Det føles spesielt å skrive dette, særlig med tanke på innlegget jeg nylig skrev om å stå på og aldri gi opp, selv når man føler seg liten eller nede. Jeg står fortsatt fullt og helt for akkurat det.
Men det at jeg velger å trekke meg fra Miss Norway 2026 betyr ikke at jeg gir opp. Tvert imot. Dette er et valg jeg tar helt selv, ikke noe jeg føler at jeg må gjøre.
De siste ukene har jeg våknet litt. Etter noen dager på ferie og tid for meg selv har jeg fått mer klarhet og en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg vil. Det fikk meg til å innse hvor utrolig mye denne konkurransen allerede har lært meg.
Jeg har lært om disiplin, struktur, selvtillit, tørre å ta plass og stå støtt i meg selv.
Men jeg har også lært noe veldig viktig. Jeg har begynt å sette konkurransen foran studiet og andre viktige deler av livet mitt.
Når jeg først brenner for noe, går jeg all in. Virkelig all in. Så mye at det nesten kunne vært det eneste jeg levde for. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at dette ikke speiler en jente som gir opp, det speiler en jente som ønsker å bygge sin egen karriere. Dette er ikke et nederlag. Det er et valg.
Konkurransen har tatt mye av energien min og tankene mine har i stor grad vært rundt Miss Norway. Jeg har fått møte så mange flinke, dedikerte og inspirerende jenter. Helt rå konkurrenter som jobber beinhardt og kanskje med enda sterkere motivasjon enn meg. Det har fått meg til å reflektere over om dette faktisk er riktig for meg akkurat nå.
Kravene er høyere i år, forventningene større og det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Det betyr ikke at jeg ikke hadde klart det, for det vet jeg at jeg kunne. Men akkurat nå fortjener disse hardtarbeidende jentene plassen fullt og helt.
Miss Norway har vært en skikkelig wake up call for meg og starten på noe større. Jeg tar med meg strategiene, erfaringene og verdiene jeg har lært videre. Jeg har blitt kjent med hva jeg er god for og hva jeg faktisk kan få til på kort tid.
125 000 visninger på Instagram, de 6000 hitsene på bloggen eller tiktokene mine. Det glemmer jeg aldri. Det var utrolig gøy å se min egen vekst og engasjementet jeg klarte å skape. Ikke minst hvor engasjerte og støttende andre mennesker har vært. Hvordan de har sett meg og heiet på meg.
Denne reisen har gjort meg tryggere, sterkere, mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg kan få til. Jeg har utfordret meg selv på måter jeg aldri hadde gjort uten denne konkurransen.Det har også vært utrolig gøy og fint å være en del av noe. Det å ha en så fin gjeng som støtter hverandre.
Jeg håper fortsatt at folk ser potensialet mitt. Jeg kommer til å fortsette å være aktiv, jobbe med meg selv, utvikle meg, gjennomføre frivillig arbeid og prosjekter jeg virkelig brenner for. Arbeid jeg har satt i gang, skal jeg gjennomføre. Jeg skal fortsatt investere i min egen vekst, bare uten Miss Norway.
Dette valget handler om å ta ansvar for mitt eget liv, mine mål og min fremtid. Det handler om balanse. Om å lytte til seg selv. Om å velge retning uten å føle skam eller at man svikter noen.
Jeg er ikke flau over det å ha startet på noe eller å ha gitt så mye av meg selv og så trekke meg. Jeg er stolt.
Jeg ønsker dere andre masse lykke til videre. Dere er rå, dyktige og inspirerende unge damer! Jeg heier på dere hele veien <3
Tusen takk til alle som har hatt troen på meg og som jeg håper vil følge meg videre.
Noen ganger er det sterkeste man kan gjøre å tørre å endre retning uten å være streng mot seg selv. For dette er bare starten på et nytt kapittel, klem Camilla.
