Hei, og god kveld dere. Før jeg reiste til Dubai var jeg på Beauty London for brasiliansk voksing. Dette er første gangen jeg prøver voksing på Beauty London, og derfor tenkte jeg fortelle dere litt om denne typen behandling. For dere som ikke vet hva brasiliansk voksing er, så er det voksing av bikini linjen og nedentil. Yes, down there! Ettersom jeg er på typisk syden ferie nå der jeg går i bikini hele dagen, så tenkte jeg at dette var en grei behandling å gjøre før jeg reiste.

Alt som foregår er utrolig profesjonelt. De bruker bare de beste produktene med naturlige ingredienser, og produktene er designet for å øke hudens fuktighet og ivareta huden med forskjellige essensielle oljebaserte ingredienser. Lycon strip-free vokssystem gir et nydelig resultat med minimalt ubehag. Behandlingen blir gjennomført av en brasiliansk voks-ekspert, som både har lang erfaring og er faglært. Mange tenker at dette er en behandling som er flaut å gjennomføre, men det syntes ikke jeg. Hun som gjennomfører denne behandlingen gjør det mange ganger for dagen, og for hun er det bare en vanlig jobb som ikke er flaut på noen måte. Så her er det ingen grunn for å være bekymret. Behandlingen tar rundt 30 minutter første gang, og rundt 20 minutter neste gang. Det er vanlig å vokse seg rundt en gang i måneden, litt avhengig av hvor fort hårene vokser. Mange lurer på om det gjør vondt. Ja, første gang er det litt vondt - men de neste gangene gjør det ikke så veldig vondt lenger. Jo lenger man går, jo mindre vondt gjør det faktisk. Så det er jo bra. I tillegg vil jeg nevne at Lycon voks uten strips (den typen de bruker på Beauty London) er mindre vondt enn vanlig voks med strips.

Etter behandlingen er det viktig at man unngår sol de første 24 timene og unngår stramme klær. I tillegg er det viktig å skrubbe huden som har vært vokset en gang i blant for å unngå inngrodde hår. Jeg pleier å skrubbe en til to ganger i uken, så det krever ikke så veldig mye tid. Hvis du har problemer med inngrodde hår anbefaler jeg å snakke med Gunnhild på Beauty London, hun har mange god tips til hva du kan gjøre for å få det vekk. Jeg er super fornøgd med resultatet, og har allerede booket min neste time. Hvis du vil booke time til voksing kan du ta en titt på nettsiden til Beauty London HER eller ringe dem på tlf 55011982. Husk å si ifra hvis du er student, da får du rabatt. (Obs obs, hvis det er første gang du skal ta denne typen behandling må du la hårene gro i en uke hvis du vanligvis barberer.)

/ sponset innlegg

STRESS MEN SUKSESS

Konserten jeg har jobbet med og planlagt i en liten stund nå ble for meg skuksess! Publikummet fikk en god opplevelse og noen ble til og med rørt. De donerte store summer penger, og det var mange heldige vinnere av premier verdt totalt 5000,- som blandt annet min sponsor SENSATIONS delte ut!

Jeg ''lå utpå dagen’’ altså til kl 9:30, sto opp, satte sammen og finpusset på videoer og sanger til konserten. For så ordne meg litt, dra hjem til min gamle leilighet for å hente sko og litt klær. Jeg dro til konsert lokalet og det var nå 3 timer til showet skulle starte, men jeg hadde all verdens ro. Noe jeg kanskje ikke skulle hatt? Jeg satte meg ned og skreiv ned kjøreplanen for hånd i to eksemplarer. En til lydmannen og en til artistene backstage. Tiden fløy, artistene kom tur etter tur for å kjøre lydprøver og plutselig kommer konferansieren som en venn av meg ordnet 00:00 dagen før. Jeg skule jo gjøre alt selv, men når han var så hyggelig og bare ville meg godt, klarte jeg ikke si, nei takk! Kjente litt på stresset over at nå måtte jeg planlegge hva denne mannen også skulle si og gjøre til ulike tider. 

Konferansieren var jo så proff og sporty at det ble ikke en veldig krevende oppgave å fortelle hva han skulle si og når han måtte si det osv, men det tok opp mye av tiden jeg trengte til å gjøre andre ting. Plutselig er kl 16:00 og vi må skrive stikkord. Så blir kl 16:30 og dørene skal egentlig åpnes for publikummet nå, men det er fremdeles noen som kjører lydprøver, jeg har verken sminket meg ferdig, kledd på meg, varmet opp stemmen eller satt på de falske neglene mine. Opp i det hele hadde jeg glemt å ta med rettetang til venninnen min Laurie som heller ikke hadde fikset håret enda. 

Det ble plutselig kaos, jeg prøver å ringe min mor for å be henne ta med en rettetang, men hun er allerede i byen. Laurie blir fortvilet og vil ikke gå på scenen uten å ha ordnet håret. Noe jeg skjønnre veldig godt. Laurie var i tillegg åpningsnummeret, så dere kan nå tenke dere stresset jeg gikk gjennom 30 min før show start. Plutselig ringer Petter Spolin fra kreftforeningen og forteller at han er der nå. Jeg måtte jo snakke med han, så jeg løper opp en etage, finner han og prøver å fortelle han når han skal på scenen for å si noen ord. I det jeg snakker med han kommer to personer til som lurer på noe ang. konserten. Jeg har nå 3 personer jeg står å snakker med, og den ene avbryter den andre. På dette tidspunktet er det kaos i hodet mitt. Jeg svarer alle så godt jeg kan, så raskt jeg kan, før jeg sier jeg må ned å ordne meg. 

Jeg løper ned, røsker med meg klærne mine på do og hopper i dem. Jeg skulle ha på meg en svart jumpsuit, men i det jeg står å lukker den merker jeg at den er feil vei, så jeg må ta den av igjen, men glidelåsen har gått i stykker. Jeg løper ut for å få noen til å hjelpe meg å få den av, men det uten hell. Jeg løper tilbake til doen etter 5 minutter med forsøk, river den rett og slett av meg, røsker tak i den hvite kjolen min, men den må strykes… Klokken er nå 16:45 og det er 15. minutter til konserten starten, og jeg har ikke kledd på meg engang. Jeg setter på strykehjernt, mens jeg står å varmer opp stemmen og synger ene sangen jeg skulle opptre med pianist Lars Skaland. I tillegg står jeg å går igjennom hva jeg og Konferansier karim skal si, så kommer mamma inn backstage! Supert tenkte jeg! Jeg satte henne til å stryke kjolen min mens jeg setter meg ned for å sette på neglene mine. Konferansieren trenger noen lysbilder til det han skal si, så jeg setter på neglene i full fart, røsker med meg minnepennen min med alle lysbildene, løper opp til scenen og lydmannen, instruerer og viser rekkefølgen for så å løpe ned å si at det er i orden. Nå var også kjolen min ferdig strøket så jeg løper å tar den på. I det kjolen er på begynner folk å sette seg ned i salen. Klokken er nå 17:05 og alt er ENDELIG på plass! Lydmannen setter på introsangen, jeg og konferansieren går ut og ønsker alle velkommen, introduserer Laurie og showet er i gang! 

Om det der ikke er å takle stress, så vet ikke jeg. 

Jeg skal aldri, og jeg gjentar aldri organisere noe slikt helt selv igjen. Neste gang skal jeg høre med venner og familie om de kan tenke seg å hjelpe meg og fordele oppgavene. Det gikk jo bra å ta på seg alt av organisering selv, men FOR et stress! 

Foto: Lars Skaland

På konserten min i går fikk jeg tidenes takk. Det var så uforventet og rørende. Uansett tidspunkt, uansett krise, uansett helligdag, så stiller jeg opp for vennene min! Det vet min veldig gode venninne Laurie alt om, og plutselig går hun på scenen med konferansieren, ser på meg som står på siden av scenen med et undrende blikk, mens hun begynner å si varme og gode ord til meg. Jeg ser i øynene hennes hvor ekte det hun sier er, og før jeg vet ordet av det begynner vi begge å gråte. Det var ganske sterkt, og hun rakk ikke si så mye før tårene kom, men hun takket meg på den vakreste måten! Med kroppsspråket.

Alt for ofte blir jeg stilt spørsom som, ‘’hvorfor gidder du hjelpe andre?’’ og ‘’hvorfor bruker du så mye tid og energi på andre?’’ Jeg forstår egentlig ikke hvorfår det er et seriøst spørsmål. For meg er det naturlig å stille opp med det jeg kan for de som trenger det. Det er som å puste, det går på automatikk! Og nettopp det, at det lille jeg føler jeg gir andre, får de til å gråte i det de skal si takk for at jeg er den jeg er, ja da, DA har det virkelig vært verdt det. 

I Miss Universe er det en fordel har jeg sett. På slutten skal nemmelig alle de andre nydelige damene bedømme hvordan du har vært. Om du har vært snill pike eller ikke, og det er lett å se hvem som er snill og god av natur, og ikke.  

Jeg liker å vise at jeg setter pris på gode mennesker, jeg liker å takke folk som er gode mot meg, og jeg nøler ikke om noen trenger meg. Jeg liker å være sjef og motivere samt inspirere venner og ukjente, men ikke å sjefE over andre. Det går en fin, fin grense der. Stille oppe å være en leder for de som ønsker det, kontra å bare bestemme og sjefe over andre. Jeg føler meg rik på glede. Jeg føler meg rik på ekte kjærlighet. Jeg føler meg rik på godhet. Og sist men ikke minst så føler jeg meg rik på takknemmelighet! 

Foto: Lars Skaland

Etter en natt med tre timer på øyet og 9 timer på jobb, var det deilig å komme hjem til lille Leo! Hundetur, middag og sofa! Nå slapper jeg max av med pledd, PC og Leo på fanget! Hehe

Jeg og Leo har plantet oss skikkelig godt til, og vi kommer ikke til å rikke på oss før det blir sent og tid for natt-tur.

Dagens bilde ble tatt mens jeg lagde mat på kjøkkenet!

Leo og jeg ønsker alle sammen en fin vårkveld!

 Osee

Her er et presseoppslag fra lokalavisa i Øksnes.
Det står litt om hva som teller opp mot finalen.
Det er en tøff konkurranse der man hele tiden må stå på for å henge med!
Mye av det som teller er nettopp alle forberedelsene man går gjennom.

Husk at du kan stemme meg frem ved å sende ''MISSU 1'' til 1963, man kan stemme så mange ganger man vil :-)

Heiii dere! 

NÅ er vi midt oppe i alle prøveeksamenene på skolen og vi hadde engelsk på onsdag og medier og kommunikasjon i morgen. Altså, jeg kom opp i dag i katgorien "journalistikk innen grafisk design" så dette blir spennende. Vert rundt på to skoler i dag å tatt bilder av temaet "leselyst" - som er temaet for hele prøveeksamenen. Så vi iscenesatte noen jenter på bibelioteket vi fikk låne på ungdomsskolen, og tok bilder av de. I og med at vi ikke vet oppgaven ennå så er det ikke så lett å vite om bildene skal fremstilles positivt eller negativt eller hva vi skal fokusere på, så det lønner seg å ta litt ulike typer bilder tenker jeg.  

Vi fikk hjelp av mange flinke fagpersoner også som gladelig stillte opp på intervjuer om dette temaet, og med en så fantastisk gjeng i klassen så fikk vi samlet en god del stoff om temaet. SÅ nå skal jeg pakke med meg litt mat (er tyvsover så ikke i verden om at jeg kommer meg opp om morgenen for å lage mat da) så blir det vel litt fruktsalat og noe nammis tenker jeg. 

Så blogges vi senere dere