24. november ble det publisert et leserinnlegg i Fredrikstad Blad(link til leserinnlegget finner du nederst på siden). Det tok meg litt tid å skjønne hva hovedbudskapet med dette leserinnlegget var, men det første som slo meg var at jeg var pliktig til å svare. Mest fordi debatten oppstod på grunn av artikkelen om meg og selve konkurransen som stod i Fredrikstad Blad tidligere i november. Det at jeg er en av deltakerne symboliserer også indirekte at jeg følger konkurransens verdier og det er nettopp disse verdiene og idealene som blir tatt negativt opp her.
For det første tror jeg vi kan fastslå en gang for alle at skjønnhet er så mangt og at det overhodet ikke finnes en fasit på hvem som er vakre og ikke. Indre skjønnhet og verdier er jo virkelig noe av det viktigste og flotteste et menneske kan ha–det ytre er jo kun et «skall» og en fasade.
Hvor personen bak innlegget har fått signalene om at man ikke kan ha et vinnende vesen med mindre man er over 168 cm og slank eller om det er en sammenheng mellom det å være over 168 cm, slank og intellektuell, vet jeg ikke helt. Jeg tror nok de fleste av oss vet at skjønnhet er totalt uavhengig av vekt, høyde eller andre ting–så en revurdering av synet på skjønnhet gjelder nok kun for noen få utvalgte som tydeligvis har misforstått noe underveis her.
Jeg kan opplyse om at jeg selv er 165 cm over havet, er omgitt av en helt normal kropp som viser idealvekt, i forhold til min beskjedne høyde. Dette betyr at jeg ikke er den typiske ”Miss Universe”-jenta med tanke på at jeg ikke tilfredsstiller de kravene og fordommene angående hvordan en slik utøver skal være, lest ut i fra leserinnlegget. Dette symboliserer igjen konkurransen og dens verdi. Hadde konkurransen kun vært basert på høyde, vekt og utseende, hadde nok ikke jeg sittet her i dag som en av deltakerne.
Bak fasaden av nyvasket hår og et sminket ansikt.
Som jeg sa i intervjuet og som jeg selv synes kom tydelig frem i artiklene om meg og min deltakelse i konkurransen i Fredrikstad Blad og Demokraten er at jeg er fullstendig klar over at mennesker kan ha et negativt syn når det gjelder det med skjønnhet- og missekonkurranser. Personlig syntes jeg ikke det er rart at mennesker har slike tanker og syn, fordi de kanskje ikke helt vet hva det innebærer?
Selvfølgelig har en skjønnhetskonkurranse fokus på skjønnhet, men den har fokus på mye annet også – det er det som er så fint! Man kommer ikke videre i systemet med bare en flott fasade, man må virkelig bevise at man kan jobbe og stå på både for seg selv og andre, representere og ikke minst snakke for og oppføre seg. Juryen som plukker ut deltakere består av artister og representanter fra næringslivet- ikke bare fotografer og skjønnhetseksperter. Vinneren skal være en flott representant for Norge!
Hva er det mennesker fra andre land forbinder Norge med? Er det missekonkurranser? Nei, absolutt ikke! Langrenn, håndball-jentene våre, den unike naturen og brunosten for å nevne noe og noen. Men hva er det første vi forbinder land som Venezuela med? Missekonkurranser. Altså, poenget mitt er at missekonkurranser er såpass fremmed for mange av oss nordmenn, noe som gjør at det er enkelt å ytre en negativ mening.
Terskelen for å stemple kandidatene for «blonde og dumme» er nok også lav, men jeg ser at det i leserinnlegget blir nevnt «flink pike syndromet» – så da har kanskje inntrykket blitt vridd til det isteden? Kriteriene for å gå videre i denne konkurransen er nok mer enn det ytre og det bør det også være. Man må forholde seg til høye etiske regler, bevise at man kan mer enn å være fin på bilder og at man har mer enn pudder mellom øra. Man jobber med oppdrag for næringslivet og lærer masse om markedsføring, reklame og oppdrag for øvrig. I tillegg må man lære seg å takle presse og ha «filter» for ting som blir skrevet om en på nettet. Det må indre styrke til for å ha «guts» nok til å blåse i janteloven, trosse noen spark på leggen av kjente og ukjente og gå for det man har lyst til.
Jeg er evig takknemlig for at jeg bor i Norge hvor vi har ytringsfrihet og kan si hva vi føler og tenker, men denne debatten blir en smule uviktig i disse dager hvor verden står
«i brann». Jeg gleder meg til å bruke tiden på å hjelpe på «min måte» gjennom frivillig arbeid og håper at JEG, en helt alminnelig 19 åring fra Fredrikstad, kan være en god rollemodell for andre ungjenter selv om jeg bare er 165 cm høy og har både feil og mangler.
Ellers vil jeg si tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått den siste tiden-det setter jeg virkelig pris på! Jeg gleder meg til alt det spennende som skjer fremover!
Her kan du lese leserinnlegget i Fredrikstad Blad:
