Vi ser folk dele det perfekte liv hver eneste dag. Bilder som ser feilfrie ut, smil som virker ekte og øyeblikk som ser helt problemfrie ut. Men hva skjer egentlig når vi begynner å tro at det er slik alle andre bak skjermen faktisk har det? Dette er mine tanker og press, sammenligning - og sannheten bak filteret.
Vi scrolle mer enn noen sinne. Og uten at vi alltid tenker over det, danner vi oss et bilde om hvordan vi burde leve, se ut og være. Det er alt for lett å glemme at det vi ser på en mobilskjerm, pc-skjerm eller en ipadskjerm bare er et lite glimt av sannheten, ofte den finpussede delen av sannheten. Et øyeblikk som er valgt ut, redigert og filtrert. For alt det vi ser på nett, er ikkke alltid slik sannheten bak filteret egentlig er...
Jeg har latt meg påvirke veldig av akkurat dette. Mer enn jeg kanskje tørr og innrømme. Det presset om å være pen nokk, interessant nokk og *riktig* nokk. Sammenligningen kom helt av seg selv, til slutt på ren automatikk. Og jo mer jeg sammenlignet meg med andre, jo mer mistet jeg tryggheten i meg selv.
Jeg gikk gjennom en periode der jeg ikke helt visste hvem jeg var og hva jeg egentlig var go for. Jeg prøvde og passe inn. Endret meg - både holdningsmessig, utseendemessig og personlighetsmessig. Jeg trode helt ærlig at jeg måtte bli som alle andre for å bli likt og for å passe inn. Den dag i dag angrer jeg på akkurat dette. For det er så mye mer ved meg enn jeg klarte å se da.
Det tok lang tid før jeg skjønte at det å være seg selv faktisk er mer enn godt nokk. At man ikke trenger å bli noen andre for å passe inn. At man ikke trenger å forandre seg for å bli likt. For det finnes mennesker der ute som ser deg for den du er - og som aksepterer deg akkurat slik du er.
Gjennom Miss Norway ønsker jeg å bruke stemmen min til å snakke mer om selvverd, spesielt blandt oss unge jenter. For skjønnhet handler ikke om likes, komentarer eller bekreftelser på sosiale medier. Det handler om hvordan vi snakker til oss selv når ingen andre hører, det å være snill med seg selv. Og tørre å være ekte, også når det føles sårbart og vanskelig.
Hvis dette innlegget kan få deg som leser til å stoppe opp og tenke at du er god nokk akkurat som du er - da har jeg mestret noe!
Så neste gang du sammenligner deg med det du ser på en skjerm, vil jeg at du spør deg selv: Hvem hadde jeg vært, hvis jeg sluttet å leve bak et filter - og bare lot meg være meg?
