Hei alle fine❤️

Nå skal jeg fortelle om hjertesaken min. Det har faktisk vært vanskelig å dele dette. Ikke fordi jeg ikke vil - men fordi det handler om noe jeg lenge har vært usikker på ved meg selv❤️‍⯑

Jeg har aldri vært den som hadde en stor venne flokk rundt meg. Aldri den som var midtpunktet i rommet. Aldri den som hadde telefonen full av meldinger av venner eller planer hver helg. Jeg har ofte stått litt på siden - observert, kjent på stemninger, lyttet mer enn jeg har snakket. 

Og i mange år trodde jeg at det betydde at det var noe feil med meg.

I en verden som hyller det utadvendte, det høylytte og det sosiale, er det lett å føle seg utilstrekkelig når man er stille. Når man trenger pauser. Når man blir sliten av for mye støy. Når man ikke alltid vet hva man skal si i store grupper. Når man heller vil ha en dyp samtale enn ti overfladiske. 

Jeg har ofte sett på andre og tenkt:

- Hvorfor er ikke jeg sånn?

- Hvorfor passer ikke jeg like naturlig inn 

- Hvorfor føles det som om alle andre har en "gjeng", mens jeg alltid må finne min plass på nytt?

Sosiale medier har ikke gjort det lettere. Bilder av store venninne gjenger, latter, fester, reiser - det ser så uanstrengt ut. Så perfekt. Og midt i alt det har jeg noen ganger sittet med følelsen av å være utenfor, selv når jeg egentlig ikke var der. 

Det er en ensom følelse - å tro at det er noe ved deg selv som ikke er "nok". 

Men etter hvert begynte jeg å forstå noe viktig. 

Det er ikke noe galt i å være introvert.

Det er ikke noe galt i å trenge alenetid for å hente seg inn 

Å være introvert betyr ikke at man er svak. Det betyr ofte at man er observant. Reflektert. Empatisk. At man lagger merke til detaljer andre overser. At man føler ting strekt. At man tenker før man snakker. 

Jeg har kanskje ikke alltid hatt en stor flokk med venner. Men jeg har hatt ekte relasjoner og har mennesker rundt meg som virkelig kjenner meg - ikke bare overflaten. 

Og det har lært meg noe viktig: 

Verdien din måles ikke i hvor mange mennekser som omgir deg. 

Den måles ikke i hvor sosial du fremstår på bilder. 

Den ligger i hvem du er når ingen ser 

Min hjertesak handler om nettopp dette - om å tørre å si at det ikke er noe galt i å ikke alltid føle at man passer inn. Om å skape rom for dem som står litt på siden, men som likevel har så mye å gi. 

For hvis du kjenner deg igjen i dette - hvis du også har kjent på den følelsen av å være "for stille" - så vil jeg at du skal vite en ting.. 

Det er ikke noe galt med deg. 

Du er ikke mindre verdifull fordi du ikke roper høyest. Du er ikke mindre viktig fordi du ikke alltid er midtpunktet. 

Noen av de sterkeste menneskene jeg vet om, er de som bærer mye inni seg. De som tenker dypt. De som kanskje tviler - men likevel fortsetter. 

Og kanskje handler det ikke om å bli mer utadvendt. Kanskje handler det om å bli mer trygg i den man allerede er. 

For meg har det alltid vært sånn

Og nå har jeg sluttet å se på det som en svakhet 

Nå ser jeg det som en del av min stryke♥

Ta vare på dere selv♥

⇓Gjerne følg meg på sosiale medier⇓

Instagram: https://www.instagram.com/sophie_iverine_?igsh=MWgwanYybTZ3OXNzNA%3D%3D&utm_source=qr

Tik Tok: https://www.tiktok.com/@sophisoffen?_r=1&_t=ZN-93V92xPRg8c

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

snap: sophieiverine 

♥♥♥