Som dere kunne lese i det forrige innlegget mitt var ungdomsskolen en vanskelig tid for meg. Hvis du ikke har lest og vil lese, finner du det her. Jeg ble veldig mobba siste året mitt på ungdomsskolen og jeg gruet meg til hver eneste skoledag. Det var helt forferdelig vondt å gå fra å ha masse venner til å plutselig ikke lenger ha noen. Lærerne tenkte kanskje at det var 4-5 jenter som var problemet, men på et lite sted flyr ryktene fort og jeg opplevde derfor å få et helt klassetrinn imot meg. Selv tre år etterpå ble jeg kasta ut av russebussen til guttene jeg gikk på ungdomsskolen med. Jeg hadde ikke gjort noen ting, men det var en som ikke ville si hvem han var som hadde et problem med meg, og derfor måtte jeg ut. Episoder som det er noe jeg aldri kommer til å glemme, men jeg kan ikke la det ødelegge meg.

Samme jenta og faktisk også samme t-skjorte på begge bildene. Mange erfaringer rikere og mye sterkere på bildet til høyre

For meg har det tidligere i forbindelse med at jeg har startet på nytt, vært viktig å ikke snakke om at jeg ble mobba. Det er rett og slett fordi at å være et mobbeoffer definerer ikke hvem du er som person at jeg har snakket om mobbing og ensomhet genrelt, istedenfor min egen historie. Det er så lett for at det blir sånn "Stakkars Julie. Hun ble mobba, så hun må vi være venn med." For meg har det vært viktig at folk skal bli kjent med meg som person og se hvem jeg er. Det har fungert bra og jeg fikk meg fantastisk venner både da jeg startet på videregående og utdanning. Derfor har ikke jeg fortalt om det tidligere, men nå begynner det å bli såpass lenge siden det her skjedde at jeg kjenner det er på tide å fortelle hvordan jeg hadde det. Det er jo ikke sånn at det er noen hemmelighet hva som skjedde, eller at jeg skammer meg over det. Det har gått bra med meg, og det er viktig å fortelle til alle som kanskje er i en lignende situasjon som jeg var i akkurat nå. Man må gjøre det beste ut av situasjonen man er i, stå i det og kjempe på.

Jeg føler at det er viktig å fortelle om hvordan jeg hadde det, og å vise at det har gått bra for å inspirere andre. Ofte hører man bare de triste mobbehistoriene om de som ble helt ødelagt av det de opplevde. For meg var det aldri noe alternativ å la mobberne vinne. Selv om det var fryktelig tøft visste jeg hele tiden inni meg at jeg er bra, snill og flink, og det kan ingen ta fra meg. Det håper jeg at de som kanskje opplever akkurat det samme som meg nå også husker på. Det er aldri din feil at du blir mobba. Du er bra nok, og du var bare uheldig med miljøet du havnet i. Mobbing kan ramme alle, uansett om du er fattig eller rik, uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Det finnes også mange ulike former for mobbing. Stort sett ser man fysisk mobbing på film og det var også det vi lærte om på skolen. Derfor skjønte jeg nesten ikke selv med en gang at jeg faktisk ble mobba da invitasjonene sluttet å komme, samtalene uteble og det aldri lenger var plass til meg. Jeg ville ikke akseptere at de eneste gangene jeg ble snakket til var det bare dritt eller skolearbeid jeg kunne hjelpe til med, og jeg tenkte at det går seg nok til. Det gjorde det ikke, men det var vel derfor det tok tid før skolen ble involvert og prøvde å hjelpe meg. Da var det dessverre for sent og ingen vei tilbake, men jeg håper at andre kan få den hjelpen som trengs tidligere enn det jeg fikk. Det kan kanskje avverge mye vondt, og selv om det føles håpløst i øyeblikket så er det verdt et forsøk. Jeg ga aldri opp, og selv om jeg ikke fikk de gamle vennene mine tilbake så ble jeg sett, hørt og trodd på skolen, og det føltes godt. Man er ikke svak om man ber om hjelp, tvert imot. For meg føltes det fint å ha noen å lufte tankene mine hos, og jeg tror det er lurt å prate høyt om det man har opplevd.

