over ryggen. Jeg roper "gi meg ungen min!" og pakker den lille inn i morgenkåpen inntil brystet mitt. Vi varmer han så godt vi kan med boblejakker og det som er. Mamma ringer etter ambulanse igjen og denne gangen går det, vi kjører ut av tunellen og et stykke bortover veien. Der stanser vi og venter, mens damen i andre enden prater med oss. Hun spør om babyen gråter eller er kald. 

Veldig raskt står to ambulanser på hver side av bilen og vi blir møtt av en kjempe koselig dame. Hun og flere andre hjelper meg på en båre og stropper meg fast sammen med babyen. Mamma ringer mannen min og forteller alt, han dro med en gang for å møte meg på sykehuset. Mamma kjørte hjem og fikk hjelp av storebroren min og pappa til å vaske bilen og finne tingene vi trengte til sykehuset. 

Jeg lå i ambulansen med babyen min på brystet. En hyggelig jente satt samen med meg og sa at vi var veldig flinke til å takle situasjonen. På akutten ventet Jørgen. Jeg ble så glad for å se han og kroppen min gikk inn i en sjokktilstand. Bena mine ristet og jeg følte meg svimmel. Jeg mistet ganske mye blod og måtte sy.

 

Jeg fikk ingen oppfølging av verken fødeavdelingen eller barselavdelingen i ettertid.

Jeg ble en kjendis på sykehuset for den voldsomme historien, men fikk ingen tilbud om samtaleterapi.

Hendelsen har preget meg og det har tatt tid å finne meg selv. Jeg skulle ønske sykehuset tok meg seriøst da jeg ringte dem første gangen. Det endte bra, men det satte livet mitt og babyen sitt i fare. Jeg fødte en måned for tidlig, de burde lyttet til meg.

Jeg har alltid vært positiv til hjemmefødsel under avslappede og kontrollerte forhold. Fødsel er en naturlig og vakker opplevelse preget av en del smerte. For noen kvinner går det greit å føde uten smertelindring eller sykehus i nærheten, mens andre vil ha den tryggheten. I mitt tilfelle var fødselen preget av redsel, panikk og frykt over at babyen ikke skulle overleve. Jeg hadde ingen som kunne fortelle meg at alt var normalt, at babyen ble født riktig vei eller at jeg skulle være i ro etter vannet gikk. Jeg er skuffet over sykehuset og valgene de tok i forbindelse med fødselen min. 

 

Jeg er samtidig takknemlig og stolt over at jeg klarte dette, at min mamma tok imot sønnen min og at han var så nydelig og frisk. 

Ønsker du å lese sykehusets svar? Det kan du lese her.

Vil du vite mer om hvordan jeg jobbet for å bearbeide alt, så kommer det i aftenpostens adventskalender i løpet av desember. ?

 

Takk for at du tok deg tid til å lese om fødselen min. Skal du selv ha barn, husk at du er sterkere enn du tror og at det som regel alltid går bra. Kvinne kroppen er utrolig. ???

 

Vil du jobbe med meg? ?

Ta kontakt her. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.