Etter at jeg skrev gårsdagens blogginnlegg om ensomhet blant studenter ble jeg ringt opp av Extraavisen. Da ble jeg intervjuet om hvordan studiesituasjonen har vært det siste halvåret, og hvordan jeg håper rapporten som kom i går kan skape positive endringer for studenttilværelsen. Det er viktig at alle samfunnsgrupper blir ivaretatt under pandemien. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har blitt intervjuet så jeg får fortalt om en så viktig sak. Om du ikke allerede har lest innlegget jeg skrev i går kan du lese det her.

Intervjuet er i Extraavisen er gratis for alle å lese. Om du vil lese det kan du klikke deg inn her.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie 

Som tredjeårsstudent under coronaen har ensomhet blant studenter blitt et tema jeg bryr meg veldig mye om. Jeg har tidligere blogget om det her. I dag kom resultatet fra Studentenes helse og trivselsundersøkelse, SHoT. Resultatet av undersøkelsen overrasket meg ikke veldig, men det er likevel trist lesning. Av undersøkelsen kommer det frem at 54% av studentene er ensomme, og hele 57% av jentene. I tillegg har nesten 1 av 4 hatt seriøse selvmordstanker (SHoT, 2021).

Når mer enn halvparten av studentene sliter med følelsen av ensomhet og det tallet er langt høyere enn det vi har sett tidligere år er det på tide at det skjer noe. Vi kan ikke ha det sånn at en hel generasjon sliter, og at nesten 1 av 5 har drevet med selvskading det siste året. Jeg opplever at vi studenter har blitt "glemt" oppi det hele. Som jeg tidligere har skrevet, så har både voksne og barn hatt rutiner og noe å gå til under pandemien. For oss studenter har det derimot glidd ut. Med en lillebror som går på videregående har jeg sett hvordan de har fått hjemmeskole til å fungere fra dag en, mens det for oss har vært utfordringer. Forelesninger på tre timer har blitt kuttet ned til to, og det har igjen ført til lavere kvalitet på undervisningen. Da er det lett å miste motivasjonen, spesielt om et fag kanskje var litt vanskelig fra før av. Når man i tillegg kanskje bor for alene i en annen by, og man skal forsøke å unngå besøk så blir det vanskelig.

Foto: Inge Strømseng

Det jeg undrer meg over er hvorfor man har vært så opptatt av å gi ungdommer på videregående en skolehverdag hvor man kan møte opp, fordi det er så viktig for trivselen, men så har ikke det vært prioritert blant studentene. FHI har sagt klart ifra at hjemmeskole kun skal brukes som et kortvarig tiltak når det er strengt nødvendig i forbindelse med smitteutbrudd. Man er faktisk bare to måneder eldre når man starter på universitetet eller høyskolen, enn man var da man gikk på videregående. Det å skulle starte på en helt ny skole som kanskje er langt hjemmefra uten å kjenne noen kan være belastende nok i seg selv, men når man i tillegg blir sittende alene på hybelen så er det klart det blir ensomt.

Selv om universiteter og høyskoler er åpne nå for at man kan komme dit for å lese er det likevel ikke uten restriksjoner. Vi må holde to meter avstand, og det er kun lov å sitte en person på hvert bord. Da begrenser det seg fort hvor sosialt det egentlig blir.

For kullet mitt er det for sent å gjøre noen nye tiltak nå. Vi er ferdig med bachelorgraden vår til sommeren. Jeg håper likevel at denne rapporten blir en vekker. For alle som skal studere videre til høsten og for alle nye studenter så trenger vi at vi blir sett. En ny rapport fra FHI viser dessuten at det er ingen tegn til at stengte skoler demper smitten, så kanskje også studentene får komme tilbake til hverdagen til høsten (FHI, 2021). Det det derimot ble konkludert med er at hjemmeskole har store og veldokumenterte negative konsekvenser. Derfor er det så viktig og etterlengtet med en normal skolehverdag igjen. Mental helse er viktig, og vi trenger at studenter har det bra.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie 

