Hey my ladies ❤️

Mitt navn er Bettina, men jeg liker å bli kalt Betty. Å melde meg på Miss Norway var aldri noe jeg har kommet på at jeg skulle gjøre – men noen ganger tar man valg i livet som viser seg å være helt riktige. I dag er jeg utrolig takknemlig for at jeg tok steget, og jeg er stolt over å være deltaker i Miss Norway 2026.

Bak et smil kan det ofte skjule seg mer enn man tror. Jeg har hatt en oppvekst og ungdomstid som har vært ekstremt utfordrende, mye traumatiske ting har skjedd, grusomme ting en ung jente ikke skal måtte gå igjennom. Pga mine diagnoser har jeg ikke kunnet fullført videregående og det har ødelagt mye av ungdomstiden og voksentiden min. Men disse erfaringene og traumene jeg ikke ønsker å snakke om akkurat nå, har formet meg til den sterke personen jeg er i dag. I stedet for å la fortiden definere meg, har jeg valgt å bruke den som drivkraft til å vokse, utvikle meg og tro mer på meg selv.

Jeg brenner for mote, skjønnhet og kreativ utfoldelse. Drømmen min er å jobbe som modell, gå catwalk og på sikt også designe klær og jobbe mer med sminke. Jeg har tidligere hatt erfaring som modell, og dette er et felt jeg virkelig føler meg hjemme i. Dans og musikk er også noe jeg elsker, og kreativitet er en stor del av hvem jeg er.

Mitt store forbilde er Monica Bellucci – hennes eleganse, styrke og utstråling inspirerer meg enormt. Jeg håper Miss Norway kan være en plattform hvor jeg får muligheten til å utvikle meg videre, bli sett og vise hvem jeg er – både som person og som deltaker.

Jeg har også jobbet målrettet med helse og livsstil, og er i dag i god balanse både fysisk og mentalt. Denne reisen har lært meg disiplin, egenomsorg og viktigheten av å ta vare på seg selv. Jeg er stolt av det jeg har oppnådd på egen hånd, og komfortabel i min egen kropp endelig.

I dag har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg fokuserer på meg selv, mine mål og fremtiden. Jeg velger å være trygg på hvem jeg er, og lar ikke andres meninger og min fortid stoppe meg. Vakre og ambisiøse kvinner vil alltid møte motstand – men jeg velger å gå videre med hodet hevet.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese bloggen min. Jeg gleder meg til å dele denne reisen videre med dere ❤️

Gjerne følg meg på sosiale medier:

Instagram: betinabellucci
Facebook: http://facebook.com/bellezzimaa
Snapchat: https://Snapchat.com/t/gGSP8GZO

Tiktok: https://www.tiktok.com/@bettina.bellucci?_r=1&_t=ZN-93pHcGSvT6s

Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag er det morsdag! Og morsdagen handler om mer enn blomster, kaker og kort. Det er en dag vi stopper opp anerkjenner den kjærligheten som har formet oss, støttet oss og løftet oss igjennom livet - noe som vi selvfølgelig også gjør på farsdagen, for våre flotte fedre! For disse dagene er for å hedre de menneskene som har stått ved vår side fra første stund - med varme, tålmodighet og en styrke som ofte går ubemerket i hverdagen. 

For meg er morsdagen en påminnelse om hvor viktig det er å verdsette de som har gitt oss trygghet, kjærlighet og retning. Fordi foreldre bærer oss gjennom livets faser på måter vi kanskje først forstår når vi blir eldre. Å hedre dem handler ikke om store gester, men om takknemlighet! Om å se dem, om å si: Jeg legger merke til alt du gjør.

I dag vil jeg hedre min egen mamma - den mest fantastiske mamma'en som finnes! 

Foto: Privat

Hun er den typen som tenker over at alle rundt har det bra, før hun setter seg til bords. Ikke fordi hun må, men fordi det ligger i hjertet hennes. Hun har en egen evne til å gjøre andre sine liv enklere, tryggere og lysere! Hun møter utfordringer med en stå-på-vilje som inspirerer meg hver eneste dag, og hun bærer en kraft og styrke som jeg beundrer dypt. 

Mamma er omsorgsfull på den ekte måten, den som virkelig merkes i ordene og handlingene hennes. Hun er rettferdig, klok og morsom - og hun er en av de menneskene hvor man kan snakke med om absolutt alt! Hun lytter, hun forstår og hun står alltid støtt. Hun er en viktig støttespiller i livet mitt, og jeg er så takknemlig for akkurat den mamma er. 

Morsdagen er en fin anledning til å si det høyt: 
Takk, mamma. For kjærligheten. For styrken. For alt du gjør, uten å forvente noe tilbake. 

Og i dag vil jeg hedre deg - og alle mødre, bonusmødre, omsorgspersoner og alle sterke kvinner der ute, som bærer på så mye for så mange. Dere fortjener å bli sett, løftet og hedret! 

Takk til alle fantastiske, sterke kvinner der ute! Verden hadde ikke gått rundt uten dere!

Vi snakkes i neste innlegg!