Ja, jeg ble mobba, men vær så snill og ikke synes synd på meg. Siste året mitt på ungdomsskolen var helt grusomt, men jeg kom meg gjennom det. Her står jeg i dag og jeg har det bra. Nå har det gått så mange år at jeg føler jeg endelig kan bruke historien min til å vise at selv om man har en tøff periode, så blir det bedre. Jeg bærer heller ikke noe nag til de som mobbet meg på ungdomsskolen. Man kommer ingen vei med å sitte og være langsint eller bitter. Dessuten har jeg lært enormt mye av det jeg har opplevd. Jeg har lært hva slags verdier jeg har og hvem jeg vil være ovenfor andre. Absolutt ingen fortjener å føle på det jeg har følt. Derfor er hjertesakene mine, ikke bare i Miss Norway, men i livet generelt, mobbing og ensomhet. 

Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

Denne teksten er skrevet av 15 år gamle meg på siste heldagsprøve i norsk på ungdomsskolen. Oppgaven var å skrive om hvordan bygdedyret er typisk norsk. I oppgaven har jeg skildret hvordan ting egentlig var for meg da jeg gikk på ungdomsskolen.

Sammen kan vi sette en stopper for «bygdedyret», før det er for sent.

Har du tenkt på hva den kommentaren, det blikket eller likegyldigheten din gjør med han gutten eller hun jenta? Det er ingen god følelse for en elev og komme tilbake på skolen og fortelle om ferien sin, også å oppdage at ingen er interessert i å høre på. Kanskje er det nettopp på grunn av deg at en elev får en stor klump i magen før han eller hun går inn døra på skolen. Når eleven kommer inn døra vet den at ingen kommer til å hilse, ingen kommer til å se på deg og det er ingen som bryr seg. Hvor skal jeg gå? Hvor skal jeg stå? Og hvem skal jeg henvende meg til? Dette er spørsmål eleven stiller seg selv, men det er ingen svar å få, fordi det er ingen å spørre.

Enkelte sier at sjalusi har blitt den nye folkesykdommen i Norge. Dersom en elev allerede har gode karakter, mange venner og lever det livet du anser for å være perfekt, plutselig en dag kommer på skolen med de skoene du har ønsket deg så lenge, men ikke har råd til. Da kan det være veldig vanskelig for mange og vite hvordan de skal reagere. Det er da «bygdedyret» dessverre har en tendens til å komme frem.

Når du blir så sjalu at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg, og ikke klarer å være glad på en annen person sine vegne. Hva gjør du da? Det ligger iboende i alle mennesker at vi ikke vil være alene. Vi må høre til i en flokk, eller en gjeng. Spesielt på bygda er det slik. Der skal du helst ikke skille seg ut. Når sjalusien tar overhånd er det derfor mange som søker sammen. De prøver å finne noen andre som også er litt sjalu, eller som de har nok makt over til å dra med seg på sitt lag. Det er uvirkelig hvor fæle mennesker kan gå sammen om å være mot ett menneske. Våkner alle sammen bare opp en dag og tenker av seg selv at nå ønsker de ikke lenger å være snille mot den personen? Plutselig begynner spydige kommentarer fra gjengen som tidligere pleide å være bestevenner. De gledene, interessene og samtaleemnene som holdt vennegjengen samlet, brukes istedenfor mot en person, fordi de andre har blitt for kule.

Vi leser i media om barn som tar sitt eget liv. Alle er enige i at det er fælt, men så glemmer vi det litt igjen. Vi er alle enige om at mobbingen må stoppes, men hva er egentlig mobbing? Det er ikke mobberne selv som avgjør om de mobber eller ikke, men offeret. En kommentar nå og da er ikke mobbing, men når plagingen fortsetter dag etter dag, da blir det mobbing. Ofte ser du ikke deg selv. Det virker som mange ikke helt innser hva de gjør og hvilke konsekvenser det de gjør faktisk kan få. Vi hører gang på gang fra vi er små at det er galt å mobbe, alle er like mye verdt og at alle skal få være med. Likevel vet vi så altfor godt at mobbing forekommer, dessverre for ofte.

Det er ofte ikke så lett for utenforstående å oppdage mobbing, spesielt ikke jentemobbing. Offeret later som alt er greit, at det ikke er noen problemer å snakke om. Du vil ikke vise at du er svak. «Vær sterk!» og «Ikke bry deg om dem!» er ting som du sier til seg selv for å motivere deg til å stå opp og være tøff nok til å stå imot. Når gutter mobber er det ofte ganske tydelig. For eksempel om de tyr til vold, og om noen slår en person midt i skolegården ser du det. Jentemobbing derimot er annerledes. Det foregår ofte mer i skjul. Det kommer bare en dag hvor alt er annerledes. Ingen forklaring. Du bare merker det ligger noe i luften. Helt uten forvarsel går det fra å være godt humør og glede, til å bli kaldt og isfront. Det er ingen forklaring å få. Ingen svarer når du sier noe. Det blir som om du ikke eksisterer. Spør du om dere skal finne på noe utenfor skolen får du til svar at det er familiemiddag på timeplanen. Når du senere sjekker sosiale medier og ser bilde, på bilde, på bilde av at alle er samlet, unntatt deg. Da skjønner du at noe er galt. Hva gjør du da?

Når du som en enkeltperson blir utstøtt av «bygdedyret», altså alle sammen. Da er det vanskelig å vite hva du skal gjøre. Det oppleves som veldig rart og uforståelig at alle du er glade i og har kjent i mange år, plutselig ikke bryr seg om deg. Du er ikke god nok mer. Etter en stund begynner du å innse at de eneste gangene de henvender seg til deg er når du kan hjelpe til med lekser, annet skolearbeid eller når du kan gi dem ting eller tjenester som de kan tjene på. Da er du liksom mer enn god nok. Som om ikke det er nok å bli mobbet og utestengt av «bygdedyret» blir mange også utnyttet av det.

Dette kan ikke fortsette. Vi kan ikke la «bygdedyret» få lov til å ødelegge de menneskene som skiller seg ut litt mer enn det noen synes er greit. På landet er det ikke like akseptert å være annerledes som det er i byen. Det er færre mennesker og du er ikke anonym. Mange sier at det er flere fordommer på landet. Vi må huske at det er faktisk de som våger å være annerledes som gjør en forskjell i samfunnet. De som tørr å tenke nytt og prøver nye ting har også muligheter til å endre ting og gjøre samfunnet vi lever i til et bedre sted. Da kan vi ikke trykke de ned og prøve å ta ifra dem gleden sin.

Konsekvensene av gjentatt mobbing kan bli svært alvorlige og ødelegge et menneske helt fullstendig. I verstefall kan mobbingen enkelte norske elever driver med føre til døden. Det er nok ingen som planlegger at de skal plage noen så fælt at de dør, men folk må likevel stå ansvarlige for sine handlinger og forstå hva det er de driver med. Mange vet innerst inne at det de gjør er galt, men de er så redde. De tørr ikke å gjøre noe annet enn å stå bak de dem anser som sterke, fordi de er redde for at det skal bli dem selv som blir hakket på. Det hjelper ikke bare å vite at det du gjør er galt. Du må også slutte å oppføre deg feil og slutte med det du vet at ikke er riktig å gjøre.

Når du har vært så slem og stygg mot en person er det for sent. Personen du sa «Familien din ble så lei seg da du ble født at de adopterte deg vekk.» eller «Blir han ikke lei av å se deg hele tiden?» til kommer aldri til å glemme de ordene, men vi kan stå sammen og sørge for at flere personer slipper å høre fæle ting fra andre, som er kun ment for å skade. Når en person kan stå og si noe sånt til en som allerede føler seg liten, uten å føle seg fæl. Da er det egentlig mobberen det er mest synd på. En som er slem mot andre har det ikke noe godt med seg selv. Det er ikke bare mobbeofferet som trenger hjelp, men også mobberen selv. Kanskje er det faktisk mobberen som trenger mest hjelp til å få løst opp i sine egne problemer? Så han eller hun slipper å påføre andre sin smerte, for selv å føle seg bedre. Det finnes aldri noen unnskyldning for hvorfor du gjør andre vondt, men en forklaring.