Da var to lørdager med catwalk-kurs overstått. Forrige lørdag kjente jeg på at det var mye nytt å sette seg inn i, og at jeg ikke hadde så god kontroll som jeg skulle ønske. Derfor tok jeg til meg tilbakemeldingene jeg fikk og gikk hjem og øvde. Det eneste som hjelper for å bli bedre er å øve, og det merka jeg da jeg kom tilbake i går. Selv om jeg fortsatt har mye å jobbe med, så følte jeg at det gikk mye bedre i går enn bare en uke tidligere. Det var deilig å føle på mestring, som igjen førte til høyere selvtillit og at det ble moro å gå.

Vi tok smittevern på alvor mens vi øvde, og derfor brukte vi munnbind på catwalken

Etter to helger med øving har jeg fått møtt alle semifinale-jentene. Man føler på en måte at man kjenner hverandre litt fra før av, og da er det gøy å se hvordan man er i virkeligheten også. I går var vi litt færre jenter enn vi var forrige uke. Da ble det mer tid til øving, og vi fikk gått flere runder. Veldig greit å få prøvd seg et par ekstra ganger på catwalken.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie 

Har du noen gang tenkt på hva som skjer hvis du blir tatt av skred? Eller hva som skjer om du roter deg bort på tur? Når man blir savnet bistår norske redningshunder i søk for å finne deg igjen. Det finnes ulike hunder som er spesialtrent innenfor tre felt; ettersøkning, lavine og katastrofesøk. Det finnes cirka 300 hundeførere, og hvert år er hundene med på rundt 500 redningsaksjoner. Det vil si 1-2 aksjoner om dagen.

Ballen er en stor favoritt, så den er med på tur

Didi er en av norske redningshunders aller beste hunder. Hun er nemlig godkjent på alle tre områdene. Å bli trent opp til å bli redningshund tar 2-3 år, og det er derfor veldig sjeldent at en hund er godkjent innen alle tre kategoriene. Ulykker og katastrofer skjer dessverre med jevne mellomrom, men da er det fint å vite at Didi og andre firbente er i stand til å hjelpe til. Didi har vært på en rekke ulike oppdrag som redningshund, og hun var blant annet tilstede etter skredet i Gjerdrum.

Ikke bare er Didi redningshund. I tillegg til det er hun også fengselshund. Faktisk er hun landets eneste fengselshund. Jeg hører mange sier at "å sitte i fengsel i Norge er som å bo på hotell". Da ber jeg deg om å tenke deg et hotell uten hverken telefon og internett. Du blir låst inn hver kveld, og får en time frisk luft innenfor et avgjerder område hver dag. Er det et hotell du ville sjekket inn på? Jeg ville ikke det. Tilværelsen i fengsel kan være tung, og derfor tror jeg det er viktig med en som Didi som bare er der og sprer hverdagsglede og kjærlighet til de rundt seg. Det tror jeg kan bedre tilværelsen for mange.

Didi er både redningshund og fengselshund

Helt fra Didi var liten har hun jevnlig vært hos oss. Nå er hun er en ukes tid, og dersom alarmen går må vi rykke ut på søk med henne. Man håper selvfølgelig at det ikke skjer, men om noen må reddes er Didi og vi klare. Mer informasjon om norske redningshunder finner dere her.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie 

Annonse for Ametyst Frisør og Velvære

Hele gårsdagen ble viet til fotoshoot. For en spennende dag det var! Fordelen med å studere er at man har fleksibel timeplan, som gjør det lettere å tilpasse seg blant annet fotografers timeplan.

Fra Synnes lille sminkestudio hjemme på kjøkkenbordet

Jeg startet dagen med å ta toget til Fredrikstad etter frokost. Der møtte jeg Synne for første gang siden i fjor. Det er sånn det blir når man bor på hvert sitt sted og det er hjemmeskole, selv om vi går i klasse sammen til vanlig. Superkoselig å se henne igjen, og hun hjalp meg med å ordne sminken før fotoshooten. Håper vi sees igjen snart.

