Alle har vel hatt en drøm eller to om å oppnå noe gjennom livet sitt. Det kan være hva som helst. Det kan både være noe stort eller noe lite. I bunn og grunn kan det være hva som helst og alle har ulike mål, ambisjoner og ting som de ønsker å oppnå i livet. Det viktigste er vel at man prøver og satser på drømmene sine, uansett hva utfallet blir. Noen har kanskje særlige interesser innenfor mote, sminke og klær, noen liker kanskje å skrive og argumentere, mens andre kanskje ønsker å drive med noe veldedighet eller være en filantropist. Drømmer kan med andre ord variere og avhenger av person til person. Min drøm derimot er å være en modell.

Helt siden jeg gikk på ungdomskolen har eg alltid likt å stå foran kamera og posere. Jeg føler et rush når jeg står foran kameraet og prøver meg fram med ulike vinkler og diverse pose. Jeg pleide å kjøpe masse klær og lurte på hvordan jeg så ut i disse klærne. Deretter tok jeg fram kameraet mitt og tok masse bilder. Må ærlig innrømme at det var en del selfier og mange timer foran kameraet. Jeg pleide å få mine venner og ikke minst familie til å ta bilder og de måtte høre mine instrukser. Dette kunne ta tid og krevdes mye tålmodighet... hehe.

Jeg pleide å se opp til de store plakatene av ulike modeller som reklamerte for noe. Jeg likte selvtilliten, hvordan de uttrykte seg og produktene de pleide å promotere. Jeg tenkte at sånn der, ja sånn der vil jeg også gjøre.

Når det gjelder klær så har jeg alltid likt å være elegant. Jeg liker den typen klesstil der man kombinerer ulike stoff og materialer, altså den stilen som får en til å se veldig elegant ut. Dette synes jeg passer til meg. Jeg liker å gå med spesielle og unike klær, samtidig som de er enkle og ser vakkert ut. Det handler om å mikse og matche.

Da jeg startet med hijab så tenkte jeg ikke mye på dette med stil og sånn, for jeg var mer opptatt av å komme meg til skolen. Jeg pleide som oftest å bruke treningstøy til og fra skolen. Skolen gjorde meg opptatt så dette med mote og sånn falt litt i glemmeboka.

Men med tiden har jeg sett at stadig flere jenter med hijab har kjempe kul klesstil, mange som blogger, mange som er modeller, designere osv. Dette har begynt å bli mer mainstream og mer og mer vanlig enn da jeg var yngre. Jeg synes det er utrolig kult og motiverende å se at stadig flere jenter med hijab gjør det stort i motebransjen. Dette har motivert meg til å følge drømmen min. Dette har vekket liv i drømmen min om å bli modell. Det er et stort marked for dette i dag og flere med hijab gjør det stort internasjonal - i Norge derimot er det ikke så mange med hijab som har markert seg i motebransjen. Men jeg tror nok at med tiden vil deg også skje. Vi får vente og se.

En som har tydelig markert seg er den amerikanske Halima Aden. Hun fascinerte mange både lokalt og nasjonalt. Hun var den første med hijab og burkini som deltok i en missekonkurranse i 2017. Der ble hun synlig og jobber nå som modell og har jobbet for mange kjente varehus. Hun har i tillegg covret med hijaben sin for store og kjente magasiner. En ung somalisk jente som tidligere har vært flyktning, tok hele verden med storm. Dette preget også meg og inspirerte meg til å aldri gi opp drømmen min. Dette til tross for at jeg går med hijab. Halima klarte det til tross for at hun går med hijab, noe som motiverer meg til å klare dette. Dette er en kvinne som har vist at til tross for ulike barrierer kan man utfordre ulike felter, som blant annet motebransjen og missekonkurransen. Dette er også noe jeg ønsker å gjøre i Norge. Å vise at til tross for hijaben kan jeg representere kvinner!

Halima har åpnet dørene for mange og det samme har andre kvinner med hijab som har virkelig tatt motebransjen med storm. Hun har vist at til tross for at en kvinne med annen bakgrunn og synlig muslim kan utrette mye i motebransjen. Mange muslimske kvinner er motebevisste som alle andre, noe som er viktig å få fram. I dette tilfellet var Halima en frisk pust for mange. Dette mener jeg er veldig bra og vil føre til at flere vil få et mer åpent sinn.

Jeg tenker at noe slikt kan også Norge få til og at med så mange kulturer og etnisiteter som vi har fått i dette landet. Ikke minst er vi et demokratisk land hvor man har ytringsfrihet og ikke minst religionsfrihet. Jeg har tenkt mye på dette i det siste og vil gjøre dette videre.

Halima åpnet dører for mange rundt om i verden når det gjelder motebransjen. Rett og slett det å være modell selv om man bærer hijab og jeg ønsker å gjøre dette her videre i Norge og kanskje resten av Skandinavia.

Dette mener jeg vil være utrolig positivt for Norge og at mange jenter som meg - som bærer hijab, men er bekymret for hvordan det norske samfunnet vil se på dette her. Kanskje Norge kan gjøre som USA?

Men en ting er sikkert, jeg skal kjempe for min drøm og så får vi se hvor veien videre går...

Desember har virkelig vist sin side når det kommer til været. Først var det grønt, og så ble det hvitt med snø etterfulgt sørpe. Så ble det grønt og så hvitt og nå har vi snø igjen. Kulda er et annet tema, kaldt og varmt, skiftende så raskt. Med andre ord har desember måneden hittil hvert fylt med skiftende vær. Så tenkte jeg, hvorfor ikke reise til et varmere strøk og få litt sol og varme. Huden min har vært så tørr og jeg har hatt det tungt med nesen, hvor jeg til tider ikke kan puste skikkelig. Jeg bestemte meg derfor å reise utenlands og få litt sol.

På jobb fortalte jeg barna at jeg skulle reise med fly til et land der faraoene bodde før i tiden og hvor pyramidene befinner seg. Barna ble så ivrige og ville vite mer om dette. Jeg måtte videre fortelle dem at jeg ikke skulle dit, men til et annet område, i samme land. Nemlig Sharm el sheikh i Egypt. De ble så ivrige og nysgjerrige, men alltid artig å prøve å forklare barna.

Hensikten med denne reisen var at jeg skulle slappe av og kose meg i varmen. Sharm el sheikh er et fantastisk sted som jeg absolutt anbefaler alle. Der kan man oppleve alt fra fantstisk kultur, fine steder, natur og bygninger, stranden og ikke minst hyggelige og imøtekommende mennesker. Utrolig gavmilde og ivrige til å vise byen.

Da jeg gikk ut i gatene følte jeg meg hjemme. Kanskje dette skyldes fordi jeg snakker arabisk, er ikke helt sikker. Jeg kunne når som helst gå bort til markedet og spørre om pris eller noe annet, jeg kunne kommunisere med dem og ikke minst prute ned prisen. Her i landet er prisene fastsatt og det er lite rom for å prute, men i Egypt måtte man til tider diskutere lenge om en pris alle parter var enige om.

Det som var utrolig spennende for meg var at jeg kunne bade i åpent hav. Jeg kunne bade til tross at jeg bærer hijab. Der var det helt vanlig at kvinner i hijab kunne bade med sin hijab på uten å ta dette av. Det var full frihet og ingen så på hverandre med hatefulle blikk eller reagerte, her drev alle med sitt og hadde det gøy på stranden. Kvinner som ønsket å bade hadde på seg burkini, med dette så mener jeg en fulldekket badedrakt hvor ingen hud vises. Dette synes jeg var kjempeartig og noe jeg ville prøve.

Jeg personlig sier meg ærlig at jeg ikke kan svømme og har vannskrekk. Dette fra da jeg i fjerde klasse hadde en ekkel og vond episode hvor jeg nesten druknet i svømmetimen. Men det gikk heldigvis bra.

Til tross for vannskrekken så fikk jeg bare lyst til å prøve å bade jeg også, og snorkle og se på alle de fine fiskene som svømte under det krystallklare vannet.

Burkinien jeg hadde på syns jeg så fantasisk lekker. Den er laget av samme materiale som bikinier og badedrakter er laget av, bare at denne er heldekkende. Den var behagelig å ha på og veldig fleksibel. Jeg badet i det uten noe problem og vil absolutt bade i det flere ganger hvis jeg har mulighet.

Jeg fikk også oppleve noe som var utrolig gøy som jeg aldri hadde vært med på eller prøvd. Selv om jeg sa at jeg var livredd vann så var jeg faktisk modig og svømte med delfiner og sånn. Dette var en spennende opplevelse. Det var delfiner som var trent opp til å hilse på mennesker og utføre forskjelle triks med dem. Jeg danset, svømte, kysset og ble kysset av delfiner. De var veldig omtenksomme dyr og merket at jeg var livredd vannet.

