Fotograf: Vidar Helle

Litt om mine tanker omkring deltagelsen i Miss Norway 2016

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg meldte meg på Miss Norway. Du kan lese det her: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/sporsmal-og-svar.html

Jeg ble veldig glad når jeg fikk mail om at jeg hadde kommet videre på første uttaket i Miss Norway 2016. Samtidig var det litt skummelt fordi det var så ukjent, og ikke minst fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde fortalt til noen at jeg hadde meldt meg på. Jeg visste ikke hvilke reaksjoner jeg kom til å få, så jeg startet med å fortelle det til noen venner. Det ble godt mottatt, og jeg offentliggjorde det dermed på facebook. Det var utenfor min komfortsone å gjøre det fordi det ofte kan være vanskelig å ikke bry seg om hva andre tenker. Jeg bestemte meg likevel raskt for at jeg ikke skal la det være ett hinder! Jeg ble positivt overasket over at folk viste støtte, og det ga en god følelse. Stort sett har mennesker jeg har pratet med vært positive i forhold til min deltagelse, og jeg har fått mye støtte og oppmuntring. Dette setter jeg veldig stor pris på og det gjør hele prosessen lettere og gøyere. Til og med Miss Norway deltagerne (til tross for at vi i teorien er konkurrenter) har vært flinke til å gjensidig støttet hverandre gjennom prosessen, og det har vært en fin opplevelse å ta del i ett så positivt miljø :)

Til tross for positive tilbakemeldinger og støtte har jeg også møtt mennesker som er mer skeptiske, og jeg har fått kommentarer som; «Jeg skal innrømme at jeg har alle slags fordommer mot slike konkurranser», «Folk kommer til å dømme og baksnakke deg, det må du bare forvente». To ting går igjen; feiloppfatning av hva konkurransen innebærer, og fokus på hva alle andre tenker om det jeg gjør. I forhold til hva konkurransen innebærer har jeg alltid henvist til trappesystemet og forklart hvor mye arbeid som skal til for å nå fram i en slik konkurranse, at utseende er en del av det, men at det er så mye mer enn bare det. Jeg tenker også at en konkurranse som oppfordrer til veldedig arbeid, gjør noe riktig! Folk er veldig opptatt av hva andre tenker hele tiden. Uansett hva man gjør, så vil det alltid være noen som er mer skeptiske enn andre. Mange er redde for det ukjente, og det å gjøre noe litt utenom det vanlige. Ofte er det i frykt for hva andre mennesker kommer til å tenke om det, om de kommer til å baksnakke deg, dømme deg osv. Hvorfor skal vi bry oss om hva alle andre tenker? Blant kommentarene på statusen min var det en som skrev «Følg drømmene dine – det er ditt liv.» Jeg kunne ikke sagt det bedre selv :) Jeg skal gjøre det JEG vil og så får folk mene det de vil om det. Selvsagt setter jeg stor pris på at folk viser støtte og det gjør hele prosessen mye lettere for meg, men poenget er at det er ikke det som skal være avgjørende for hva jeg tørr og ikke tørr å gjøre. Jeg velger å omgi meg med de som støtter meg og som er positive til de valgene jeg tar. Jeg tar i mot konstruktiv kritikk, men ellers lar jeg resten gå sin gang. Gjør det DU vil og ikke vær redd for hva alle andre synes om det :)