Stoooor klem

Isabelle ⭐

Vil du hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 

Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️

Hei! ⯑

Jeg gleder meg utrolig mye til denne reisen, og før vi går videre tenkte jeg det var fint å starte med det viktigste – hvem jeg er.

Mitt navn er Marina Danielsen Evensen, og jeg er født og oppvokst på et lite sted som heter Brandval. Etter hvert flyttet jeg til Kongsvinger, hvor jeg tilbrakte store deler av ungdomstiden min. I dag bor jeg på Skotterud sammen med samboeren min og våre to snille katter. Jeg har alltid vært et skikkelig kattemenneske, og trives aller best når jeg har dyr og gode mennesker rundt meg.

Jeg jobber innenfor helse, hovedsakelig med eldre mennesker, og det er noe jeg virkelig brenner for. Jobben gir meg så mye glede og mening i hverdagen, og har også gjort meg trygg på ønsket mitt om å begynne å studere sykepleie. Å kunne bidra, vise omsorg og være der for andre er verdier som står sterkt hos meg.

Ellers elsker jeg å reise, oppleve nye ting og utfordre meg selv. Jeg tror mye av utviklingen i livet skjer når man tør å gå litt utenfor komfortsonen, og nettopp derfor betyr denne reisen ekstra mye for meg. Miss Norway handler for meg om personlig utvikling, om å bruke stemmen sin, og om å vise at man kan være både myk og sterk på samme tid.

Jeg gleder meg enormt til å dele denne reisen videre med dere, og håper dere vil bli bedre kjent med meg underveis ⯑✨

Foto: Silje Johnsen

Hei alle fine♥

I går fylte lærerutdanningen i Norge 200 år. To hundre år med mennesker som har valgt å stå i klasserommet, å møte barn og unge hver enste dag og gjøre en forskjell. En forskjell som ofte er større enn hva man selv er klar over.

For meg er lærerutdanningen mer enn bare et studievalg. Det er et valg som har vokst frem over tid. Jeg har ikke alltid drømt om å bli lærer, tidligere har jeg faktisk sagt "jeg skal aldri bli lærer". For noen få år siden innså jeg at det nettopp var lærer jeg ønsket å bli.

Jeg valgte grunnskolelærer studiet fordi jeg ønsket å bli den læreren jeg selv trengte. Ikke misforstå meg, jeg har hatt flere fantastiske lærere. Likevel kjente jeg på savnet etter den type lærer som virkelig ser, lytter og tror, uansett hva. En trygg voksen person som møter eleven også på de dagene man ikke presterer, men bare trenger støtte.

Som elev betyr læreren mye. De skal være støttespillere, heie på deg, gi trygghet og få deg til å føle deg verdifull. Det er nettopp denne følelsen jeg ønsker å gi videre. Jeg vil møte elever med varme, forståelse og ekte engasjement, og å se hele mennesket.

Men inspirasjonen min kommer også hjemmefra. Min mamma er lærer, en fantastisk dame med hjerte av gull. Gjennom henne har jeg fått ett unikt og ærlig innblikk i læreryrket. Hun har delt historier fra klasserommet, om små øyeblikk som betyr mye, og om elver som blomstrer når de blir sett. Det som alltid treffer meg gjennom historiene til mamma, er hvor glade elevene er i henne og ikke minst hvor glad hun er i dem. Den gjensidige respekten og tilliten er noe helt spesielt.

Å se hvordan hun påvirker liv, former mennesker og skaper trygghet, har gjort meg trygg på valget mitt. Læreryrket handler ikke bare om fag, men om å utvikle barn til å en dag bli selvstendige. Man vil bygge på relasjoner og være gode rollemodeller. Om å bety noe for noen, kanskje resten av livet.

Nå er det 200 år siden lærerutdanningen i Norge ble satt. Det er en påminnelse om hvor viktig yrket er for samfunnet vårt. Fremtiden formes i klasserommene. Jeg er stolt over å ha valgt en vei der jeg kan bidra til trygghet, håp og tro på seg selv hos mange barn og unge.

Stor klem, Emilie♥

Håper dere vil følge meg på denne reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

foto: privat

Hei alle fine! ♥

Nå tenker jeg å dele litt om hvordan jeg har begynt å forberede meg til selve konkurransen.

Jeg er heldig som allerede har ganske mye kunnskap om trening og kosthold, siden det er noe som interesserer meg veldig.

Hver ukedag går jeg på mølla med 15 incline, på hastighet 4, i 30 til 40 minutter. Så løper jeg i 5 minutter uten incline. Så går jeg rolig i 5 minutter uten incline, som en cool down. I samme økt trener jeg også enten bein, mage, eller overkropp.

Jeg er veldig glad i vektløfting, og er utrolig heldig som har et styrkerom på skolen som jeg kan bruke.

Om jeg ikke er på skolen, men føler for å trene, bruker jeg pilates brettet mitt. Det er ikke noe fancy, bare noe jeg kjøpte på rusta, men det får jobben gjort

Når det kommer til catwalk delen, vil jeg bare meddele at jeg har bestilt fire forskjellige hæler allerede. Jeg tror du kan si jeg er dedikert og målrettet. Jeg har også begynt å se på Lillys digitale catwalk kurs.

Glad i dere! ♥

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.