Hei! Plutselig var semifinale-uttaket her! Tiden går jo alt for fort... men her er vi!! 

Jeg ville sagt at dette har vært en veldig spennede reise, og det har det absloutt vært!, men det er jo egentlig bare noen dager siden jeg fikk mail om at jeg var blitt med videre i Miss Norway 2026, så det føles fortsatt litt ut som om jeg står utenfor vinduet og titter inn.. Alt dette er litt skummelt og ukomfertabelt, slik de fleste nye ting er, men som det ble sagt under introkurset så skal Miss Norway helpe oss deltagere med å vokse og få utbytte av denne opplevelsen, uansett hvordan konkuranse resultatet vårt blir. Denne personlig utvikligen gjennom kunkuransen er noe jeg håper på og ser storartet frem til!! Gleder meg til alt konkuransen vil bringe og få muligheten til å bli kjent med alle de fine deltakerne<33

Foto: Diana Gordejeva

Sååå hvem er jeg?

Mitt navn er Ayu Kynbråten, jeg er 22 år gammel og kommer fra Nannestad. Jeg er halvt norsk og halvt indonesisk. Jeg ble født i Lørenskog og bodde der frem til første klasse, før vi flyttet til Nannestad, som ligger rett ved Gardermoen, og her har jeg bodd siden. 

Selv om jeg har bodd i Norge hele livet, sier jeg alltid at jeg også har vokst opp i Indonesia. Jeg har vært så heldig at vi har reist hjem dit hvert eneste år (bortsett fra under koronatiden selvfølgelig!), og blitt der i 2–3 måneder av gangen. Dette har absolutt spilt en enorm rolle i å forme meg som person og måten jeg ser verden på. Men det skal jeg komme tilbake til senere, når jeg skal fortelle dere mer om hva jeg brenner for:))

Jeg synes Nannestad er en utrolig fin plass å bo. Det er et lite og koselig sentrum, men med natur rett utenfor døra. Å gå på barneskole her betydde å leke i skogen i hvert eneste friminutt, konkurrere om å finne kuene ved å følge lyden av bjellene, og se etter elg og rådyr om vinteren. På ungdomsskolen dro jeg til Jessheim, og på videregående begynte jeg i Oslo. Av en eller annen grunn har jeg dratt lenger og lenger unna for hvert steg.. I det siste har jeg tenkt litt på hvordan livet mitt hadde vært om jeg bare ble i Nannestad frem til studiene, ikke at jeg angrer på valgene, bare lurer litt. Tenk om en ting som hadde vært annerledes var at jeg aldri endte opp med å søke på Miss Norway…

Nå tar jeg en bachelor i freds- og konfliktstudier, noe som er utrolig spennende og veldig givende! Jeg har lært så utrolig mye og fått en mye bedre forståelse for hvordan konflikter utvikler seg og hvilke teorier som ligger bak. Jeg har også fått en større forståelse for det internasjonale samfunnet og hvordan politikken fungerer, og hvordan alt henger sammen og påvirker oss.  Selv om man som enkeltperson kanskje sier at man ikke bryr seg om politikk, er man egentlig aldri helt urørt, og derfor mener jeg at det er utrolig viktig å søke kunnskap og bry seg.

Når vi er på temaet om å bry seg! Min hjertesak handler om barn, og særlig barn som vokser opp i konfliktområder. For meg er det utrolig viktig at barn får lov til å være barn, for hvem er vi egentlig foruten barndommen vår?

 På ungdomsskolen valgte jeg "Innsats for andre" som valgfag, og det handlet akkurat om det, å gjøre en innsats for andre. Vi planla og gjennomførte TV-aksjonen hvert år, solgte masse kaker og lefser vi hadde laget og vi samlet inn klær i samme slengen. Generellt så prøvde vi å hjelpe til med det vi kunne i lokalsamfunnet. Skolen hadde også et samarbeid med ulike suppekjøkken i Latvia, og i løpet av de tre årene dro jeg til Latvia tre ganger.

Der jobbet vi på suppekjøkkenet, holdt arrangementer og fikk møte lokalsamfunnet der. Vi lagde mat og spiste sammen, delte ut masse klær vi hadde fått samlet inn fra Norge og ga gaver til barna. Vi kjøpte også inn matkasser som skulle vare fra 2-4 uker og delte dem ut til flere husholdninger. Når vi besøkte familiene fikk vi bli litt kjent med hverandre og høre historiene deres. Det var utrolig fint å kjenne på at vi faktisk kunne gjøre en forskjell for disse familiene!

Jeg husker spesielt en gutt på 12 år som måtte pendle litt over to timer hver dag for å komme seg til basketballtrening. Bussene gikk ikke alltid, så ofte måtte han gå lange distanser. Han elsket å spille basket, og det var hans eneste mulighet. Tenk å måtte strebe så mye bare for å få drive med sport, bare for å ha noe som ligner en vanlig barndom for oss i Norge…

 Hver gang vi er i Indonesia inviterer vi barn som bor i fosterhjem hjem til oss, og vi tilbringer en hel dag sammen med dem. Vi snakker med barna og de som jobber ved fosterhjemmene, og lærer om historiene deres, hvem de er og selvfølgelig hva de drømmer om!

Vi har alltid med masse Freia sjokolade til Indonesia som vi deler ut og koser oss masse med. Vi kjøper også inn leker og klær til barna. Når de skal hjem igjen får de alltid med seg en liten godtepose med noe sjokolade og divs og små troll, som et lite lykketroll og en liten hilsen fra oss og Norge. Det er alltid så koselig og hjertevarmende å se hvor mye noe så enkelt som noe sjokolade kunne bety, og hvor mye et par nye sko eller en ny genser faktisk utgjør...

De siste årene har jeg også vært så heldig å ha hatt muligheten til å reise rundt til ulike barne- og videregående skoler for å lære bort litt engelsk og gi dem en litt annerledes engelsktime. Der har jeg for det meste fortalt om Norge, livet her, vinteren og snø!, min førstegangstjeneste og nordlyset! Noe som de synes er veldig spennende. Barna er alltid utrolig nysgjerrige og har spørsmål om absolutt alt! Noe som jeg synes er veldig gøy! Spesielt med barneskoleelevene så er det noe helt eget, det å snakke med dem og høre dem prøve, med hele sitt hjerte, å stille et spørsmål på engelsk er utrolig motiverende. Noen spørsmål har de skrevet ned på forhånd, mens de spørsmålene som ikke er skrevet ned må de tenke godt over, og de prøver om og om igjen for å få det sagt riktig, og mulig det tar litt tid, men de får det alltid til!

 Jeg tenker på disse barna hver gang jeg selv skal gjøre noe nytt. Jeg prøver å være like modig som dem, og gjøre ting selv om jeg synes det er litt skummelt, og må ta pauser underveis, og kanskje starte på nytt igjen. Det å ha hatt muligheten til å være en liten del av livet deres har betydd utrolig mye for meg, og jeg er veldig takknemlig for at jeg kan bidra til å utvide verdensbildet til disse barna og kanskje gjøre at barna tør å drømme litt større!

Derfor har jeg satt fokus på hvordan jeg kan bruke denne plattformen på best mulig måte frem mot finaleuttaket. Helt siden jeg var liten har det beste med missekonkurranser, for meg, alltid vært når de spiller av minifilmen og forteller om hva vinneren faktisk gjorde i løpet av året sitt som Miss XXX. Hvordan hun reiste rundt og jobbet med veldedighet, løftet viktige saker og møtte folk over alt i verden. Det har alltid inspirert meg! Dette er drømmen!

Jeg ønsker å engasjere meg enda mer i frivillig arbeid og fortsette å inspirere barn og løfte barns stemmer der jeg kan. For å oppnå dette så må jeg også jobbe med meg selv, bli mer selvsikker, mer motstandsvillig, og faktisk tørre å tørre. For drømmer oppnås ikke i komfortsoner… 

 <3 

Min bildeportefølje

Portrett

Cocktailkjole

Treningstøy





Alle bildene er tatt av beste Diana Gordejeva.
Og som dere ser hadde vi det litt ekstra gøy på slutten av shooten:DD

Video: https://youtube.com/shorts/2S-4K2aP-X8?si=d--S9Bjnf05uD3-T

Alt det jeg har fått oppleve i min barndom, og alle historiene jeg har fått høre, har vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag. Og jeg er utrolig takknemlig!

IG: Ayuzak03

<3