Under mitt opphold i hotellet ble kjent med en kvinne. Hun kom fra Tønsberg. Hun hadde holdt et øye med meg på lang avstand, men ikke kommet bort før vi møttes tilfeldig under lunsjen i hotellet. Hun spurte meg hvor jeg hadde kjøpt den drakten fra. Jeg fortalte at den var fra en butikk som lå midt i sentrum av sharam el sheikh . Hun ble glad og bestemte seg for å kjøpe en lignende. Hun fortalte at hun følte seg ikke vel med å bade i bikini selv som hun var vandt med å bade i. Hun ønsket noe som var mer dekkende. Kvinnen bærte heller ikke hijab. Jeg syns dette her er en fin mulighet for meg også som kunne finne noe slikt og vise dette frem.

Jeg ønsket å vise alle at jeg også på lik linje med andre kan bade til tross for at jeg bærer hijab. Det finnes en løsning for oss, nemlig den dekkende burkinien. Denne kan også benyttes av alle. For ikke alle ønsker å vise hud for eksempel. Burkinien er passende for alle om man bærer hijab eller ikke. Denne kan hvem som helst bruke og har som sagt samme funksjon som en vanlig badedrakt. Det er det som er så fint med det.

Jeg fikk kost meg veldig under denne reisen, og hadde mange fine opplevelser og ikke minst fikk jeg meg en lekker burkini .

Nå er desember måneden i gang, dette betyr forberedelser til jul. Starten på å finne det perfekte juleantrekket, innkjøp av julegaver, eller andre ting. Jula 2017 er i gang, den siste måneden i 2017.

Nå som de fleste er i gang med å finne den riktige julegaven til sine nære og kjære, har jeg valgt å dra for å se hva som er på motebildet, altså hvilke kolleksjoner som er ute i butikkene og hva som er trendene i år. Jeg valgte å ta turen til byen for å se på dette, og samtidig beundre pynten og lysene rundt omkring. Oslo er utrolig vakker på dette tidspunktet av året, masse glitter og stas.

Vedrørende motebildet ville jeg se hva som er fargene som er inn i år. Mens jeg vandret i de ulike butikkene fant jeg noe som vekket min interesse, nemlig juletemaet - noe som er innlysende. Alt av farger og motiv ser jeg som veldig koselig på denne tiden av året - dere vet nisser, grantrær og andre typiske juletrekk. I og med at jul er et gjennomgående tema, passer det utmerket å gå all in med rødt og hvitt, med masse julemotiv og kjøre en glitrende stil.

Jeg derimot har lenge lett etter noe jeg kan bruke hjemme og eventuelt noe jeg kan bruke på jobben. På jobb skal vi ha en nissefest og da passer det utmerket at jeg finner noe som passer til denne anledningen. En fin nisselue og en julegenser for eksempel. Dette klarte jeg å finne etter å ha lett lenge etter det perfekte antrekket. Jeg er med andre ord klar for nissefest i barnehagen jeg jobber.

 I den forbindelsen ønsket jeg å ha en photoshoot med nettopp jul som tema. Der nisselue og antrekk skulle fremmes. Jeg ville gjøre noe annerledes, gøy og relevant.

Fokuset var som sagt jul. Jeg snakket derfor med en herlig og dyktig fotograf som jeg kjenner. Jeg fortalte han ideen og han var åpen og syns det var spennende fordi en jente i hijab skulle blande nisselue med hijab - prøve å kombinere disse to og få til noe artig. Dette syntes han var spennende. Men det hadde sine utfordringer, vi hadde blant annet litt problemer med lys og sånn, men resultatet ble overraskende bra.

 Jeg ønsker derfor i dette innlegget og vise noen av bildene vi tok fra fotoseansen og vise hvordan juletema kombinert med hijab gikk til.

Ingen vet hva du kan gjøre, det er noe bare du vet. INGEN kan fortelle deg dette. Det er du som har kontroll over din egen hverdag, handlinger og hvordan du skal gjennomføre drømmene dine. Det er det bare du som kan. Det er du som kjenner til din historie, erfaringer og hvordan du kommer gjennom dagene. Hvis jeg forteller deg det folk forteller meg, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Jeg ville ha gitt opp eller glemt drømmene mine. Jeg ville for eksempel ikke ha stått foran kameraet, kledd på meg det jeg vil, eller kjørt motorsykkel.

Skal jeg stoppe, skal jeg gi opp, skal jeg være stille og gjemme meg? Da hadde jeg vært hjemme og ikke gjort noen som helst. Sannheten er : Ingen vet hva som er inni deg. Bare du vet hva du vil, hva du føler eller hva du tenker på. Hva du kan oppnå og hva du er kapabel til. Og dine drømmer og dine ønsker, dine evner og ferdigheter. Det er det bare du som vet.

Så hva du føler for i hjertet ditt og i ditt sinn må du bare handle og følge det. Og hvis dette endres en dag, går det helt fint, for dermed følge det. Samme gjelder hvis du failer eller ikke klarer det du har som ambisjon, er det ikke farlig, for da reiser du deg opp igjen og jobber hardere. Så lenge man følger drømmene sine, det er det viktigste. Det er min mantra for å klare meg og jobbe hardt etter det jeg streber etter hardtarbeid, lidenskap for det man driver med, men også dele kunnskapen for andre kvinner. Jeg ønsker å vise andre kvinner at uavhengig av hvordan du er, så kan du klare alt, så lenge du har drivet og troen på deg selv. For ingenting kommer lett.

Videre er det viktig å ha mange rollemodeller selv, en som man ser opp til og en som inspirerer deg til å arbeide hardt. Dette er noe som går alle veier, hvor du blir inspirert av en og hvor du ønsker å inspirere en. Pendelen går alle veier. For meg er det viktig å vise andre kvinner at man kan klare alt. Jeg ønsker å vise at hardt arbeid lønner seg og at jeg som bruker hijab og har en annen bakgrunn, kan klare å bryte barrierer og ikke minst vise at alle kvinner er forskjellige og ønsker å inspirere andre. Jeg ønsker å vise at ingenting er umulig på denna jord. Alt handler om viljestyrke og hardt arbeid. For du som er kvinne, er fri til å gjøre hva enn du vil.

Mange lurer vel kanskje på hvorfor jeg har meldt meg på denne missekonkurransen og jeg tror nok at mange har en del ubesvarte spørsmål da de fikk se at jeg hadde meldt meg på. Jeg som er synlig muslim og som bruker hijab i tillegg. Det er kanskje rart at en kvinne som bruker hijab skal bli med på en slik konkurranse, men så er mitt spørsmål - hvorfor ikke? Ingenting er umulig! For hva er galt i å delta i en slik konkurranse? Er det slik at kvinner som meg ikke skal ha lov til å delta?

Jeg har fått en del spørsmål vedrørende bikini-seksjonen i denne konkurransen. Mange som har spurt meg om hva jeg skal gjøre der og hvordan jeg har tenkt å løse dette med tanke på at jeg bruker hijab.

Det jeg tenker er at hvordan man definerer skjønnhet er noe individuelt og varierer fra person til person. Hva man synes er vakkert varierer avhengig av smak og interesser og lignende. Slik tenker jeg er også gjeldende her. Hvem sier at jeg ikke kan vise skjønnhet ved å for eksempel vise en mer tilpasset eller tildekket versjon. Jeg vil absolutt stille opp på den delen, men med burkini, en mer tildekket versjon altså. Videre så tenker jeg at skjønnhet ikke bare defineres av å vise hud, det finnes mange varianter og versjoner. Jeg mener at skjønnhet er ikke bare basert på hud. Det handler først og fremst om ditt indre, om gode karakteristiske evner. I tillegg er det mange jenter der ute som ikke ønsker å vise sin kropp. Hva vil skje med dem? Jeg tenker at uavhengig om man bruker hijab eller ikke så må man ikke vise hud for å falle innenfor kategorien skjønnhet og vakker. Det tenker jeg er en individuell beslutning og at man definerer ulikt hva man synes et skjønnhet og hva som er vakkert. Videre tenker jeg at det er viktig å respektere hverandre om man enten bruker bikini eller ikke.

Jeg personlig ser på skjønnhet som noe som kommer innenfor fra fremfor utseende. En kvinne eller mann er uansett vakker basert på hans\hennes karakter og handlinger og gode gjerninger. Hva slags interesser en person har, deres gjerninger, hvordan da behandler andre mennesker osv. er egenskaper jeg mener gjør en vakker.

Et annet viktig punkt jeg ønsker å ta opp og som jeg syns er veldig viktig er at jenter med store interesser kan gjøre det hun ønsker av ting uten å måtte skjule henne selv som person. Selvfølgelig med hennes grenser og verdier. Jeg har møtt på mange jenter som har større ambisjoner enn meg og har ulike intresser og de brenner for masse, men vil dessverre ikke gjøre noe videre ut av det. Som svar hører jeg ofte nei, det er ikke noe vits. Vi blir ikke tatt på alvor osv. Dette har jeg lenge fundert over - hvorfor? Er det fordi de ikke får støtte? Eller er det fordi de tenker at vi kan ikke vekke oppmerksomhet? Jeg tenker uansett hva det enn måtte være må man ikke gi opp for det man brenner for og man må bare jobbe hardt og selv sette rammene for ting, å utfordre seg selv og ikke minst bygge seg selv.

Hvis du er interessert i  sponse meg for miss norway, er det bare å ta kontakt via epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Instagram: nosaoda92

Jeg velger å starte med å blogge litt om meg selv og hva jeg bærer. Jeg er en ung kvinne som er født og oppvokst i Oslo. Jeg har min bachelorgrad fra Høyskolen i Oslo som førskolelærer. Jeg bærer hijab og har brukt det lenge.

Så litt mer om min kulturelle bakgrunn, så kommer mine foreldre opprinnelig fra Irak. Når man er barn oppfatter man ting enkelt ved at de ser hva de eldre gjør og spesielt de man omgås med mest. Min mor bærer hijab til daglig jeg elsket å se på hvordan hun festet og snurret hijaben rundt hodet på en spesiell måte. Dette vekket min interesse og valgte å ha den på først i syv års alderen. For å sammenligne, så følte jeg meg som lille røde hette, hvor jeg hadde sjalet rundt meg. Jeg visste ikke helt hvordan man skulle sette det opp eller hva som var teknikken. Det hendte også at jeg dro til butikken en liten tur og glemte helt å sette på meg sjalet. Da var det fort å tenke ”jaja, jeg setter det på meg neste gang”. Jeg visste ikke helt eller hadde kunnskapen om hvordan dette plagget skulle behandles og hvordan det skulle anvendes.

Etter hvert som årene gikk, forstod jeg stadig mer hva den faktisk innebar og hvordan man skulle anvende hijaben. Jeg forstod med tiden hva det faktisk gikk ut på og lærte mer om hvorfor jeg bærer dette. Mine foreldre var glade da de så min interesse for dette religiøse plagget, og særlig da de så interessen min i så ung alder. Mine foreldre kommer fra en annen kultur og har muligens et annet syn på ulike ting, men de var alltid tydelige på at jeg skulle velge å gå med dette av egen vilje. Med andre ord var dette ett fritt valg og de ville at jeg skulle selv ta den beslutningen om å bruke hijab og at dette var av eget ønske. Til tross for at de har en annen kulturell oppfatning, så var det viktig at jeg selv måtte ville dette.

Derfor ønsker jeg å ta opp dette i denne bloggen, og fortelle om min reise og ikke minst hvor stolt og hvor mye hijaben betyr for meg. Hijab har også vært ett hett tema i media og det florerer av ulike meninger om dette religiøse plagget. Det er også muligens mange der ute som er skeptiske til dette plagget og mange som kanskje er redd for hijaben også. Dette kan kanskje ha noe med at det skjer så mye i samfunnet for tiden, og at skepsisen og lite kunnskap gjør at mange har sine meninger om dette plagget. Men samtidig er Norge og det samfunnet her, så fantastisk og ikke minst åpen for at jeg kan bruke dette fritt. At det finnes religionsfrihet og at jeg kan bære dette plagget stolt. Vi lever i en mer globalisert verden, og et samfunn der ulike kulturer og tradisjoner er mer blandet i dag og setter sine preg. Det går for eksempel fint i dag å bære hijab og samtidig kunne utføre en fantastisk jobb i samfunnet, å være en viktig ressurs. Man kan bære hijab og gjøre alle mulige ting som alle andre. Slike tendenser ser man i det norske samfunnet der man ser hijab i alle mulige settinger, alt fra drosjesjåfører, bussjåfører, politikere, jurister, leger osv. Ja, listen er lang, noe som viser utviklingen og hvor fantastisk ulike særpreg hylles.

For meg handler hijaben om noe mer enn bare ett plagg. Det handler om noe som er større enn meg. Det handler om spiritualitet, men også disiplin. Det handler om å streve etter å bli et bedre menneske. Hijaben for meg er en påminnelse om å bruke hver eneste dag til å handle godt og utvikle meg til å bli en bedre versjon av meg selv. Den gir meg selvsikkerhet og viljestyrke. Jeg føler at jeg har lyktes i hverdagslivet takket være hijaben. At den har gitt meg så mye styrke. Min hijab har aldri stoppet meg fra å gjøre det jeg ønsker å gjøre. Det har aldri stoppet drømmene mine eller vært en hindring for meg, snarere så har hijaben gitt meg styrke til å gjøre alt jeg ønsker og vil. Den har hele tiden gitt meg motivasjon. Jeg bruker hijaben av fri vilje, jeg bærer den stolt og den gir meg hele tiden styrke til å jobbe hardt hele tiden og til å aldri gi opp. Den har gitt meg all frihet til å gjøre hva enn jeg vil. Den er min styrke.