Fikk så mange gode tilbakemeldinger på håret etter å ha vært hos Ametyst, og følte meg superfin selv også

Etter at sminken var på plass tok jeg turen til Ametyst Frisør og Velvære på Hafslundsøy i Sarpsborg. Der sto Amalie klar for å ordne håret mitt. Vi hadde avtalt på forhånd at jeg skulle få krøller, og krøller ble det. Det ble akkurat sånn jeg hadde sett for meg så kunne ikke vært mer fornøyd. Vi var litt bekymret for at krøllene skulle falle ut. Det var veldig dårlig vær i går og da forsvinner krøllene fort, men Amalie sprayet de godt og de er faktisk nesten like fine i dag. Så der gjorde hun en veldig god jobb. Jeg hadde også med meg vipper som vi slet med å få på hjemme hos Synne, men Kornelie som også jobber på Ametyst fikk dem på meg på første forsøk. For en service! Vil du bestille time kan du gjøre det her eller ringe dem på 69 67 57 57.

Bak i kulissene på shoot

Da både hår, sminke og vipper var på plass tok jeg turen til Halden. Der tok jeg bilder med Inge Strømseng. I utgangspunktet var planen å ta bilder ute. Halden er en skikkelig koselig by med fin natur og trivelig bebyggelse, men når regnet spruta ute ble det uaktuelt. Derfor ble det studiobilder inne istedenfor. Nå er det veldig lenge siden jeg har tatt bilder i studio, så det var kjempegøy å få tatt litt bilder inne igjen. Helt på slutten ble det faktisk opphold, og da tok vi et par bilder ute når vi først var i gang.

Måtte ta bilde rett av PC-skjermen av et av de uredigerte bildene mens vi holdt på. Foto: Inge Strømseng

Det ble en lang, men innholdsrik dag på meg i går. Jeg storkoste meg hele dagen. Er veldig takknemlig for alle fine folk som hjelper meg med hår, sminke, kjører meg frem og tilbake, og tar bilder. Man kommer ingen vei uten gode folk rundt seg, så det er virkelig gull verdt. Nå gjenstår bare å velge ut hvilke bilder jeg likte best, også skal jeg vise dere dem. Det ble så mange fine bilder, så jeg har rett og slett et ekte luksusproblem her.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie 

Midlands Children's Hope Project er en veldedig organisasjon som aktivt jobber for å hjelpe familier og barn i Zimbabwe med å få en selvstendig økonomi. På den måten kan de stå på egne ben og forsørge seg selv. De gir også nødhjelp der det er nødvendig. Det jeg synes er veldig bra med akkurat denne organisasjonen er at de er en non-profit organisasjon. Det vil si at de ansatte ikke tjener penger, og de administrative kostnadene blir dekket av ulike sponsorer. Dermed kan man kjenne seg trygg på at pengene man donerer kommer fram og blir brukt til det de skal.

I aksjon med pantinga

Her er all panten jeg samlet inn fra venner og bekjente. 3 fulle sekker

Jeg synes det Midlands Children's Hope Project gjør for andre er viktig, og derfor så ville jeg være med og bidra. Det jeg har gjort for å hjelpe til er å samle inn flasker fra venner og bekjente som jeg har pantet på butikken. Panten donerte jeg på Vipps. Å samle inn pant slik er en veldig fin ordning. Da gjør man både noe godt for miljøet, samtidig som man hjelper andre når man donerer pengene videre, så dette synes jeg var en fin aktivitet.

Om du vil støtte organisasjonen kan du vippse dem på 55715, sånn som jeg gjorde med pantepengene.

Organisasjonen gjør ulike tiltak for å bedre livskvaliteten til fattige innbyggere i Zimbabwe. Blant annet driver de to barnehjem, bidrar til utdanning og støtter de som ønsker å starte opp sin egen bedrift slik at det blir økonomisk vekst i lokalsamfunnet.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie