Til minne for min kjære søster.

Som mine nærmeste vet så fyller storesøstera mi 28 år i dag. Dessverre rakk hun ikke å bli mer enn 7 år før hun døde. Tårene kommer mens jeg skriver dette innlegget. Jeg hadde en storesøster jeg aldri fikk muligheten til å få møtt. Hun døde 1 år før jeg ble født. Men jeg savner henne mer enn noe annet her i livet. Det er en skjebne mellom meg og hun, som gjør at jeg ikke klarer å snakke om henne uten at tårene renner ut. Ord kan ikke beskrive hvordan jeg har det innerst inne, når det gleder min kjære søster. Har hatt et ønske i hele mitt liv, og det er at hun kunne se meg før hun døde.. Dessverre kan aldri det ønsket bli oppfylt. Hun ønsket seg en søster mer enn alt annet i verden. Hun fikk møtt alle mine 3 brødre unntatt meg. Når mamma forteller meg hvordan søstera mi var som liten jente. Tankegangen hun hadde, som om hun var 20 år. Hun var kanskje liten, men visste mer om livet enn det jeg noen gang kommer til å vite. Med andre ord kan jeg si at hun var en engel, som ikke kunne være her i verden. En engel som hjelper meg gjennom alt jeg går igjennom. Jeg har et bilde av henne på rommet, når jeg er trist velger jeg å ta fram bildet å snakke med henne. Forteller henne hvor mye jeg skulle ønsket at hun var her. Men så vet jeg at Gud valgte å ta henne fra meg og familien, fordi Gud vet hva som er best for oss alle. Av og til lurer jeg på hvorfor Gud tok henne bort fra meg. Jeg vet at det er et spørsmål jeg aldri kan få svar på. Men jeg vet at Gud hadde en god grunn. Helt siden jeg var liten, har familien og venner sagt at jeg ligner på hun. Så der er gaven jeg fikk. Det å kunne ligne på henne. På bildet ser vi min kjære søster som smiler. Og meg til venstre Hun visste at hun skulle dø, men valgte å si til familien min "Alt blir bra igjen". Et menneske som vet at den skal dø, men velger å smile allikevel må man lete lenge for å finne. Det er bare en engel som kan smile når de vet hva som venter dem. Jeg valgte å være åpen med dette innlegget. Jeg har aldri klart å vise folk mine følelser ovenfor henne. Men dette er noe hun fortjener. Tårene renner, men jeg vet at alt hun ønsker er at jeg skal være sterk. Og det ønsket skal jeg oppfylle for henne. Gaven jeg fikk fra mamma som var fra hun da jeg ble født, er navnet hennes. Beste gaven noen noensinne kunne gitt meg. Min kjære søster jeg savner deg, og er glad i deg. Tanken min går til deg. Gratulerer så mye med dagen min engel. Rest in Peace, bigsis. Love you more than anything.  

Fotografer: Hallgeir Nielsen

På søndag hadde jeg min første photoshoot, og det var utrolig gøy. Jeg valgte å starte med noe litt annerledes, og det var å ta bilder ute i naturen. Var litt kaldt ute det skal jeg innrømme, men det var verdt det. Jeg var ute og ble tatt bilde av Hallgeir Nielsen. Veldig flink fotograf til å ta bilder ute i naturen. Så til dere som ønsker å ta bilder ute i naturen, så anbefaler jeg dere Hallgeir. Vi brukte litt over en time, med fine resultater av bilder. Så vil takke Hallgeir for flotte bilder. Må si det var litt kleint å bli tatt bilde av ute, med tanke på at alle så på meg. Men tror de forsto at jeg var med på noe spesielt. Jeg ble veldig fornøyd med bildene og håper dere ble like fornøyd. 

Gleder meg til neste gang jeg skal ta bilder. Ha en fin dag alle sammen. 