At «bygdedyret» regnes som en ting som er typisk norsk, eller en smak av Norge. Det er rett og slett bare fryktelig trist. Sånn skal det ikke være. Ett mobbeoffer er ett mobbeoffer for mye. Nå må vi alle sammen endre holdningene våre, være sterke, uredde og spille på samme lag, fordi sammen kan vi stoppe bygdedyret en gang for alle!

Med bare litt over en måned igjen til finalen øves det på mye på catwalken. I går tok jeg turen til Larvik for å trene litt med Klara, som er treneren vår i Miss Norway. Det er en tre timer lang kjøretur fra meg, men jeg tar det som en tur og synes det er verdt det. I finalen har jeg lyst til å gjøre det så bra som mulig og da må det øves. Jeg møtte Klara på torget i Larvik, og vi tok på oss de høye hælene og gikk rundt i byen. Flott trening for balansen å gå rundt i høye hæler ute, og ikke bare inne på helt rett gulv. Det er også gøy å gå rundt med kjole og sash og hilse på nye mennesker.

Klara, Thomas som er PT på treningssenteret og meg

Vi brukte mye tid på å dra rundt i byen, ta bilder og små videosnutter med hælene på. Det var mye vind i går, så det gjorde det litt utfordrende med bilder og video, men moro var det uansett. Etter å ha vært litt ute dro vi til Family Sports Club treningssenter og øvde litt på catwalken inne. I finalen skal vi ha fem ulike catwalks, så det er mange ulike koreografier å tenke på og steg man må huske. Vi fikk også noen tilskuere når vi øvde, som var både nysgjerrige og engasjerte i konkurransen. Alltid moro å treffe nye hyggelige mennesker, og vi pratet lenge om både konkurranse og trening.

En hyggelig dagstur med fotografering, trening og nye mennesker var virkelig ikke feil og jeg hadde en super dag i går.

Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

I går hadde jeg bursdag og fylte 22 år. I og med at jeg feiret med mange venner tidligere i uka ble det ikke noe voldsom feiring i går, men det ble en middag på Tjuvholmen. Det var virkelig ikke feil med litt god mat ute i sommersola i går, og den tanken var jeg ikke alene om. Kombinasjonen av høye temperaturer og fotball-EM gjorde at hele Oslo kokte i går. Det var køer inn til alle restaurantene, et hav av mennesker i gatene og for et lite øyeblikk så livet nesten normalt ut, bortsett fra at alle måtte holde en meter når de sto i kø. En superfin bursdag, og jeg krysser fingrene for at alt er som før når jeg har bursdag neste gang.

Nydelig bursdagsvær i går

Det føles litt rart å være 22 år allerede. Hele fjoråret var et annerledes år, og jeg føler derfor at jeg knapt har vært 20. Men jeg har troa på at jeg har et bra og spennende år i vente. Nå åpner ting opp mer og mer, og jeg gleder meg til alt jeg har i vente med nye bekjentskaper, finalen i Miss Norway, studier, jobb og alt annet som måtte dukke opp på veien det neste året.

Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

Mago B holder til rett bak Eidsvollbygningen. De er et sted med plass til alle, og jeg var på besøk der i hele går. Grunnen til at jeg kom i kontakt med dem var fordi de driver med matutdeling, noe jeg synes er et veldig fint konsept. Jeg fikk fortalt at de deler ut mat til de familiene som trenger det på Eidsvoll to ganger i uka. For å melde seg på matutdelingen sender man en SMS til 41109097 for å registrere seg. Da kan man enten komme og hente mat, eller få det levert hjem, alt ettersom hva som passer best. Mer informasjon om matutdelingen finner du her.

