Idrett er noe mange betrakter som en arena for glede, fellesskap og mestring. Selv om idretten bidrar til en rekke positive opplevelser for mange, finnes det likevel noen som ser på det å drive med idrett som en ekstra stor utfordring, noe som dermed fører til at de velger bort alt som er knyttet til dette ut av livet sitt.
I hele forrige uke jobbet jeg som ledsager under Ridderrennet 2016! Ridderuken som arrangeres på Beitostølen er verdens største årlige vintersportsuke for utøvere med syns- og bevegelseshemninger. Dette er en uke fylt med vinteraktiviteter, konkurranser og sosiale arrangementer før selve Ridderrennet går av stabelen på lørdag.
Som ledsager får man tildelt hver sin deltaker man skal følge gjennom hele uken. Din aller viktigste oppgave er å sørge for at deltakeren din har det fint, får deltatt på det han/hun vil, når eventuelle mål og får hjelp til det han/hun måtte trenge hjelp til.
Jeg har aldri vært ledsager for en svaksynt person på ski før, så jeg må ærlig innrømme at jeg var litt nervøs (men mest av alt spent) dagene før Ridderuken. Nå i etterkant ser jeg tilbake på en av de mest minneverdige ukene jeg har hatt i hele mitt liv. Deltakeren min, Roy var svaksynt, men dette stoppet ikke han fra å gjøre det han hadde lyst til. Vi konkurrerte i både skiskyting, 10 km og selve Ridderrennet på 20 km på lørdagen. Å være ledsager for Roy under de tre skirennene er virkelig noe av det morsomste jeg har gjort! Det gikk som en drøm og Roy presterte å gå i mål på sine beste tider noen gang etter å ha deltatt i mange år. Det å få lov til å ta del i opplevelser som dette- var virkelig stort!
Hele denne uken var preget av mestring og glede. Det å se at mennesker som aldri har hatt ski på beina på grunn av deres syn- eller bevegelseshemninger juble når de gikk over målstreken var utrolig å få oppleve. Mange kjempet seg gjennom hver minste lille meter på ski og det står stor respekt av det de klarte å prestere. Det at mennesker som er 100% blinde eller de som ikke har ben presterer å gå 20 km på ski- og det i et tempo som mange av oss ikke er i nærheten av, er til å ta av seg hatten for! Disse menneskene har i løpet av denne uken gitt meg et nytt syn på hva det vil si å aldri gi opp. Det er dette som er idrettsglede!
Dette understreker igjen at idretten er noe vi alle har å lære av! Pågangsmot, viljestyrke og en enorm stor del glede oppå det hele. Dette symboliserer nok en gang at idretten er en arena for alle- uansett om man er rød, blå, firkantet eller prikkete.
"Ridderuka- gjør det umulige mulig!"
Hei dere!