Fotografer: Hallgeir Nielsen

Fotografer:Hallgeir Nielsen

I dag våknet jeg til de forferdelige nyhetene. Det er trist med slike tragedier som skjer verden rundt til uskyldige mennesker.Mine tanker går til mennesker og familier i Paris som mistet noen. Det var ikke bare Paris som ble rammet. I går ble både Mexico og Japan rammet av jordskjelv. I Bagdad så var det 18 mennesker som ble drept og 41 skadet under selvmords bombing. I Libanon skjedde det dobbel selvmords bombing, der 30 mennesker mistet livet. Antoine Griezmann spilte kamp, Frankrike mot Tyskland, mens søsteren var på den konsertarenaen som ble angrepet. I Bataclan ble 87 mennesker drept. Hvor forferdelig er det ikke? Tanken på å miste en i sin egen familie. Søsteren kom seg unna heldigvis. Mens andre mistet livet. Ord kan ikke beskrive hvor elendig slike handlinger er,  og ord kan ikke bidra til å lette det tapet Frankrike folk nå bærer. Mange mennesker legger skylden over religion når slike ting skjer, men vi må huske at terror har ingen religion eller Gud- terror er bare mennesker uten medfølelse ovenfor andre. Til dere i Paris, så håper jeg alt er bra med dere, jeg sender derfor mine tanker og følelser til dere. #Prayfortheworld 

Som vi alle vet så betyr støtte mye. Etter kurset på lørdag har jeg sett hvor mye støtte jeg har fått av både nære og bekjente. Jeg føler at jeg burde gi dere noe i gjengjeld, så derfor velger jeg å bruke dette innlegget til å vise dere hvor mye jeg setter pris på støtten deres. Jeg må innrømme at dette er tøft, og av og til så blir jeg usikker på meg selv. Om dette er noe jeg kommer til å klare. Jeg tror ikke jeg hadde klart dette uten dere. 

 Derfor vil jeg takke alle sammen for all støtte, og takke alle dere som har likt siden min. Hadde mistet håpet til slutt, om det ikke hadde vært for dere. Så tusen takk for all støtte dere gir meg. 

Ny uke, nye muligheter! 

Tenkte jeg kunne informere dere litt om at det tar en liten stund, før jeg evt. kommer til å kunne blogge nye fotoshoot osv. Grunnen til dette er fordi det vil ta litt tid før jeg får kommet godt i gang. Men så fort jeg får ordnet opp - fotograf osv, så er jeg så å si godt i gang. Da blir det flere fine bilder, og flere spennende blogginnlegg. Gleder meg til å vise dere planene jeg har. Mye arbeid som må til, og innsats. Men det er ikke noe som stopper meg, jeg skal gjøre mitt beste. 

Tenkte å fortelle litt om hvor overrasket jeg egentlig er til å få støtte fra folk jeg så vidt snakkes med før. Men at det vises at de er de som faktisk støtter meg, er noe jeg setter pris på. Sånn sett står jeg veldig alene om dette, men jeg har faktisk ikke vært like motivert som det jeg er nå i akkurat dette. Har hatt noen perioder der jeg har vært usikker på hva jeg bør gjøre å ikke. Jeg vil vise til de jeg forventet å få støtte fra, at dette ikke er overfladisk. Men til dere som støtter meg her, og er villig til å følge med videre. Vil bare si tusen takk, for støtten. 

Ha en fin uke! 

Tenkte jeg kunne forklare litt om hvordan missekonkurransen egentlig fungerer. Fordi de fleste antar jeg ser på det som overfladisk. Men som dere vet så har jeg vært med på et 9-timers kurs i går, og konkurransen går ikke ut på å være pen bare. Vi skal følge noe som blir kalt for trappesystem hvor vi da må utføre forskjellige oppgaver for å få poeng. Dette er da for å nå langt i konkurransen. Men dette er ikke noe som stopper meg, jeg ble overrasket over hvor mye jobb som må faktisk til. Det å være deltaker i missekonkurranse krever mest mulig jobb og trening. 

Grunnen til at jeg vil satse alt jeg kan på missekonkurransen, det er fordi jeg har vært deltaker for 2 år siden. Dette var ikke i Norge, jeg var deltaker i Kosovo. Missekonkurranse har vært noe som har interessert meg helt siden jeg var 15 år. Det å være deltaker i Kosovo var helt annerledes enn her. Fordi her ser jeg at det er mer som må til for å vinne. Mye arbeid og trening. Og det er akkurat det som motiverer meg. Jeg er villig til å gjøre mitt beste denne gangen.

Jeg har lyst til å få til dette, og bevise for alle at å være Miss Norway, er ikke bare dum og pen. Men ekstremt hardt arbeid, og det gjennom flere måneder. Jeg vil klare dette for å vise meg selv at jeg får til det jeg vil.