En enkel hvit sommerkjole blir superfin med et belte i livet. Hvis du er interessert i den eller andre second hand-plagg kan du sjekke ut nettsiden til Scondhand4u her eller @_secondhand_4u_ på instagram 

Ikke bare driver de med matutdeling, de jobber også aktivt for at ungdommer skal ha et sted å være gjennom blant annet fritidsklubb, musikkstudio, arrangementer og diverse kurs man kan melde seg på. Jeg fikk en omvisning i lokalene til Mago B, og det finnes så mye man kan drive med der. Et herlig sted å tilbringe fritiden for ungdom i Eidsvoll.

Jeg ble helt forelsket i denne trenchcoaten og jeg hadde uten tvil kjøpt den om den var i litt mindre størrelse

Prøving av antrekk

I tillegg til alt jeg har nevnt nå driver de også med second hand og vintage hos Mago B. Hope4u selger masse klær til både store og små for kun 10 kroner plagget. En perfekt måte å fornøye garderoben på, samtidig som man sparer både penger og miljøet. Vinn vinn det her. Akkurat nå er Secondhand4u helt i oppstartsfasen, som er en videreutvikling av Hope4u. Her selges litt mer eksklusive second hand-plagg, og man kan virkelig gjøre et kupp. I dag tok vi masse fine bilder med de ulike klærne og jeg var så heldig at jeg fikk være med på det. Jeg ble kasta litt inn i rollen som modell, men vi hadde det kjempegøy med å lete frem ulike skatter og jeg blir gjerne med på det en gang til.

Jeg synes det var skikkelig hyggelig å tilbringe dagen på Eidsvoll. Ble kjent med masse positive, rause og imøtekommende mennesker, og jeg følte meg veldig godt tatt imot. Det er flott å se hva man kan få til for lokalsamfunnet med flinke ildsjeler, og både voksne og barn på Eidsvoll er heldige som har så mange flotte og varierte tilbud på et og samme sted.

Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

På fredag har jeg bursdag, og i går feiret jeg bursdagen min sammen med vennene mine fra skolen. Planen vår for dagen var bading og god stemning, og det blir ikke bedre enn det. Vi startet med en lunsj på Oslo Street Food, som faktisk ligger i samme bygg som finalen i Miss Norway skal være i. Det er veldig greit å spise der, fordi de har mat fra alle verdens hjørner. Da kan alle få akkurat det dem vil ha, også kan man spise sammen. 

Fikk en veldig søt gave fylt opp med masse rosa, akkurat sånn jeg liker det

Etter en hyggelig lunsj dro vi og handlet inn litt mat på butikken før vi tok bussen ut til Huk på Bygdøy. Det er favorittstedet mitt å bade i Oslo, fordi de har litt av alt. Saltvann, strand, gressplen, volleyballbane, basketballbane, toaletter og kiosk. Hva mer trenger man på badetur? 

Fine venner

Vi fant oss et sted på gressplenen hvor vi slo oss ned før vi gikk ut for å bade. De andre gjorde et iherdig forsøk på å lære meg å spille volleyball. Det er absolutt ikke min sterkeste side og jeg skal ikke skryte på meg at jeg ble spesielt god i løpet av dagen, men det kom seg og det er gøy når man er sammen om det. Svømming er derimot min sterke side og det ble så klart et par svømmeturer med noen av de andre også. Når man skal dra sammen som en gjeng er det fint å dra et sted der det er noe å finne på for alle.

Bella og jeg koste oss i sommerværet

Da vi var ferdige med å bade grilla vi litt pølser før de andre ville spille en ordentlig volleyballkamp, etter at vi hadde øvd oss på pasninger ute i vannet. Ved banen ble vi kjent med noen andre som også ville være med å spille, og de hadde en liten hund. Det passet meg midt i blinken, fordi da fikk jeg muligheten til å snike meg litt avgårde på tur med den mens de andre spilte. Bella var en nydelig liten hund så vi koste oss med å gå tur og telle poeng mens de andre spilte.

Som det sommerbarnet jeg er så kunne jeg ikke bedt om en finere feiring med vennene mine. Sol, sommer, bading og godt humør er vanskelig å toppe. En nydelig bursdag.

Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie